Utlendingsmyndighetene har sagt nei til asyl i Norge. To rettsinstanser har også sagt nei. Nå skal Høyesterett vurdere om den afghanske familien skal bli trodd på at de har blitt kristne og trenger beskyttelse i Norge.
Tre advokater fører saken
Det er den erfarne asyladvokaten Arild Humlen som sammen med advokatene Kristin Veierød og Nadin Askeland Humlen fører saken for familien i Høyesterett.
Marius Stub fører saken for Regjeringsadvokaten.
«Høyesterett har bestemt at både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen knyttet til konverteringen i Norge skal prøves», skriver Humlen Advokater på sine nettsider.
Trosskifte i Høyesterett for første gang
Dette er første gang disse spørsmål rundt en konvertering vurderes av Høyesterett. Både NOAS og Den norske kirke har erklært partshjelp i saken. Det vil si at de medvirker til støtte for den afghanske familien i rettssaken.
Rettssaken startet tirsdag og varer til og med torsdag.
Familien kom til Norge og søkte asyl i 2015. Familien mener at de rømte fra tvangsekteskap. I Europa konverterte de til kristendommen og frykter de skal bli forfulgt hvis de vender tilbake til hjemlandet.
[ Kirkeasylfamilien på Hønefoss får saken sin behandlet i Høyesterett ]
Følger saken sammen med familien
Prost i Ringerike prosti Kristin Moen Saxegaard følger saken på nett sammen med familien i Hønefoss.
– Det er krevende for familien å høre andre trekke i tvil deres fortelling og deres tro. Samtidig er det håp i at høyesterett ønsket å behandle saken, forteller Saxegaard til Vårt Land.
Hun fer glad for at det denne gang er kommet tydelig fram at barnas kristne identitet har krav på oppmerksomhet og behandling, under rettsmøtet i Høyesterett.
– Det har ikke skjedd før. Jeg håper barnas rett til religionsfrihet også vil bli tatt inn i den endelige dommen, forteller hun.
– Vitneprovet mitt ble ikke regnet med
Hun har forståelse for at domstolen bør vurdere konverteringen.
– Siden dette er en konverteringssak, ligger det i kortene at domstolen må ta stilling til den enkeltes tro og religion. Det er vanskelig, men likevel viktig å finne kriterier som er relevante i en sak som handler om et personlig indre anliggende.
Hun mener at kriteriene må baseres på religionsfaglig kunnskap som ikke alene består av ytre refleksjon, men også evner å forstå hva troen innebærer for den som eier den.
– Jeg var vitne i konverteringsspørsmålet i lagmannsretten, men vitneprovet ble ikke regnet med i vesentlig grad. Prestene sitter med fagkunnskap, utdanning og arbeidserfaring i dette feltet. Det er nokså frustrerende å bli stilt helt på sidelinjen i dette spørsmålet, forteller hun.
Prestene sitter med fagkunnskap, utdanning og arbeidserfaring i dette feltet. Det er nokså frustrerende å bli stilt helt på sidelinjen i dette spørsmålet
— Prost i Ringerike prosti Kristin Moen Saxegaard
Har bodd i kirke siden 2018
Familien har bodd i Hønefoss kirke siden mars 2018. Det afghanske paret har fire barn og to av dem er født i Norge. De flyktet til Norge fra Afghanistan i 2015. Familien hevder at de rømte fra tvangsekteskap. I Europa konverterte de til kristendommen. De frykter at de skal bli forfulgt hvis de vender tilbake til hjemlandet.
I lagmannsretten førte familien flere vitner i spørsmålet om de har en troverdig konvertering til kristen tro.
– Familien hadde en rekke solide vitner med betydelig erfaring i å vurdere omvendelser til kristendom, både fra Vestlandet da de var der og fra Hønefoss kirke, sa familiens advokat Terje Einarsen ved Humlen advokater til Vårt Land i fjor.
Lagmannsretten: – Konverteringen er ikke reell
I september 2018 tapte familien saken i Borgarting lagmannsrett. Retten opprettholdt avslaget på deres asylsøknad.
[ UNE mener kirkeasylanter er løgnere, men i lagmannsretten følte konvertittene seg hørt ]
I lagmannsrettens vurdering av konverteringen heter det blant annet at flertallet av dommerne i saken ikke «finner familiens konvertering til kristendommen reell». De skriver at:
«Vurderingen av en søknad om asyl på grunnlag av en konvertering sur place reiser særlige troverdighetsspørsmål som krever en grundig og inngående undersøkelse av de konkrete omstendighetene rundt konverteringen. Som det fremgår ovenfor er det sentralt å vurdere motivasjonen for konverteringen, og i denne sammenhengen har tidspunktet for konverteringen og når den er påberopt i asylsaken betydning. Også her danner den generelle migrasjonsviljen i Afghanistan et bakteppe for vurderingen, og flertallet legger til grunn at de ankende parter er drevet av et sterkt ønske om å migrere og få opphold i Norge».
[ Hevder kirken var et bolighus, aksjonerte mot kirkeasylanter ]
Traumatiserende politiaksjon
Da familien var i kirkeasyl i forsamlingshuset til Betania på Fitjar i Hordaland, aksjonerte politiet og knuste vinduet på ytterdøra mens den afghanske familien lå og sov.
Flere reagerte på politiets framgangsmåte. Etter pågripelsen har vurderte helsepersonell foreldrene og barna som «sterkt traumatisert av hendelsen», ifølge pastor i menigheten Frank Håvik.
Senere laget Politiets utlendingsenhet hvordan politiet skal opptre mer skånsomt når de pågriper og uttransporterer enslige mindreårige asylsøkere og asylfamilier.
