Regjeringen gjør endringer for Utlendingsnemnda. – Ikke tilstrekkelige endringer, sier Pål Nesse i NOAS

– Min umiddelbare reaksjon er at dette er et godt og positivt skritt i riktig retning, men det er ikke tilstrekkelig, sier Pål Nesse, generalsekretær i NOAS.

Han understreker at konsekvensene er store for menneskene det gjelder. Derfor er det viktig at rettssikkerheten blir bedre ivaretatt.

– NOAS tar flere asylsaker til retten og får 60% av sakene omgjort. For oss tyder det på at rettssikkerheten ikke er godt nok ivaretatt før den havner i retten, sier Nesse.

Endringer for Utlendingsnemnda

Utlendingsnemnda (UNE) behandler klager på utlendingssaker. Blant endringene som regjeringen foreslår, er at mindreårige får flere rettigheter, og flere får forklare seg om egen sak.

– Dette vil styrke rettssikkerheten for dem som klager på vedtak, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) til NTB.

Regjeringspartiene ble allerede på Granavolden i januar 2018 enige om at noe burde gjøres med klageordningen for utlendingssaker, som ligger hos Utlendingsnemnda.

Nå er endringene klare og ble tirsdag sendt ut på høring.

Kort oppsummert åpnes det for mer innsyn i saksbehandlingen, flere rettigheter for mindreårige og at flere saker behandles ved at klageren får møte opp personlig.

Oppmøte i visse tilfeller

Det foreslås også at klager får møte opp personlig i nemnda ved ny behandling av saker hvor vedtaket er blitt kritisert av Sivilombudsmannen eller kjent ugyldig i en domstol.

I tillegg skal saker om utvisning som hovedregel behandles med personlig fremmøte hvis utlendingen tidligere har hatt norsk statsborgerskap som er tilbakekalt, og vedkommende har barn som bor i Norge.

Klageren vil også få rett til innsyn i deler av vurderingene og forberedelsene nemnda gjør i saken.

For øvrig vil mindreårige som får tilbud om saksforberedende samtale i en sak som behandles av Utlendingsnemnda, få tilbud om advokat i forbindelse med samtalen.

[ – UNE ønsker ikke å kneble debatten ]

Nei til særdomstol

Men det åpnes ikke for at alle som vil skal få muligheten til å møte personlig i nemnda.

– Noen ganger er faktum i saken veldig godt opplyst og konklusjonen innlysende. Da er det unødvendig med personlig fremmøte, sier justisministeren, som påpeker at alle har mulighet til å bringe saken inn for en domstol og få mulighet til å legge fram sin side av saken der.

Flere har også tatt til orde for å innføre en såkalt topartsprosess for saksbehandlingen, for eksempel ved at både de som klager og UDI, som har behandlet saken, møter opp for å argumentere for sin sak.

Dette sier regjeringen nei til.

– UNE skal fortsatt være et nøytralt forvaltningsorgan og ikke en særdomstol. Vi har domstoler som behandler utlendingssaker, og som gjør det på en trygg og god måte, sier Mæland.

Hun påpeker også at det ikke er noen balanse i forholdet mellom en klager og UDI, som har et stort apparat.

– Spørsmålet krever eventuelt en grundigere vurdering, og regjeringen vil komme tilbake til dette i en senere prosess, sier Mæland.

[ Ateisten Moradi får asyl: – Jeg kommer til å overleve ]

Ikke tilstrekkelig

Pål Nesse i NOAS sier at deres hovedinnvending er at departementet ikke ønsker å endre den generelle terskelen for behandling i nemnd.

– Vi mener det grunnleggende er flere saker det er tvil om, enn det UNE legger til grunn, sier Nesse.

Derfor mener NOAS at det bør være flere nemndsaker, altså at flere enn én person i UNE gjør vedtak i asylsaker.

– Vi er helt enige i at dersom det ikke er noen tvil, kan det gjøres på den måten, men det er mange saker det er langt større tvil enn det UNE legger til grunn.

Nesse tar til orde for at det bør være en topartsprosess i nemnd.

– UDI og den saken gjelder bør kunne møte samlet i UNE og diskutere og få komme med argumenter og motargumenter.

NOAS er likevel tilfreds med flere av forslagene, som at det gis ekstra rettshjelp i utvisningssaker der barn berøres.

Videre er organisasjonen glad for at det fremmes forslag om at flere skal få forklare seg muntlig.

– Vi er veldig opptatt av at den saken gjelder skal være tilstede og få forklare seg. I 94% av sakene får ikke den saken gjelder være det. Vi må huske at dette gjelder utlendinger, og at det ofte kan oppstå misforståelser og feil med tolk. Derfor bør de få være der og påpeke det selv.

[ Jorunn Lossius (KrF) om abort i valkampen: «Dette må veljarane forhalda seg til» ]

Melby og Ropstad: – Viktig

Spesielt KrF og Venstre har kjempet for endringer, og partilederne er fornøyde.

– Dette betyr blant annet at den som klager i en sak, får bedre forutsetninger til å forberede seg på hva saken handler om og imøtegå de argumentene som kommer opp. Det er viktig for rettssikkerheten, sier Venstre-leder Guri Melby til NTB.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad mener endringene er viktige for en god behandling av saker som berører barn.

– Antall timer med fritt rettsråd øker i saker hvor det er foreldrenes brudd på utlendingsloven som er grunnlag for utvisning. Og det gis rett til personlig fremmøte i saker hvor det er vesentlige interessemotsetninger mellom barn og foreldre, forklarer han.

Nesse mener derimot at enda mer kunne vært gjort.

– Venstre og KrF skal ha honnør for innsatsen på dette feltet og de skal være fornøyd med at dette går i riktig retning. Partiene har frontet dette helt siden 2014, og nå begynner de å få mer gjennomslag. Men vi mener likevel at de ikke går langt nok, sier Nesse.

Høringsrunde

Forslagene sendes nå på høring fram til 15. august.

– Nå skal forslagene på høring, hva vil NOAS spille inn?

– Vi kommer til å spille inn disse argumentene. Særlig vil det være viktig å få muligheten til å forklare seg muntlig, sier Nesse.