Nyheter

Reporter på Gazastripen: – Det er ikke noe Eid her

KONTRASTER: Mens verdens muslimer feirer Eid, er palestinerne opptatt med å begrave sine døde. Samtidig kommer Israels forsvarsminister med en tordentale under den muslimske høytiden.

Et banner som viser Hamas-ledelse henger på en buegang etter muslimer har samlet seg i etterkant av Eid al-Fitr-bønnen ved Al-Aqsa-moskeen i gamlebyen i Jerusalem, torsdag 13. mai 2021.

– Det blir ingen id på dere, sier Israels forsvarsminister Benny Gantz.

Uttalelsene kommer i en video, publisert på en YouTube-kanal tilknyttet det israelske forsvarsdepartementet. Videoen er spesielt innspilt i forbindelse med muslimenes viktigste høytid, Eid.

Eid-al Fitr er en tredagers feiring etter fastemåneden ramadan. Muslimer i de palestinske selvstyreområdene feirer Eid, til tross de israelske luftangrepene denne uken. Samtidig samlet mange palestinere seg for å be Eid-bønnen torsdag, ved al-Aqsa-moskeen i Jerusalem.

Retired Israeli general Benny Gantz, one of the leaders of the Blue and White (Kahol Lavan) political alliance, speaks before supporters at the alliance headquarters in Tel Aviv on April 10, 2019. (Photo by GALI TIBBON / AFP)

– Gaza vil brenne

I Israel la forsvarsminister Benny Gantz skylden på Hamas, for palestinernes situasjon under Eid-feiringen.

– Hamas-ledere har ansvaret for at dere er fanget i hjemmene deres, istedenfor å forberede til høytiden. Dessverre opererer de fra sivile områder. Derfor vil skadene bli enorme. De ofrer dere for sine personlige interesser, sier Gantz.

I videoen er det en alvorlig Gantz som advarer.

– Hvis israelske borgere må sove på bomberom vil Gaza brenne, tordner Gantz.

En klovn sprayer barn med skum mens muslimer samles til Eid al-Fitr-bønnen ved  Al-Aqsa-moskeen i gamlebyen i Jerusalem, torsdag 13. mai 2021.

– Ikke noe Eid i Gaza

Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas, avlyste palestinernes Eid-feiring på tirsdag for å sørge de som har mistet livet sitt under angrepene, ifølge nyhetsbyrået WAFA. Unntaket var religiøse forpliktelser i forbindelse med Eid-al-Fitr.

– Det er ikke noe Eid her, sier al-Jazeera-journalist Sami Abu Salem, som er til stede på Gazastripen, til al-Jazeera .

Han sier videre at Gaza er opptatt med å begrave sine døde.

– Det er sorg istedenfor lykke. Gatene er tomme. Det er ingen besøk mellom mennesker, slektninger eller naboer, sier han.

Gaza er opptatt med å begrave sine døde.

—  Sami Abu Salem, journalist for Al-Jazeera
Et drept barn blir hentet ut av ruinene til et bolighus som ble angrepet av israelske kampfly i Beit Lahiya nord på Gazastripen torsdag. Foto: AP / NTB

– Eid Mubarak betyr å sørge over sine døde

En rekke steder i verden blir det meldt at muslimer feirer Eid i solidaritet med palestinerne. Også flere steder i Europa blir Eid-feiringen tematisert. Tidligere utenriksminister i Sverige Margot Wallström, har engasjert i et innlegg på Facebook.

– Jeg føler bunnløs sorg over det som skjer nå i Jerusalem, Gaza og flere steder i Israel. Eid Mubarak betyr for palestinerne i år, å sørge over sine døde – og sannsynligvis miste det som er igjen av håp om fredelig sameksistens, skriver Wallström.

Wallström var utenriksminister i Sverige i perioden i 2014–2019. I denne perioden skapte det furore da Sverige, som ett av få land, anerkjente Palestina som et land.

---

Opptrappingen mellom Israel og palestinerne

  • Konflikten mellom Israel og palestinerne er har eskalert siden april. Det startet med at israelsk politi sperret Damaskus-porten inn mot gamlebyen i det okkuperte Øst-Jerusalem.
  • 12. april skjedde en rekke sammenstøt mellom palestinske ungdommer og israelsk politi, før situasjonen tilspisset seg ytterligere da palestinere ble nektet tilgang til al-Aqsa-moskeen på grunn av koronaregler. De neste dagene ble ultraortodokse jøder i Jerusalem, ved flere anledninger angrepet av palestinere, mens ytterliggående jøder angrep palestinere.
  • Konflikten tilspisset seg ytterligere på grunn av Israels varslede utkastelse av flere palestinske familier i Sheikh Jarrah-nabolaget i Jerusalem. Husene skulle gå til jødiske bosettere, og israelsk høyesterett skulle komme med en avgjørelse mandag 10. mai. Avgjørelsen ble utsatt.
  • De voldelige sammenstøtene startet for fullt 6. mai, før det eskalerte videre 10. mai. Jødiske nasjonalister planla å marsjere gjennom den muslimske delen av gamlebyen i Øst-Jerusalem, for å feire okkupasjonen i 1967. Over 8.000 palestinere barrikaderte seg samme morgen inne i al-Aqsa-moskeen, og 330 palestinere ble skadd i sammenstøt med israelske sikkerhetsstyrker.
  • Etter sammenstøtene gikk Hamas ut mot Israel, og sa det ville få alvorlige følger om ikke sikkerhetsstyrkene ble trukket bort fra al-Aqsa-moskeen innen klokka 18 samme kveld. Da fristen utløp, avfyrte Hamas sju raketter mot Israel, men ingen av dem nådde byen.
  • Israel svarte med å angripe mål på Gazastripen, og Hamas og andre militante grupper på Gazastripen, trappet deretter opp rakettangrepene. Allerede mandag kveld ble det meldt om 24 drepte på Gazastripen, inkludert 9 barn.
  • Angrepene begge veier har fortsatt, og siden mandag 10. mai er til sammen 115 mennesker, inkludert 27 barn og 11 kvinner, drept i Gaza. 7 mennesker er blitt drept i Israel.
  • Opptrappingen av den israelsk-palestinske konflikten skjer samtidig med at begge parter opplever stor politisk uro. Israel har gjennomført fire valg på under to år, men heller ikke etter det siste valget i mars, har noen av partiene lykkes med å danne regjering. I Palestina har 85 år gamle Mahmoud Abbas styrt på overtid, siden perioden hans utløp i 2009. Nylig avlyste han valgene som skulle holdes i mai og juli, til protester fra Hamas.

Kilder: Vårt Land, NTB, TT, AFP, BBC.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter