Nyheter

Vil gjøre det straffbart å hjelpe fremmede makter: – Digitale trusler er kommet for å bli

PÅVIRKNING: Ti år i fengsel risikerer den som samarbeider med andre statsmakter om å påvirke norsk demokrati. Regjeringen lanserer ny lov for å kunne etterforske påvirkning utenfra.

Regjeringen vil gjøre det straffbart å samarbeide med utenlandsk etterretning for å påvirke valg og samfunnsdebatt. Sist uke varslet justisminister Monica Mæland i Vårt Land at et forslag til lovendring var like rundt hjørnet.

– Når noe ikke er straffbart, kan man verken forebygge eller straffeforfølge virksomheten. Vi må gi politiet og PST verktøyene de trenger som gjør dette ulovlig og straffbart, sier Mæland til Vårt Land.

Vårt Land har nylig beskrevet hvordan fremmede makter kan påvirke høstens stortingsvalg, og at både Politiets sikkerhetstjeneste (PST og Forsvarets etterretningstjeneste har advart mot slik påvirkning utenfra.

Ti år i fengsel

I dag er det nemlig ikke ulovlig å drive påvirkningsaksjoner på norsk jord. Mens sikkerhetstjenestene hos våre nordiske naboer kan forebygge og etterforske slike aksjoner, står PST uten lovhjemmel.

– Har Norge ligget bakpå her?

– Jeg er glad for at vi nå har et lovforslag. Vi har sett hen til den danske modellen fra 2019, og det er viktig at vi får dette på plass så fort som mulig, sier Monica Mæland.

Justis- og beredskapsdepartementet har nå sendt ut et høringsbrev for å endre loven og kriminalisere forsøk på påvirkning. De foreslår en strafferamme på tre års fengsel, og at de mest alvorlige lovbruddene kan straffes med inntil ti år.

– Anser du valgpåvirkning som en mindre trussel med denne loven i hånd?

– Nei, trusselen er like reell. Det viktige er at vi kan forebygge, etterforske og straffeforfølge, og ikke sitter stille og ser på at det skjer.

Digitale trusler er kommet for å bli, og vi må ha verktøy for å møte de på en skikkelig måte.

—  Justisminister Monica Mæland
Stortinget er blitt utsatt for dataangrep flere ganger.

– Kommet for å bli

Forbudet mot å bidra til valgpåvirkning er ikke knyttet til bestemte ytringer, men mot samarbeid med fremmed etterretningstjenester. Formålet med påvirkning kan rette seg mot konkrete beslutninger så vel som den allmenne meningsdannelsen.

– Digitale trusler er kommet for å bli, og vi må ha verktøy for å møte de på en skikkelig måte.

Blant verktøyene regjeringen vil legge i verktøykassa til PST, er en rekke skjulte tvangsmidler. Mæland trekker frem skjulte metoder som avlytting og dataavlesning, metoder PST allerede kan benytte. Den generelle begrunnelsen er at man i visse saker vil avdekke truslene så tidlig som mulig, og at «muligheten for å eliminere trusselen vil være viktigere enn å søke bevis».

– Hvordan skal personvernet bli tatt hensyn til?

– Domstoler tar avgjørelser knyttet til bruk av skjulte tvangsmidler. Politiet må ha funnet skjellig grunn til mistanke, og må overbevise domstolen, sier Mæland:

– Vi vet at denne type virksomhet foregår. Vi må ikke være naive, men må bruke verktøy som de som gjennomfører påvirkningsaksjoner gjør.

Tiltro til politiet

Russisk militær etterretning hacket Stortinget i fjor høst. I mars i år ble Stortinget igjen utsatt for hacking. Angrepet er ikke ferdig etterforsket, men Norges militære etterretningstjeneste mistenker blant annet Russland.

– Hvordan skal dere unngå å kaste mistanke mot noen som bare siterer et russisk nettsted?

– Jeg har full tiltro til at politiet og PST er i stand til å gjøre undersøkelser av hva som er straffbart. Det er ikke straffbart å ha meninger eller å øve påvirkning for å oppnå noe man ønsker. Det som er straffbart, er å samarbeide med fremmede makter.

– Høyst betimelig

Geir Hågen Karlsen jobber ved Forsvarets høgskole og er en av landets fremste fagfolk på utenlandsk påvirkning.

– Det å kriminalisere åpenbart samarbeid med fremmede makter for å undergrave vår viktigste demokratiske prosess, er høyst betimelig. Det ville nesten vært uansvarlig å ikke iverksette tiltak, sier han til Vårt Land.

Hågen Karlsen mener USA-valget i 2016 viste hva som kan skje, og påpeker at teknologisk og politisk utvikling de siste par årene har gjort trusselen større. Han bemerker at faren for påvirkning utenfra er svært alvorlig, og at det ikke bare dreier seg om forsøk på å påvirke et valgresultat.

– Det kan også bidra til sterk polarisering internt i Norge og svekke tilliten til demokratiet fordi man er usikker på om valget har vært forsøkt manipulert, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter