Nyheter

Kritisk til krav for «papirløse» etter engangsløsning: – For noen kan det stå om uker

ASYL: Regjeringen innfører en engangsløsning som gir oppholdstillatelse til enkelte lengeværende ureturnerbare asylsøkere, selv om de har fått avslag på på asylsøknad.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordningen gjelder de såkalte «papirløse» – for utlendinger som har fått avslag på asylsøknaden, men som innen 1. oktober vil ha oppholdt seg i Norge i over 16 år etter at asylsøknaden ble innlevert.

Man må også ha en samlet alder og oppholdstid på minst 65 år.

– Jeg er glad for at vi nå får på plass en løsning for denne gruppen. De er tallmessig få, men de er i en vanskelig situasjon. Det er likevel viktig å understreke at dette er en engangsløsning, og den vil ikke gjelde straffedømte, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.

Oppholdstid utenfor Norge trekkes fra i regnestykket, og utlendingen må ha bodd i Norge 1. januar 2019.

Midlertidig adgang

Man må selv be om å få saken sin vurdert etter engangsløsningen, som trer i kraft 1. juni. Siste frist for å søke er 1. desember.

– Dette er mennesker som av ulike grunner ikke kan returneres til hjemlandet, men som heller ikke har fått opphold i Norge som gir dem mulighet til å delta i samfunnet. Det å få livet sitt satt på vent i så lang tid, er krevende. Disse menneskene burde få en avklaring, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Løsningen er midlertidig, og den vil bli opphevet når de aktuelle sakene er ferdigbehandlet.

Avtalt i 2019

I Granavolden-plattformen fra 2019 heter det at regjeringen skal «legge til rette for en engangsløsning for eldre, ureturnerbare asylsøkere som har bodd lenger enn 16 år i Norge».

Det betyr at en person som er 47 år og har vært i Norge i 18 år, vil kunne søke om opphold. Det samme vil en person som er 35 år, men som har vært 30 år i landet.

– Absurd

Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim reagerer kraftig på regjeringens avgjørelse. Han mener Høyre har «hengitt seg til total ansvarsløshet for å gi KrF en symbolsk seier i innvandringspolitikken».

– Man har konstruert en gruppe slik at man kan gi 50 asylsøkere belønning for å ha brutt loven. Det er absurd, sier han.

– Gledelig

Biskop emeritus Tor B. Jørgensen skriver til Vårt Land på vegne av organisasjonen Mennesker i Limbo. Han sier det er gledelig at ordningen endelig er kommet på plass, men er kritisk til kriteriene.

Tor Berger Jørgensen, biskop emeritus

– Vi leser imidlertid forskriften og rundskrivet slik at det ikke gis rom for å inkludere dem som er tett opp til den fastsatte 16-års grensen for opphold i Norge. Dette kan komme til å gå på dager for enkelte.

Han sier at aldersangivelsen også er urimelig høy.

– Det blir noe bedre når en kan trekke fra årene en har vært i Norge hvis dette er 16 år eller mer. Men også her kan en komme inn i avgjørelser hvor marginene blir svært små. Vi ber om at det er utvist humant skjønn i slike vurderinger.

Jørgensen mener ordningen bør utvides på sikt, og for å omfatte flere enn de 50 det nå gjelder.

– Behandlingen av dem som av forskjellige grunner ikke kan returnere til sitt hjemland og er blitt værende «i limbo» i Norge, dreier seg om verdier vårt samfunn anser som helt fundamentale: medmenneskelighet og menneskeverd, avslutter han.

– Et skritt i riktig retning

Pål Nesse, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), sier til Vårt Land at han er fornøyd med at engangsløsningen er innført.

– Dette er veldig flott for de ca. 50 personene dette gjelder. Regjeringen skal ha honnør for å ha tatt et skritt i riktig retning, sier han.

Likevel syns han at regjeringen kunne vært rausere og omfattet flere. NOAS gir rettshjelp og veiledning i til asylsøkere.

Pål Nesse Noas

– Politikken står i veien for humane hensyn

Nesse mener ordningen bør bli rutine, ikke bare en engangsløsning.

– Det er viktig å finne bedre løsninger enn det som har vært tidligere.

Nesse mener det er de «innvandringsregulerende hensyn» som har styrt mye av politikken. Han tror at man er redd for å sende ut et signal om at de som «biter seg fast», får bli i Norge.

– Dette er veldig overdrevet. Politikken står i veien for rimelige og pragmatiske løsninger – og ikke minst for humane hensyn.

Mange grunner til at man ikke kan returneres

Hva kan være grunner til av man ikke kan returneres når man har fått avslag på asylsøknaden.

– For det første så kan det være at man er statsløs. En annen grunn kan for eksempel være at hjemlandet til personen ikke vil ta personen imot. Det kan være dokumentasjonskrav som gjør det vanskelig eller umulig for personen å slippe inn i landet. Det er også saker hvor noen har nektet å bli returnert fordi de mener at det er farlig for dem å vende tilbake og at Norge har feilvurdert situasjonen.

Nesse sier likevel at NOAS er klare på at dersom du har fått avslag på asylsøknaden din og du har muligheten til å returnere til ditt hjemland, så skal du returnere.

– Dette er hovedregelen, sier han.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter