Nyheter

Ulstein: Straff dem som bruker sult som våpen

SULT: De som bruker sult som våpen må straffes. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein tar til orde for dette i Sikkerhetsrådet.

– Vi må få fram det store alvoret. Det er mye snakk om de systemene vi har for tidlig varsling, men det må også handles. Det er helt tydelig at sult brukes som våpen, og da må vi få på plass et enda tydeligere apparat for å adressere det, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til Vårt Land.

Torsdag ettermiddag møttes Sikkerhetsrådet for en åpen høring om sult. En av dem som holdt innlegg var Ulstein som i sitt innlegg tok til orde for sanksjoner mot aktører som bruker sult som våpen.

Ulstein viser til at man etter hvert har utviklet gode systemer for å «se» en hungersnød mens den er under utvikling. Systemet består blant annet av rapporter fra bakken og satellittbilder. Men det har liten effekt om det ikke også handles på bakgrunn av den informasjonen man har. Han trekker fram to dagsaktuelle eksempler der man ser hvordan aktører hindrer humanitær tilgang, som resulterer i sult: Jemen og Tigray-provinsen i Etiopia. I Tigray regner man med at tre millioner mennesker risikerer å sulte om det ikke gis full humanitær adgang. I Jemen har den seks år lange krigen alt ført til hungersnød.

– Jemen er et helvete på jord, men det er ikke engang definert som sultkatastrofe, sier Ulstein.

Tigray

Sult er en forbrytelse

Å straffe myndigheter og aktører som ikke gir humanitær adgang eller bevisst sulter ut en befolkning, vil være et paradigmeskifte i internasjonal politikk. Tidligere har statsledere og andre aktører risikert sanksjoner eller annen maktbruk ved grove krigsforbrytelser.

Selv om det å ikke gripe inn når folk sulter eller bevisst framprovosere sult har vært definert som en forbrytelse i flere tiår, har man ikke lagt makt bak. I 2018 vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 2417 som understreker at sult forårsaket av konflikt, er en krigsforbrytelse. Ulstein håper dagens høring fører til at man kan starte en diskusjon om bruk av makt mot sult, i Sikkerhetsrådet.

– Sanksjoner må bli tatt i bruk i mye større grad. Og de må komme tidligere. Man må kunne handle før sultkatastrofer utvikler seg. Vi har liksom vent oss til å se på det som skjer, sikkert fordi det oppleves så langt borte.


---

Sult som våpen

  • Resolusjon 2417 ble vedtatt av Sikkerhetsrådet i 2018 og omhandler sult brukt som våpen. Resolusjonen er tydelig på at det å framprovosere hungersnød eller hindre humanitær adgang i en slik situasjon, er en krigsforbrytelse.
  • De aller fleste sultkatastrofene de siste femti årene skyldes enten feilslått politikk, begrenset adgang i konfliktområder eller at man bevisst sulter ut en befolkning i krig. Eksempler på dette er sultkatastrofen i Etiopia i 1983-85 og gjentatt hungersnød i Sør-Sudan.
  • I 2020 var FN spesielt bekymret for fire situasjoner, en i Den demokratiske republikken Kongo, i Sør-Sudan, i Nordøst- Nigeria og Jemen. De siste månedene har alarmen gått over matvaresituasjonen i Tigray i Etiopia.

---

Krig mot sult

Rekordår med sult i verden

Ulstein er derfor glad for det initiativet som er tatt for å diskutere sult i Sikkerhetsrådet. Det kommer fra USAs nyutnevnte FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield, som bare har vært i jobben i tre uker. Thomas-Greenfield skriver i sin innkalling til høringen at verden står overfor et rekordår, aldri før har så mange opplevd en usikker matvaresituasjon grunnet konflikt. Utfordringen er både å få adgang til disse, og stoppe konfliktene som gjør en usikker situasjon til sult. Flere land støttet under høringen forslag om å bruke makt mot de som bevisst bruker sult som våpen, deriblant Storbritannia.

– Men er ikke det å gripe inni en slik situasjon, å blande seg i et lands indre anliggende?

– Når det ikke gis humanitær tilgang, slik det var inntil nylig i Tigray, er ikke det noe verden kan vende ryggen til. Vi snakker om en situasjon der nærmere tolv millioner opplever matvareusikkerhet i Etiopia, tre millioner av disse i Tigray. Det kan vi ikke stå å se på.


Les mer om mer disse temaene:

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter