Nyheter

– De sosiale følgene av pandemien er det jeg er mest urolig for

KORONAKOMMISJONEN: Myndighetene må lage planer for hvordan sårbare barn og unge blir ivaretatt i framtidige kriser, understreker koronakommisjonen. Statsministeren lover flere tiltak for sårbare grupper i revidert budsjett.

Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland presenterte kommisjonens sluttrapport på en pressekonferanse på Statsministerens kontor i Oslo onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Sårbare barn og unge har vært særlig utsatt under koronapandemien, understreker koronakommisjonen i sin rapport. Flere viktige tjenester falt helt eller delvis bort våren 2020.

– Noen har forsøkt i noen grad å holde åpent, men det er klart at øynene og ørene for sårbare barn ikke på samme måte har vært til stede, sier Stener Kvinnsland, leder for koronakommisjonen.

I kommisjonens første rapport, Myndighetenes håndtering av koronapandemien, som han overleverte statsministeren onsdag, står det at «Myndighetene må utvikle planer for hvordan man skal sikre at sårbare barn og unge blir fanget opp og ivaretatt i framtidige kriser».

– Utsatte barn blir mer utsatt i en situasjon som denne. Der har vi statistikk i denne rapporten som viser at problemene for mange er blitt verre, sier Kvinnsland.

Det er dessverre sånn at når noe som dette skjer, er det de som i utgangspunktet er mest utsatt, som rammes mest.

—  Stener Kvinnsland, leder for koronakommisjonen

Bærer stor byrde

Kommisjonen trekker fram som en av hovedkonklusjonene at barn og unge bærer en stor byrde under pandemien og tiltakene. Hjemmeskole og digital undervisning kan gi mindre motivasjon og dårligere vilkår for læring.

«Det kan føre til frafall og gi varige konsekvenser for jobbmulighetene senere i livet», skriver kommisjonen.

– Dere skriver at noen av tiltakene som rammer barn og unge har kortsiktige negative virkninger. Hva kan vi vite om virkninger på sikt, og hvordan vil dere jobbe med dette videre?

– Det jeg vil kalle sosiale konsekvenser vil vi ha stor oppmerksomhet på også i det store arbeidet videre. Det er jeg ganske overbevist om, for det fortjener det. Det er kanskje det jeg er mest urolig for selv, fordi det er så gjennomgripende. Det er dessverre sånn at når noe som dette skjer, er det de som i utgangspunktet er mest utsatt, som rammes mest. Sånn er det gjerne. Det må man være oppmerksom på.

Kvinnsland er også bekymret for studenter i høyere utdanning, særlig førsteårsstudenter.

– Det er veldig viktig at man forsøker å kompensere for det disse gruppene har erfart. Jeg har undervist i høyere utdanning selv og er opptatt spesielt av førsteårsstudentene. Mange har fortalt at de reiste hjem, fordi de ikke fikk det til.

– Hva er viktig å gjøre for at dette ikke får langvarige konsekvenser for studentene?

– Jeg tror det handler om å forebygge for neste semester og se hva institusjonene med staten eller andres hjelp, kan gjøre. Det har vært mye diskusjon om at campus ikke trenger å stenges helt av. Da må man håndtere det slik at det er trygt. Jeg blir lei meg når jeg leser om folk som kommer fra et lite sted og skal på hybel i byen, og så blir sittende der et halvt år, og så orker de ikke mer og reiser hjem. Det er jo leit, sier Kvinnsland.

---

Tjenester stengte ned

  • Kommisjonen skriver at helsestasjoner, skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom ble helt eller delvis stengt under koronautbruddet våren 2020. På helsestasjoner for barn var det 90 prosent færre konsultasjoner for små barn i perioden 13. mars til 13. april 2020 sammenlignet med året før. To av tre skolehelsetjenester hadde redusert kapasitet. Mange helsestasjoner for ungdom var helt stengt.
  • Barnevernet var aldri helt stengt våren 2020, men kommisjonen finner flere tegn på at kvaliteten på tjenestene var svekket våren 2020. 84 prosent av barneverntjenestene har bare i liten eller noen grad greid å opprettholde tiltak i mars 2020. I april svarte én av fem barnevernstjenester at det var reduserte muligheter for å sikre en forsvarlig håndtering av akuttsaker, og omtrent halvparten av landets barneverntjenester rapporterte at de ansattes tilgjengelighet var redusert.
  • En spørreundersøkelse blant 13-16-åringer viser at mer enn hver tredje ungdom med en eller annen form for kontakt med barneverntjenestene fikk redusert eller ingen oppfølging av barneverntjenestene våren 2020.
  • Landsforeningen for barnevernsbarn fortalte på innspillsmøte til kommisjonen at barn på barnevernsinstitusjon opplevde strengere smittevernregler enn det som var nasjonalt, og at alt samvær ble avlyst.
  • Kommisjonen mener at bruken av helsetjenester for psykisk og annen helse tok seg opp nokså raskt etter at tiltakene ble lettet på. Men den understreker at mange sårbare barn har sammensatte problemer og behov for flere tjenester samtidig. Det krever godt samarbeid på tvers i hjelpeapparatet. Rund én av fire lærere i grunnskolen oppgir at tilgangen til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ble dårligere under pandemien. En tredel av skolelederne oppgir at de har opplevd problemer med å få veiledning fra PPT, barnevern og BUP.
  • Kommisjonen oppsummerer med at pandemien har ført til negative konsekvenser på kort sikt for en del barn og unge, og at dette bør følges opp, slik at de langsiktige konsekvensene blir så små som overhodet mulig.

---

Oslo 20210413. 
Statsminister Erna Solberg (H) etter en pressekonferanse om koronasituasjonen.
Foto: Torstein Bøe / NTB

Solberg: Klart barna bærer en belastning

Statsminister Erna Solberg sier til Vårt Land at regjeringen er helt enig i at barn og unge bærer en stor byrde.

– Barn har én barndom, og én skolegang. Det å være barn og være alene, og ikke kunne ha så mange venner betyr at selv om vi har gitt særlig de yngste barna større handlingsrom innenfor sine kohorter enn andre, er det klart de bærer en belastning, sier hun.

Solberg understreker at det blir viktige tema for regjeringen framover hvordan tette kunnskapshull på grunn av skolegang, og finne tiltak i møte med overgrep og psykiske problemer.

– De tingene og hvordan vi sammen skal finne veien ut av krisen, vil regjeringen komme tilbake med konkrete løp for knyttet til revidert nasjonalbudsjett, sier statsministeren.

Hun sier at regjeringen allerede har bevilget 2,8 milliarder kroner til tiltak som kan virke avbøtende for sårbare grupper. Kommunene har fått 500 millioner kroner som de kan søke støtte fra til å ha sommerskole for å fylle noen av kunnskapshullene i sommer. Regjeringen har også bevilget ekstra støtte til psykisk helsevern, og både lavterskeltilbud og tiltak som kan gjøre det lettere å få psykisk helsehjelp raskere med problemer som ikke betyr innleggelse.

Solberg viser også til utvalget som ledes av Mjøs som skal komme med forslag innen psykisk helse for både barn og unge.

Burde hold flere tilbud åpne

Tilbudene til utsatte barn kom ifølge Solberg på regjeringens radar en måneds tid ut i pandemien.

– Da så vi at mange kommuner stengte mange av tilbudene. Da var Kjell Ingolf Ropstad tidlig ute med beskjed til kommunesektoren via statsforvalterne om at vi ikke må stenge tjenester eller flytte mennesker fra tjenester til utsatte barn til andre oppgaver, fordi det er mange barn som trenger disse tjenestene.

– Er det noe du gjerne ville gjort annerledes, eller har belastningen for barn og unge vært vanskelig å unngå?

– En del av disse konsekvensene kom av at vi måtte stenge ned aktivitet. Det er en helt naturlig del av det vi måtte gjøre. Men vi burde kanskje tidligere bedt de oppfølgende tjenestene jobbe på en annen måte og ikke bare stenge ned. Kommunene må ikke ta helsesykepleiere for å drive smittesporing, selv om de er trent til smittesporing også. Da må vi sørge for at helsesykepleierne blir tilgjengelig på en annen måte, sier statsministeren.

Hun legger til at noen kommuner har løst dette strålende. Noen barnehager har vært rundt og hilst på barna hjemme og snakket med dem gjennom vinduet.

– Den kanskje viktigste erfaringen er at vi nok ikke burde ha stengt barnehager og småskoletrinnet slik vi gjorde i fjor vår, hvis vi tidligere hadde hatt trafikklyssystemet som tilpasser tiltakene mer etter smitte. Sluttvurderingen av dette tror jeg vi får først når vi er ferdig med denne siste perioden, for nå ser det ut som det er mer smitte i barnehager, sier Solberg.

– Har du et råd å gi til de som måtte gi seg på studiet i høst?

– Ja, det rådet er å komme tilbake og fullføre en utdanning. Har du ikke fullført videregående skole: Kom tilbake og fullfør videregående skole. Studenter som sluttet: Kom tilbake til universitetet etter hvert. Det blir åpnet. For det er viktig å ha en utdanning i bunnen. Men det er mulig å ta det gradvis. Og det er mulig å starte på nytt igjen.

Var ikke forberedt på tiltakene

Stener Kvinnsland sa i innledningen at myndighetene visste at en pandemi kunne komme, men likevel ikke var forberedt.

– Tror du at det var så vanskelig å forestille seg at det ville komme en pandemi at en ikke helt trodde på det?

– Ja, og nei. Hvis vi tenker på de siste 34 årene har det regelmessig dette skjedd smitteutbrudd, men det har ikke nødvendigvis blitt en global greie, bortsett fra i 2009 med svineinfluensa, som ble mildere i sin form. Men det er ikke det dette egentlig dreier seg om. Det dreier seg om at man forbereder seg, og det har man gjort for sykdomspåvirkningen, men ikke på det som skulle til for å beskytte oss mot sykdommen, nemlig smitteverntiltakene. Det er det som er kritikken, og vi mener den er berettiget også fordi lovverket vårt tydelig sier at den makten har myndighetene, og det har man visst om og hatt, sier Kvinnsland.

---

Koronakommisjonen

Kommisjonen fikk i oppdag å kartlegge alle relevante sider ved håndteringen av covid-19-pandemien, herunder:

  • Myndighetenes beredskap og planverk for pandemier både på nasjonalt og kommunalt nivå sett hen til tidligere pandemier og scenarioer
  • Berørte departementer og virksomheters forberedelser, håndtering og samarbeid, herunder ansvarsdeling og samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet
  • Iverksatte tiltak for å redusere smittespredning, bedre kapasiteten i helsetjenesten og behandle pasienter
  • Iverksatte tiltak i primærhelsetjenesten og tiltak, forberedelser og beredskap i kommunene for å ivareta beboere i heldøgns omsorg
  • Ansvarsdelingen og samarbeidet mellom statlig og kommunalt nivå
  • Kommunikasjon og informasjon til befolkningen, og befolkningens adferd og respons
  • Økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien og smittetiltakene
  • Hvordan de bredere, samfunnsmessige konsekvensene av pandemien ble håndtert og fulgt opp av myndighetene
  • Hvordan sentrale samfunnsfunksjoner, herunder de demokratiske, klarte å opprettholde sin funksjon, og om de rette funksjonene ble identifisert og ivaretatt

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter