Høyre vraker mål om en prosent bistand

Lørdag kveld gikk Høyres landsmøte inn for å «redusere midlene som brukes til bistand, og erstatte dagens prosentmål for pengebruk med klare resultatmål for bistanden». Partiet foretar nå et linjeskifte.

Agder Høyre forsøkte å få landsmøtet med på å beholde dagens formulering: «Videreføre et høyt nivå på norsk bistand».

– Jeg er stolt over at Høyre leder en regjering som satt ny rekord i bistand i 2020. Verden trenger hjelp. Vi vil beholde dagens formulering, sa Torunn Ostad fra Agder Høyre i debatten.

Men forslaget tapte med overveldende margin. Bare 14 prosent av delegatene støttet det.

[ Berit Aalborg: «Den dagen Solberg forsvinner vil Høyre havne i en identitetskrise» ]

Utfordrer KrF, Venstre og Bistands-Norge

Dermed utfordrer Høyre ikke bare regjeringspartnere i KrF og Venstre. Også i hele Bistands-Norge har målet om at midlene til utviklingshjelp skal være på én prosent av BNI (bruttonasjonalinntekt) vært en viktig symbolsak og et viktig krav over tiår.

Vedtaket går også på tvers av bistandsforliket i Stortinget fra 2016: Da vedtok alle partiene – minus Høyre og Frp – at landet skal «avsette en prosent av BNI til bistand i de årlige budsjetter».

– Vi bør heller diskutere hvordan vi får best mulig effekt ut fra pengene enn å holde oss med et prosentmål, sa nestleder i Høyres programkomité, Henrik Asheim, til Vårt Land da først programutkast ble lagt fram i fjor.

Ulstein ga forslaget kaldt velkomst

KrFs utviklingsminister Dag Inge Ulstein gikk skarpt i rette med Høyres da forslagene til ny bistandspolitikk ble lansert i fjor.

– Det er synd at dette nå kan være holdningen i deler av Høyre. Man ser på bistanden til verdens fattige som en salderingspost for å finansiere skattelettelser. Det er trist, sa Ulstein til Vårt Land i september.

På spørsmål om hva signalet vil være hvis Høyre programfestet dette, svarte utviklingsministeren:

– Dagens bistandsmål blir ikke borte på vår vakt – og viser hvor viktig KrF er i samarbeidet. Men her er Høyre ikke på nett med folk. Partiet har ikke støtte i befolkningen. En Fafo-rapport i mai viste at åtte av ti støttet den humanitære og solidariske profilen på norsk bistand, sa Ulstein den gang.

Høyre vil prioritere klima og ta lederrolle om homofile

Også hva bistandspengene skal brukes på justeres i Høyres nye program. Hoveddelen skal gå til «klima, rene hav og jenters utdanning i utviklingsland». Satsing på jenters utdanning har vært en hjertesak for Erna Solberg i regjeringstiden.

Høyre programfester også at Norge skal «ta internasjonalt lederskap for å avkriminalisere homofili globalt». Norge bør føre en utenrikspolitikk «som fremmer trosfrihet, kvinners rettigheter, likestilling og LHBT+-personers rettigheter».

Investeringsfondet for utviklingsland, Norfund, skal fortsatt styrkes ved at kapitaltilførsel dit prioriteres.

Erstatter et omstridt mål med et annet

I all stillhet skrotet landsmøtet også det omstridte målet i dagens program om å rette en «større andel av innsatsen mot sårbare stater for å hindre krig, konflikt og ustabilitet».

Det har blitt tolket som et ønske om å bruke norske bistandsmidler til å hindre innvandring til Europa. Men i samme håndvending vedtok Høyres landsmøte å bruke bistandspenger til innvandringspolitiske formål på annet vis:

Høyre vil at Norge skal være «en pådriver for avtaler hvor mennesker med reelt beskyttelsesbehov får opphold i tredjeland, og benytte bistandsmidlene som et verktøy for å oppnå enighet eller inngå slike avtaler».

[ Høyre stemte ned partiledelsen: Sa ja til sterkøl i butikk ]

Skjerper kontrollen med bistanden

Høyre vil «opprettholde Norges posisjon som en viktig bidragsyter innen den globale utviklingspolitikken». Men pengebruken skal altså reduseres.

To fylkeslag ønsket å gå lenger og tallfeste at Høyre vil redusere bistanden til 0,7 prosent av BNI. Forslaget ble avvist av redaksjonskomiteen, som mente fremstøtet delvis ble ivaretatt av det Høyre til slutt vedtok.

Et samlet parti gikk også inn for å skjerpe kontrollregimet for bistanden:

• «En kritisk gjennomgang av norske utviklingsmidler for å sikre mer målbare resultater [...]».
• Alle prosjekter og -programmer skal fra dag én ha «et forventet sluttresultat og en avviklingsstrategi om resultatet ikke oppnås i en gitt tidsperiode»

[ Slik kan fremmede makter påvirke stortingsvalget i høst ]