– Ukentlig kontaktes Forandringhuset av unge som søker hjelp, og vi kontaktes også av barnevernet som følger opp unge som trenger en helhetlig oppfølging for å komme ut av gjengmiljøet. Dette er miljø med stor bruk av vold og trusler, vi snakker med ungdom som frykter for eget liv og helse, og trusler om vold retter seg også mot familiemedlemmer og andre nære relasjoner, sier Øivind Mehl Landmark, virksomhetsleder i Forandringshuset.
Det siste året har KFUK-KFUM Forandringshuset kartlagt behovet for et nasjonalt avhopperprogram for unge som ønsker å bryte gjengkriminalitet eller andre destruktive miljø.
Organisasjonen har konkludert med at situasjonen til disse ungdommene er prekær da et stort antall unge ønsker å bryte med et liv preget av trusler og vold, med det finnes ikke et helhetlig tilbud i Norge for å støtte dem ut av miljøene. Forandringshuset har derfor sendt inn et innspill til revidert nasjonalbudsjett om å øremerke tre millioner til etablererne av et Exit-program for ungdommer som vil ut av kriminelle gjengmiljø.
– Det er på høy tid at disse ungdommene satses på og at de gis en reel sjanse til å få en ny start. Konsekvensen av å ikke hjelpe dem nå kan bli langt verre om de forblir i kriminelle miljø, sier Landmark.
[ Derfor vil KFUK-KFUM hjelpe eks-gjengmedlemmer ]
---
Exit-programmet
- Programmet baserer seg på modellen til Fryshuset Sverige, som har jobbet med å hjelpe ungdom ut av gjengkriminalitet i over 20 år.
- Exit-programmet har fokus på 1) at ungdommen er i sentrum, 2) at fagmiljøer koples på, og 3) at programmet har samarbeidsavtaler med det offentlige.
- Som innspill til revidert nasjonalbudsjett 2021 forslår KFUK-KFUM å øremerke tre millioner kroner til Exit-programmet.
---
Unge frykter for liv og helse
– Vi uroer oss for utviklingen av unge i kriminelle miljø, spesielt i Oslo, hvor graden av voldsbruk har økt betraktelig. Det siste året med nedstengning og restriksjoner har ført til en betydelig økning i rekruttering, hvor de mest sårbare og utsatte unge blir dratt inn i gjengmiljø, forklarer Landmark.
Han forteller at opplysningene kommer fra hva ungdommer selv forteller til organisasjonen og hva de blir fortalt fra samarbeidspartnere i førstelinja hos barnevernet og politiet.
Det uroer organisasjonslederen at ungdommene har såpass få tilbud fra det offentlige. Behovet for et helhetlig tilbud er stort, men tilbudene som finnes fra det offentlige er fragmenterte og lite samkjørte. Han sier det er bakgrunnen for at de nå vil få fart på Exit-programmet
[ Reportasje: – Ingen i gjengen besøker deg i fengsel ]
Hvor går pengene hen?
I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem på tirsdag i forrige uke, foreslår regjeringen å gi til sammen 20 millioner kroner til å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet fordelt på tre poster med ulike formål:
- 10 millioner kroner ekstra til politiet for å styrke den forebyggende innsatsen både i lokalmiljø og på nett.
- 5 millioner kroner til etablering av ungdomsteam i kriminalomsorgen som vil gi unge voksne i aldersgruppen 18 til 24 år en forsterket oppfølging og tilrettelegging.
- 5 millioner kroner ekstra til konfliktrådet for å øke kapasiteten blant deres ungdomskoordinatorer, samt styrke arbeidet med gjenopprettende prosess i slike saker.
KFUK-KFUM Forandringshuset har gjennomført et forprosjekt i perioden 2020-2021, og kartlagt den aktuelle situasjonen for mennesker som ønsker å gå ut av kriminelle gjenger. Det de fant ut var at hverken politi, barnevern, Nav eller kriminalomsorgen har et relevant tilbud til personer som vil ut av kriminelle og ekstremistiske miljø.
Til tross for at det bevilges penger til bekjempelse av problemstillinger knyttet til gjengkriminalitet, mener KFUK-KFUM Forandringshuset at pengene «forsvinner i systemet».
– I dag er det ingen systemer og tiltak som har som fokus å tilrettelegge for og veilede ungdommer som vil ut av kriminelle miljø. Det finnes ikke noen nasjonalt avhopperprogram. Da er det er opp til kommunene, og i Oslo bydelene, å koordinere slik at alle hensyn blir ivaretatt, sier Landmark, og forklarer:
– Å komme seg ut av et kriminelt gjengmiljø er en utrolig sammensatt prosess, og suksessraten for å bryte handler i stor grad om hvordan ungdommene blir møtt. De må oppleve å bli møtt som hele mennesker, og ikke kun ses som problemer. For å jobbe med deres underliggende behov og med endring over tid, er de helt avhengige av et støtteapparat som de har tillit til. Ofte er det flere temaer som henger sammen og som man må jobbe med over tid: Blant annet psykisk helse, økonomi, rusavhengighet og barnevernssituasjon.
Som innspill til revidert nasjonalbudsjett 2021 forslår KFUK-KFUM å øremerke tre millioner kroner til etablering av Exit-programmet.
[ Solberg lover kamp for rusreform: Sørger selv for at Høyre skjerper ruspolitikken ]
Dette er Exit
Gjennom forprosjektet så organisasjonen på om det er mulig for flere instanser i Norge å jobbe sammen for å skape et lignende program som allerede finnes i Sverige. Fryshuset i Sverige, som har jobbet med å hjelpe ungdom ut av gjengkriminalitet i over 20 år, er 40 prosent statsfinansiert.
– Vi har jobbet med blant annet barnevernet, politi og helsevesenet for å se om det er mulig å gjøre som i Sverige. Det vi ser er at det er veldig samstemt om at dette bør gjøres blant dem som står i første linje i slike problemstillinger, så det er utrolig frustrerende at myndighetene foreløpig ikke har klart å stille med økonomi til å komme i gang med dette, sier Landmark.
Landmark sier seg lei av brutte løfter fra politikere – på begge sider. Nå håper han å se handlingskraft fra myndighetene.
– Politikerne vi har møtt – fra alle partier på Stortinget – sier de ønsker seg et slikt tilbud for målgruppen, men når det kommer til å vedta noe for disse ungdommene, er det ingen som stemmer for. Vi vil tilby ungdommene dette, men det kan vi ikke gjøre uten en finansiering som strekker seg over tid.
JD: – Vi vurderer forslaget
«Regjeringen vil hindre at dagens barne- og ungdomskriminelle blir morgendagens gjengmedlemmer.» Det skriver statssekretær i Justisdepartementet Thor Kleppen Sættem (H) i en e-post til Vårt Land.
– Selv om barne- og ungdomskriminaliteten er lav i Norge, og de fleste ungdommer ikke begår lovbrudd, så er barn og unge i enkelte miljøer i flere byer i risikogruppen for å bli rekruttert til gjengmiljøer og mer alvorlig kriminalitet, sier han, og forklarer at det det som er bakgrunnen for forslaget de har lagt inn til revidert nasjonalbudsjett for 2021.
Sættem forteller at forslag om et tilbud som det KFUK-KFUM Forandringshuset foreslår er oppe til vurdering.
– Det kan være vanskelig å bryte ut av kriminelle gjengmiljøer. For å bryte ut, er det avgjørende at det aktuelle gjengmedlemmet opplever at det finnes muligheter for å etablere et nytt liv utenfor kriminaliteten. Et vellykket tilbakeføringsarbeid under straffegjennomføring er derfor avgjørende. Vi er nå i gang med å vurdere hvordan et slikt tilbud kan etableres, men det er for tidlig å konkludere, forteller Sættem.
