Nyheter

Mener den store norske oljevirksomheten i Angola har vært dysset ned

HØRING: Angola-forsker Aslak Orre sa til Stortinget at norsk offentlighet har fått vite svært lite om hva som har foregått i Angola, og at Equinor ikke har ønsket oppmerksomhet om det. – Jeg skulle ønske vi hadde bedre kontrollmekanismer den gangen, sier tidligere konsernsjef Helge Lund.

Da Stortinget fredag morgen startet kontrollhøring om Equinors virksomhet i Angola og hvordan dette har vært fulgt opp av Olje- og energidepartementet, var seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt (CMI), Aslak Orre, først ut.

Orre trakk opp bakteppet i tre punkter:

  • Equinor har tjent enorme summer i Angola. Minst 100 milliarder kroner. Derfor trengs det åpenhet om virksomheten.
  • Angola har mislyktes i å få til utvikling under oljeboomen. Landet har mer behov for omstilling enn å få bygget det mye omtalte forskningssenteret som Equinor har betalt penger til, men som ikke ser ut til å bli noe av.
  • Norsk engasjement i Angola har vært langvarig og stort. I tiåret fra 2007 til 2017 tilsvarte norsk oljeproduksjon i Angola 10-12 prosent av Equinors utvinning på norsk sokkel, men selskapet har aldri fortalt hva inntjeningen egentlig har vært.

Korrupsjon var integrert

Forskeren fikk flere spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om hva Equinor visste eller burde visst om korrupsjonsrisikoen i Angola.

– Equinor burde vært klar over det, og det tror selskapet var, svarte Orre.

Han fortalte at korrupsjon var en integrert del av det politiske og økonomiske systemet i Angola.

Orre mener at det Equinor kunne gjort da de viktigste avtalene ble inngått i 2011, var å gå sammen med de andre selskapene som inngikk avtaler om oljeutvinning i Angola, og politiske myndigheter i andre land for å forbedre forholdene for oljeutvinning i Angola. Selskapene kunne også sagt samlet at de ikke ville godta å betale signaturbonuser og betale inn til sosiale fond.

– På den måten kunne det vært mulig å påvirke angolanske myndigheter i mye sterkere grad, sa Orre.

Det er utenkelig at et bistandsprosjekt kunne brukt 420 millioner kroner til et forskningssenter som ikke ble bygget.

—  Aslak Orre, seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt

Mye strengere krav i bistanden

Stortingsrepresentant Freddy Andre Øvstgård (SV) spurte hvordan Orre vurderer kravene som stilles til rapportering til norske selskaper i utlandet sammenlignet med kravene til norsk bistand.

– Mitt inntrykk er at det er mye sterkere fokus på bistandspenger enn oljevirksomhet i utlandet. Det er utenkelig at et bistandsprosjekt kunne brukt 420 millioner kroner til et forskningssenter som ikke ble bygget, sa Orre.

Lukket og utilgjengelig

Stortingsrepresentant Ulf Leirstein spurte hvor offentlig kjent det burde vært hvor stort det norske engasjementet i Angola var.

– Det burde ha vært mye mer offentlig oppmerksomhet rundt den gigantiske norske oljevirksomheten i Angola, men det er et nokså utilgjengelig og lukket land, sa Orre.

Equinor-ledere: – Åpenhet er viktig

Konsernsjef i daværende Statoil fra 2004 til 2014, Helge Lund, sa at han tok over i etterkant av korrupsjonssaken Statoil var involvert i i Iran og at antikorrupsjon og åpenhet var viktige temaer, og at man diskuterte etiske dilemmaer.

– Det er viktig å ha gode systemer og tydelige regler, men aller viktigst er holdninger og verdier og hva toppledelsen signaliserer om dette, sa Lund.

Han sa til komiteen at Statoil i hans tid var mer åpen om regnskaper enn de fleste selskaper i oljebransjen på den tiden.

Dag Terje Andersen spurte om Lund angrer på at selskapet i 2011 besluttet å betale signaturbonuser og sosiale bidrag i Angola.

– Vi gjorde grundige undersøkelser. Det har vært positive endringer knyttet til åpenhet og rapportering i samfunnet siden. Jeg skulle ønske vi hadde bedre kontroll- og oppfølgingsmekanismer den gangen, sa Lund.

– Kunne vært tydeligere

Eldar Sætre som var konsernsjef fra 2014 til 2020 sa at det hadde vært stor grad av åpenhet om Angola i dialogen med Olje- og energidepartementet. Stortingsrepresentant Nils Bjørke (Sp) viste til at Finanstilsynet i 2014 ga Equinor en tydelig anbefaling om å rapportere bedre fordelt på hvilke landområder selskapet var involvert, blant annet USA.

– I 2020 informerte ikke Equinor om tapet i USA på 220 milliarder kroner i USA før det ble omtalt i media. Det er vel ikke akkurat å satse på åpenhet? spurte Bjørke.

Lund svarte at anbefalingen fra Finanstilsynet var en anbefaling, ikke et pålegg, og at den ble grundig vurdert.

– Vi så på hva våre konkurrenter og hva vi hadde anledning og gjorde en helhetsvurdering, og valgte å fortsette den praksisen vi hadde. Den var korrekt regnskapsmessig, svarte Lund.

Sætre understreket at underskuddet fra virksomheten i USA var nevnt i en fotnote langt bak i regnskapene fra 2017.

– Dette kunne kanskje vært tydeligere i rapporteringen vår, sa Sætre.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist på nyhetsavdelingen i Vårt Land og jobber særlig med klima, bærekraft og politikk.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter