Nyheter

Regjeringen vurderer å utvide helsehjelpen til ofre for menneskehandel

PAPIRLØSE: Regjeringen vil utrede om de skal utvide helsehjelpen til papirløse som er ofre for menneskehandel. På høy tid, mener Geir Jørgen Bekkevold (KrF) og Carl-Erik Grimstad (V).

– Disse menneskene lever kanskje de hardeste livene i Norge.

Ordene kommer fra stortingspolitiker Geir Jørgen Bekkevold (KrF), og han snakker om en særlig utsatt gruppe papirløse i Norge (Se faktaboks): De som er ofre for menneskehandel.

– De står uten rett til arbeid, skolegang, helsetjenester og økonomiske velferdsytelser. Dette er en gruppe som kan ha særlige behov for helsehjelp, spesielt i forhold til helsemessige konsekvenser som følge av prostitusjon eller andre overgrep, sier Bekkevold til Vårt Land.

Han står utenfor Stortinget sammen med kollega Carl-Erik Grimstad (V), som begge nettopp er ferdig med å debattere spørsmålet som ofre for menneskehandel. Debatten startet med en interpellasjon fra KrF-veteranen der han ba helseminister Bent Høie (H) om å gjøre livene til denne gruppen lettere.

Hvordan? Ved å spørre om regjeringen vil foreslå lov- eller forskriftsendringer som sikrer gruppen det de ikke har: Retten til nødvendig helsehjelp.

Ofre for menneskehandel er mennesker som ved hjelp av vold trusler eller misbruk av sårbar situasjonen blir utnyttet til blant annet prostitusjon, tvangsarbeid eller fjerning av sine organer.

Kjente ofre for menneskehandel i Norge har i hovedsak vært utenlandske statsborgere som har vært kort tid i Norge, mange uten lovlig opphold, og fra land utenfor EØS-området. Det betyr at ofre for menneskehandel i dag ofte ikke har rett til helsehjelp, utover det aller mest påkrevde, opplyser Helsedepartementet til Vårt Land.

---

Papirløse og ofre for menneskehandel

  • Papirløse migranter er mennesker uten gyldig oppholdstillatelse i Norge.
  • De fleste er asylsøkere som har fått endelig avslag på søknaden.
  • Gruppen består også av personer som ikke har papirer ved ankomst Norge, og personer som aldri har vært registrert hos myndighetene.
  • Flere er såkalte ureturnerbare; de kan ikke tvangsreturneres fra Norge fordi hjemlandene nekter å ta imot dem.
  • Har du vært offer for menneskehandel, kan du søke om å få en refleksjonsperiode, som er en oppholdstillatelse som varer i seks måneder. Dette vil i prinsippet gi rett på nødvendig helsehjelp.
  • Kilde: Vårt Land

---

Bekkevold: – De er redde

For å få rett til nødvendig helsehjelp i i Norge, må man ha lovlig opphold og i tillegg enten være bosatt i Norge, medlem av folketrygden eller omfattet av gjensidighetsavtale med andre land. Papirløse har ikke dette og må derfor betale for helsetjenester. Hvis de da tør å oppsøke helseklinikker.

– Det sier seg selv at det for en papirløs migrant er nesten umulig å betale kostnaden for helsetjenestene. I tillegg til redsel for å bli oppdaget og meldt til politiet, gjør dette at mange ikke kan eller våger å oppsøke hjelp, forklarer Bekkevold, og legger til:

– I tillegg praktiseres det i dag ulikt fra lege til lege hva som blir vurdert som akutt, og det kan derfor være tilfeldig hvem som blir hjulpet gjennom det primære helseapparatet.

– Får ikke ofre for menneskehandel retten på nødvendig helsehjelp med en gang de har blitt identifisert som et offer, Bekkevold og Grimstad?

– De har en viss rettslig status i dag, men vi har ønsket å gå mye lengre, sier Grimstad.

Helsedepartementet beskriver rettighetene og utfordringene til ofre for menneskehandel slik:

«Selv etter at de har fått innvilget en refleksjonsperiode på seks måneder, har mange ikke rett til nødvendig helsehjelp fra kommunen og spesialisthelsetjenesten, i det omfang som følger av såkalte “fulle rettigheter” til helsehjelp», opplyser departementet i en e-post til Vårt Land.

Regjeringen skal utrede

På Bekkevolds spørsmål, var Høie klar fra talerstolen: Regjeringen vil utrede om ofre for menneskehandel bør få retten til helsehjelp utvidet.

– Menneskehandel bryter grunnleggende menneskerettigheter og er grov kriminalitet som rammer ofrene svært hardt. De har ofte sammensatte helseproblemer og et stort behov for helsehjelp, både akutt og over tid, sier Høie til Vårt Land.

Det blir hans eget departement, Helse- og omsorgsdepartementet, som får ansvar for utredningsarbeidet i dialog med øvrige departementer.

Utredningen har røtter tilbake til Granavolden-plattformen. Der står det at regjeringen vil styrke arbeidet mot menneskehandel, intensivere arbeidet med straffeforfølgning av bakmenn og sikre et helhetlig tilbud til ofre som blir utsatt for menneskehandel.

Utredningen vil blant annet se på en av Bekkevolds hovedpoenger: spørsmålet om betaling for helsehjelpen.

– Vi er opptatt av at de ikke skal frykte for å sitte igjen med en stor regning, sier Bekkevold mens Grimstad nikker samtykkende.

– Hvorfor ikke alle papirløse?

– At Høyre har sagt seg villig til å se på å utvide denne gruppens helserettigheter er et stort steg i riktig retning, sier Grimstad.

– Hvorfor ikke utrede for alle papirløse?

– Den bekymringen forstår jeg. Både Venstre og KrF har tidligere tatt til orde for å gi utvidete rettigheter til alle papirløse mennesker i Norge, ikke bare de som er ofre for menneskehandel, men vi har ikke fått flertall for det, sier Bekkevold, og legger til:

– Men nå har vi ment det har vært viktig og særlig løfte fram denne gruppen i dag.

Grimstad supplerer:

– Ja, og dette er en stor dag for både Venstre og KrF. Nå håper vi bare at vi får med oss Høyre på dette.

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter