Kommunene kan få 300 barnekoordinatorer

– Et samfunn med bruk for alle, som legger til rette for at ungene og familiene kan leve fullverdige liv. Det er målet, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Barne- og familieministeren snakker om Likeverdsreformen, en KrF-seier i regjeringsavtalen fra 2019. Løftet var å lette livet til familier med barn med spesielle behov. Målet var å gi barna lik mulighet til å utfolde seg som andre.

– Samfunnet må tilpasse seg deres situasjon, ikke omvendt, sier Ropstad.

Fredag passerer stortingsmeldingen om reformen statsråd. Vårt Land har fått en oppsummering – og et intervju med statsrådene som har en hånd på rattet.

Meldingen gjør opp status for arbeidet og staker ut kursen videre, forteller de. Har de levert og hvor går veien?

Slitne foreldre vs. «systemet»

En far eller mor som sliter seg ut i en jungel av rettigheter, skjemaer og instanser. Det er personen Ropstad, kunnskapsminister Guri Melby (V) og helseminister Bent Høie (H) vil hjelpe.

– De skal slippe å kjempe mot systemet. De skal vite hva de har krav på og få det på en enkel måte, sier Melby.

I dag må foreldre navigere et kronglete offentlig landskap, mener statsrådene. Tjenester snakker dårlig sammen, hjelp varierer mellom kommuner.

Vil gi rett til barnekoordinator

Regjeringens hovedsvar på problemene kom 12. mars. Proposisjonen har det velklingende navnet «Endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator)».

Den går inn for to hovedgrep:

• Lovfestet rett til barnekoordinator for foreldre til barn med alvorlig sykdom eller nedsatt funksjonsevne.
• Ryddesjau i lover for at tjenester skal jobbe på lag og tilbudet bli likere mellom kommuner.

– Kommunene får plikt til å oppnevne en barnekoordinator med myndighet til å koordinere tjenestene i kommunen, sier Bent Høie.

Lignende ordninger finnes alt, men skjøttes noe stemoderlig av kommuner, mener Høie. De nye koordinatorene for barn skal få større myndighet.

– De skal være tydelige på at dette er tjenestene familien og barnet skal få, sier Guri Melby.

Neppe penger før valget

Støtte fra opposisjonen må til for å få proposisjonen vedtatt. Regjeringen ligger dessuten an til å tape høstens valg.

– Løper dere fra regningen ved å skyve den til etter valget?

– Vi vil følge opp stortingsmeldingen i neste års budsjett og er godt i gang med prioriteringene der, svarer Ropstad.

Regjeringen anslår at kommunene må ansette 300-400 barnekoordinatorer. Alle med omfattende hjelpebehov skal få. Prislappen har blitt anslått til «et par hundre millioner», ifølge Ropstad.

Får refs for somling

To og et halvt år har gått siden vinteren 2019, da likeverdsreform ble varslet. Regjeringen har fått kritikk for å somle.

• Geir Lippestad i Sentrum etterlyste i høst tiltakene for familiene.
• Stortingsmelding om rettigheter til utviklingshemmede har blitt purret på.

– Vi har levert løpende. Handlingsplan for personer med funksjonsnedsettelse og pårørendestrategi kom i fjor, svarer Ropstad.

I årets budsjett kom 30 millioner til en lovet kontaktfamilieordning, som tilbyr vordende foreldre samtale med «foresatte til barn med samme diagnose».

KrF viser også til store styrkinger av antall tilrettelagte arbeidsplasser og reversering av pleiepengekutt i 2019. Nå er pleiepenger uten tidsbegrensning og uavhengig av diagnose.

Utredning forsinket av korona

Det andre store målet til reformen, var lik mulighet til «deltakelse og livsutfoldelse».

Da er brukerstyrt personlig assistent (BPA) et være eller ikke være for en del mennesker med funksjonshemming.

Retten til det lovfestet den blå regjeringen, Venstre og KrF rett etter maktskiftet i 2013. Nye BPA-grep er varslet i Likeverdsreformen:

• «En NOU for å sikre at ordningen fungerer etter hensikten, herunder utrede hvordan den kan utvides for å sikre deltagelse i fritidsaktiviteter».
• Omdefinere BPA-ordningen fra helseordning til «likestillingsverktøy».

Nå varsler Bent Høie at utredningen om BPA først kommer før jul. Utvalget, som startet høsten 2019, er forsinket fordi utvalgsmedlemmer, som selv har BPA, har har måttet isolere seg i koronatiden.

Unge må vente på å få være med på leken

Slik blir nye grep for like muligheter til å delta i samfunnsliv også forsinket. Det skal utvalget foreslå i NOU-en.

– En far skal kunne være med barna på trening, selv om han trenger hjelp. Barn skal få delta i fritidsaktiviteter. Utvalget skal foreslå hvordan, sier Høie.

Fortsatt melder brukere om at BPA ikke fungerer, utdyper Ropstad. Kommuner praktiserer ordningen ulikt.

– Vi er ikke i mål. BPA er avgjørende for å delta i arbeid og aktivitet på så lik linje med andre som mulig, sier han.

Kimen til problemet er at BPA blir sett på som en helsetjeneste, mener Høie. Da vurderer mange kommuner behovet til brukeren på samme måte som for en eldre person som trenger hjemmehjelp. Slik skal det ikke være, mener han.

– Derfor var det viktig å slå fast at dette skal være et likestillingsverktøy. Vi har egentlig sagt at ordningen bør ut av helselovgivningen, sier Høie.

[ Ellen Arnstad ber politikerne slutte å snakke om «sorteringssamfunn»  ]

Forventninger: Tilgang til skoler

Da reformen ble varslet, mente Norsk Handikapforbund at løftene var for vage. Men ny handlingsplan for universell utforming var det forventninger til. Den er forsinket, men varslet i år:

– Vi forutsetter at universell utforming av eksisterende skolebygg inngår. For mange barn tvinges bort fra nærskolen, sa NHF-leder Arne Lein til Handikapnytt i 2019.

Slik svarer kunnskapsminister Melby på det:

– Vi har en lang vei å gå på det. Vi må lage en plan, og så må det følge penger.

[ Norsk politiker gjør omstridte reiser for Russlands sak ]