Amnesty gikk i Kremls Navalnyj-garn

– Amnesty International er et offer for en vellykket påvirkningsoperasjon fra Kreml, sier Anton Shekhovtsov, forsker og ekspert på russisk politikk til Vårt Land.

– Dette er veldig uheldig, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge

Anton Shekhovtsov er ekspert på europeisk høyreekstremisme og forbindelse til Russland, han er opprinnelig ukrainer, men nå er han bosatt i Wien og har sin doktorgrad fra prestisjetunge University College London. Han forsker blant annet for Utrikespolitiska institutet i Stockholm og foreleser på Universitet i Wien.

Han mener Russlands propagandaapparat har lyktes i en operasjon der de først spredte gammel informasjon om Navalnyj for å påvirke hvordan folk i vesten ser på ham. Deretter økte de presset direkte mot Amnesty. Mer om dette senere.

Aleksej Navalnyj har blitt fratatt statusen som samvittighetsfange av Amnesty – etter først å ha fått den fra dem.

Navalnyj er den mest profilerte politiske motstanderen til Vladimir Putin, Russlands allmektige president.

Først samvittighetsfange

Navalnyj ble nylig dømt til å sone to og et halvt års fengselsstraff i en russisk fangeleir. Dommen fikk han etter å ha blitt pågrepet rett etter landing i Moskva. Han kom da fra Tyskland, hvor han oppholdt seg for å få behandling etter et drapsforsøk ved forgiftning. Han ble fengslet for å ha reist ut av landet mens han var på en prøveløslatelse.

Så fikk han altså statusen som samvittighetsfange.

«Samvittighetsfange» er Amnestys eget begrep, for en som ikke har utøvd eller oppfordret til vold eller hat, men som er fengslet på grunn av hvem de er eller hva de tror på.

[ Vårt Land-leder om Navalnyj-arrestasjon: Modig røst må ikke bli kneblet ]

---

Aleksej Navalnyj

• Russisk regimekritiker og blogger (44).
• 20. august i fjor ble han akutt syk på et passasjerfly fra Sibir til Moskva. To dager senere ble han evakuert til Berlin.
• Tester har vist at han ble forgiftet med nervegiften Novitsjok.
• 17. januar ble Navalnyj pågrepet da han vendte tilbake til Russland.
• Ble så dømt til å sone 2,5 år i en arbeidsleir for brudd på meldeplikten etter en betinget dom fra 2014. Dommen var basert på en svindelsak Navalnyj avviser som fabrikkert.

Kilde: NTB

---

... men så ikke samvittighetsfange

25. februar la Amnesty ut en melding på sine hjemmesider, der de trekker tilbake samvittighetsfange-statusen.

Grunnen: Navalnyjs tidligere uttalelser kan ha bidratt til å fremme diskriminering, vold eller fiendtlighet.

Det er i hovedsak snakk om gamle statuser på sosiale medier og videoer han har lagt ut. Tilsynelatende er det syv år siden Navalnyj sist sa noe som kan tolkes som hatefullt eller etno-nasjonalistisk, skriver Russland-kjenner Masha Gessen i tidsskriftet The New Yorker.

Men hvorfor kom alt det Navalnyj tidligere har sagt til overflaten akkurat nå?

– De fleste er enige om at Amnesty ble utsatt for en kampanje fra Russland, også Amnesty selv, skriver Julie Verhaar, konstituert generalsekretær i Amnesty International, i en twitter-melding. Men hun mener at det ikke påvirket deres beslutning om å fjerne samvittighetsfange-statusen.

Amnesty skrev i meldingen om Navalnyj at de må vurdere bevis som blir forelagt dem, selv om det kommer via Kreml. Verhaar skriver også at Amnesty skal gjennomføre en intern gransking for å finne ut av hva som gikk galt i samvittighetsfange-rotet.

[ Polske lhbt-aktivister frikjent for å «såre religiøse følelser» ]

Første påvirkning: Propaganda

Tilbake til Shekhovtsov og russisk påvirkning. Forskeren bygger sin analyse på observasjoner av hvordan han mener at Kreml har jobbet for å påvirke vestlig opinion tidligere.

Han nevner hvordan ukrainsk motstand mot den russiske invasjonen av Krim ble anklaget for å være fascistisk-lenende. Et annet er spredning av negativ informasjon om demonstrantene i Hviterussland etter fjorårets «valg» og påfølgende demonstrasjoner. Han mener også at en rekke aktivister i russisk samfunnsliv har blitt utsatt for lignende operasjoner.

Shekhovtsov mener påvirkningsoperasjonen kan deles i to operasjoner som pågår samtidig: Første del er informasjonsspredning. Andre del er å legge press på Amnesty direkte.

Målet med den første er å endre narrativet omkring Russland og Navalnyj, mener Shekhovtsov: Benekt at Kreml har noe med forgiftningen av Navalnyj å gjøre, samtidig som de forsøker å ødelegge Navalnyjs omdømme i vesten. Målet er å få vestlig opinion til å lure på hvem Navalnyj egentlig er og at han har verdier som strider med typisk vestlige verdier.

I Russland er etno-nasjonalistiske holdninger innenfor «mainstream», mener han. I Vesten er derimot den typen holdninger langt utenfor «mainstream», og målet er derfor å ødelegge vestlig sympati for en fiende av Moskva, mener Shekhovtsov.

To kanaler samtidig

Den første aksjonen gikk gjennom to kanaler, mener han. Navalnyjs gamle uttalelser ble publisert i Kreml-styrt media, som RT (tidligere Russia Today) og Sputnik. I tillegg fikk de representanter fra russisk «venstreside» til å spre et negativt budskap om Navalnyj, mener Shekhovtsov.

En måte venstreorienterte russere ble brukt på, ifølge Shekhovtsov, var å få inn negative uttalelser om Navalnyj i vestlige, venstreorienterte medier, også i en norsk avis.

Andre påvirkning: Press på Amnesty

Samtidig som Navalnyjs gamle uttalelser fikk bein å gå på, fikk Amnestys kontorer verden over identiske e-poster, skriver Russland-kjenner Masha Gessen i tidsskriftet The New Yorker.

Det var stort sett to spørsmål som ble stilt i e-postene: Om de visste om Navalnyjs omstridte uttalelser. Og om ikke Amnesty nå også måtte inkludere en rekke andre navn på listen over samvittighetsfanger, nå som Navalnyj var på listen. På den måten stilte de Amnesty til veggs om Navalnyjs status som samvittighetsfange.

Shekhovtsov tror e-postene i stor grad også var en koordinert aksjon, men at andre aktivister også kan ha hevet seg på, fordi de mener at Navalnyj ikke fortjente ha status som samvittighetsfange.

[ Flere nordmenn ber om boikott av Qatar-VM: – Nødvendig å fordømme, sier idrettsfilosof ]

Begynte å lekke

Godt ut i februar begynte nyheten om at Amnesty hadde trukket tilbake samvittighetsfange-statusen å sirkulere. Aaron Maté, journalist i det venstrevridde nettstedet The Grayzone, delte det som tilsynelatende så ut som en lekket e-post fra Amnesty, hvor Amnesty skriver at de går bort fra å kalle Navalnyj for en samvittighetsfange.

Den samme informasjonen lekket også fra andre steder. Etter noen dager gikk Amnesty ut og bekrefter at de hadde trukket tilbake statusen som samvittighetsfange.

– Kremls kampanje var da fullbyrdet, Amnesty ble fanget i sin egen definisjon, og hadde ikke noe annet valg enn å trekke tilbake samvittighetsfange-statusen, sier Shekhovtsov til Vårt Land.

Amnesty Norge: – Veldig uheldig

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge, gjentar budskapet fra Amnesty sentralt om at de ble utsatt for en påvirkningskampanje, men at også interne stemmer i Amnesty tidlig tok til orde for at Navalnyj burde miste samvittighetsfange-statusen.

I uttalelsen om Navalnyj skriver Amnesty at fengslingen av ham er politisk motivert, og at de fortsetter å jobbe for hans løslatelse, selv om han ikke lenger anses som en samvittighetsfange. Egenæs understreker at det arbeid foregår med uforminsket styrke.

– Hvorfor er mange år gamle uttalelser relevant for samvittighetsfange-statusen?

– Det er ikke slik at en uttalelse hefter ved deg for evig. Hvis han hadde trukket uttalelsene, så hadde de ikke hatt betydning. Men fordi det kan virke som han fortsatt står for dem, faller han utenfor definisjonen som samvittighetsfange.

Navalnyj har sittet i russisk fengsel siden påvirkningskampanjen startet, og har derfor ikke hatt mulighet til å si om han står for de gamle uttalelsene. Shekhovtsov påpeker at det ikke er noen form for fremmedfiendtlighet eller andre hatefulle ytringer i Navalnyjs presidentvalg-program fra 2018.

– Kan man si at russerne utnyttet at Amnesty gjorde en feil?

– Det kan man godt si. Det er vår definisjon som har gjort at de som arbeider med dette hos oss, kom fram til at de må endre statusen, sier Egenæs.

– Er dette flaut?

– Ja, det er veldig uheldig. Derfor må vi gå nøye gjennom hvordan samvittighetsfange-beslutningene tas. Dette har avslørt at det ikke har vært gode nok rutiner for de beslutningene.

Amnesty fortjener støtte

Shekhovtsov mener at Amnesty fortjener støtte nå, og forteller at han ser at flere har gitt uttrykk for at de vil boikotte organisasjonen. Det mener han er feil.

– Ja, de har gjort en stor feil. Men de er uansett en utrolig viktig institusjon, sier han.

Amnesty hjelper tusenvis av fanger verden over, forteller han. Selv om tilliten til Amnesty fått seg en smekk blant menneskerettighetsforkjempere i Russland, er de fortsatt en veldig viktig organisasjon, mener Shekhovtsov.

– Hvis støtten kuttes, vil det kun gjøre påvirkningsaksjonen enda mer vellykket, sier han.

[ Islam Net-leder sier han er imot finansiering fra totalitære regimer, men fridde til Saudi-donorer i fjor ]