Da Stortinget fredag morgen startet kontrollhøring om Equinors virksomhet i Angola og hvordan dette har vært fulgt opp av Olje- og energidepartementet, var seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt (CMI), Aslak Orre, først ut.
Orre trakk opp bakteppet i tre punkter:
- Equinor har tjent enorme summer i Angola. Minst 100 milliarder kroner. Derfor trengs det åpenhet om virksomheten.
- Angola har mislyktes i å få til utvikling under oljeboomen. Landet har mer behov for omstilling enn å få bygget det mye omtalte forskningssenteret som Equinor har betalt penger til, men som ikke ser ut til å bli noe av.
- Norsk engasjement i Angola har vært langvarig og stort. I tiåret fra 2007 til 2017 tilsvarte norsk oljeproduksjon i Angola 10-12 prosent av Equinors utvinning på norsk sokkel, men selskapet har aldri fortalt hva inntjeningen egentlig har vært.
Korrupsjon var integrert
Forskeren fikk flere spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om hva Equinor visste eller burde visst om korrupsjonsrisikoen i Angola.
– Equinor burde vært klar over det, og det tror selskapet var, svarte Orre.
Han fortalte at korrupsjon var en integrert del av det politiske og økonomiske systemet i Angola.
Orre mener at det Equinor kunne gjort da de viktigste avtalene ble inngått i 2011, var å gå sammen med de andre selskapene som inngikk avtaler om oljeutvinning i Angola, og politiske myndigheter i andre land for å forbedre forholdene for oljeutvinning i Angola. Selskapene kunne også sagt samlet at de ikke ville godta å betale signaturbonuser og betale inn til sosiale fond.
– På den måten kunne det vært mulig å påvirke angolanske myndigheter i mye sterkere grad, sa Orre.
Det er utenkelig at et bistandsprosjekt kunne brukt 420 millioner kroner til et forskningssenter som ikke ble bygget.
— Aslak Orre, seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt
Mye strengere krav i bistanden
Stortingsrepresentant Freddy Andre Øvstgård (SV) spurte hvordan Orre vurderer kravene som stilles til rapportering til norske selskaper i utlandet sammenlignet med kravene til norsk bistand.
– Mitt inntrykk er at det er mye sterkere fokus på bistandspenger enn oljevirksomhet i utlandet. Det er utenkelig at et bistandsprosjekt kunne brukt 420 millioner kroner til et forskningssenter som ikke ble bygget, sa Orre.
[ Equinor kan ha tjent 100 milliarder kroner i korrupsjonsherjede Angola ]
Lukket og utilgjengelig
Stortingsrepresentant Ulf Leirstein spurte hvor offentlig kjent det burde vært hvor stort det norske engasjementet i Angola var.
– Det burde ha vært mye mer offentlig oppmerksomhet rundt den gigantiske norske oljevirksomheten i Angola, men det er et nokså utilgjengelig og lukket land, sa Orre.
Equinor-ledere: – Åpenhet er viktig
Konsernsjef i daværende Statoil fra 2004 til 2014, Helge Lund, sa at han tok over i etterkant av korrupsjonssaken Statoil var involvert i i Iran og at antikorrupsjon og åpenhet var viktige temaer, og at man diskuterte etiske dilemmaer.
– Det er viktig å ha gode systemer og tydelige regler, men aller viktigst er holdninger og verdier og hva toppledelsen signaliserer om dette, sa Lund.
Han sa til komiteen at Statoil i hans tid var mer åpen om regnskaper enn de fleste selskaper i oljebransjen på den tiden.
Dag Terje Andersen spurte om Lund angrer på at selskapet i 2011 besluttet å betale signaturbonuser og sosiale bidrag i Angola.
– Vi gjorde grundige undersøkelser. Det har vært positive endringer knyttet til åpenhet og rapportering i samfunnet siden. Jeg skulle ønske vi hadde bedre kontroll- og oppfølgingsmekanismer den gangen, sa Lund.
[ Staten putter oljemilliardar inn i diktatur i Angola ]
– Kunne vært tydeligere
Eldar Sætre som var konsernsjef fra 2014 til 2020 sa at det hadde vært stor grad av åpenhet om Angola i dialogen med Olje- og energidepartementet. Stortingsrepresentant Nils Bjørke (Sp) viste til at Finanstilsynet i 2014 ga Equinor en tydelig anbefaling om å rapportere bedre fordelt på hvilke landområder selskapet var involvert, blant annet USA.
– I 2020 informerte ikke Equinor om tapet i USA på 220 milliarder kroner i USA før det ble omtalt i media. Det er vel ikke akkurat å satse på åpenhet? spurte Bjørke.
Lund svarte at anbefalingen fra Finanstilsynet var en anbefaling, ikke et pålegg, og at den ble grundig vurdert.
– Vi så på hva våre konkurrenter og hva vi hadde anledning og gjorde en helhetsvurdering, og valgte å fortsette den praksisen vi hadde. Den var korrekt regnskapsmessig, svarte Lund.
Sætre understreket at underskuddet fra virksomheten i USA var nevnt i en fotnote langt bak i regnskapene fra 2017.
– Dette kunne kanskje vært tydeligere i rapporteringen vår, sa Sætre.
