Bibelen er gjemt, men Gud er ikke glemt

– Min overgriper var en kristen mann med Bibelen i hånda, og i neste øyeblikk forgrep han seg på meg.

Marte Hove Øverland (53) forteller at hun var fem år da en slektning begynte å forgripe seg på henne. Første gangen det skjedde, visste hun at det var feil. Men hun klarte ikke å finne ordene til å forklare det til noen voksne, forteller hun.

Nå har hun funnet ordene, og skrevet dem ned i boka Jenta som ble stille. I den forteller hun om overgrep som varte fram til hun var 16 år, hvordan det rokket ved troen hennes, og hvordan troen til slutt løftet henne opp igjen. Boka ble utgitt forrige uke.

– Jeg håper boka kan være til hjelp for andre som har opplevd overgrep, sier Øverland.

[ Vårt Land: Overgrep skjer i alle typer miljøer ]

«Gud, hvor var du hen?»

Hun kaller det et dobbeltovergrep. Øverland sier at det at hennes overgriper var en uttalt kristen mann, ble en ekstra dimensjon i overgrepet mot henne.

– Det var et dobbeltovergrep med tanke på at jeg selv er kristen. Det har gått utover troa mi, men jeg har klart å beholde den, og det er veldig viktig for meg, sier hun.

– Hvordan har opplevelsene påvirket troa di?

– En del av meg har tenkt: «Gud, hvor var du hen? Hvorfor grep du ikke inn?» Jeg lurte på om jeg ikke var verdifull nok, og sånn sett ble selvbildet mitt brutt ned av troa mi. Men det nytter ikke å tenke sånn, for vi kommer ikke unna at det finnes ondskap i verden.

Det var på Modum Bad at Øverland fikk satt ord på traumene sine og forbindelsen til troa si. Modum Bad behandler blant annet angst, depresjon og traumer, og har et eget institutt for sjelesorg.

– Dersom pasienten har en tro som betyr noe for dem, på godt og vondt, er det viktig å gi rom for å snakke om og utforske dette i terapien, sier Lene Hallsteinsen, psykoterapeut ved poliklinikken på Modum Bad.

[ – Kan det være noe med journalistene som gjør at trossamfunn ikke vil uttale seg i kritiske dokumentarer? ]

Gjemte sin ektemanns bibel

En av veiene til Øverland mot å få kontroll over sitt liv igjen, begynte med en ukonvensjonell beskjed fra en sykehusprest på Modum Bad.

– Presten sa at jeg burde legge vekk Bibelen hvis det var en stor trigger for meg, forklarer Øverland.

Hun la den derfor bort. Men etter hvert har Øverland innsett at det ikke er fullt så mye Bibelen, som dens farge, som er en trigger for henne. Hun forbandt nemlig svarte bibler med overgrepene.

– Jeg har i stedet kjøpt hverdagsbibelen, som er mintgrønn. Det kan høres rart ut, men å skifte farge på Bibelen har hjulpet meg.

– Hva skjer med deg når du ser en svart bibel?

– Det går greit nå. Men mannen min, som jobber i kirka, fikk en stor svart bibel en gang. Den gjemte jeg vekk og den får han ikke igjen. Så nå har han en blå bibel, mens jeg har en grønn.

[ USAs første president valgte den nærmeste bibelen han fant. Disse har presidentene sverget på siden ]

Tro og traume hånd i hånd

Modum Bad har gjennom årene tatt imot mange pasienter som har hatt en sterk gudstro. Både terapeuter og sjelesørgere har hørt historier om tro som kilde til angst, fortvilelse og motløshet.

– For mennesker som tror, kan det være nærmest umulig å holde troen utenfor det som skjer i livet, og de vil reagere forskjellig. Tror de på en dømmende gud, eller tror de på en gud som redder dem fra alt vondt?

– Hvordan kan troa hjelpe en overgrepsutsatt?

– Å føle seg verdifull og elsket av en omsorgsfull Gud, uansett hvilke erfaringer man bærer på, kan være viktig for å redusere skammen og leve videre som et oppreist menneske, svarer Hallsteinsen, og legger til:

– Motsatt kan noen oppleve sinne over at Gud ikke reddet dem fra det vonde som skjedde, og det kan være vanskelig å fortsette å tro dersom de ikke får hjelp til å arbeide med og nyansere gudsbildet sitt.

– Hvilke problemer får en hvis tro blandes med overgrep?

– Å bli utsatt for seksuelle overgrep og krenkelser i en kirkelig eller religiøs sammenheng, kan gi alvorlige tillitsproblemer både til Gud og mennesker. Noen vil, forståelig nok, forlate troen og ta avstand til kirken, mens andre vil fortsette å søke støtte i troen og det kristne fellesskapet.

[ Unnskyldte overgrep fra kirkens menn ]

Mener kirken må snakke om overgrep

Den første gangen Øverland stod fram med sin historie offentlig, var i Kristiansand domkirke, på Messe for verdighet, en årlig gudstjeneste med fokus på vold og seksuelle overgrep.

Blant tilskuerne var domkirkeprest og støttespiller Aud Sunde Smemo.

– Vi som var liturger gråt. Med å fortelle sin historie ga hun stemme til mange stemmeløse mennesker. Hun tok hull på stillheten, tabuet og skammen, forteller Smemo.

Domkirkepresten mener kirka har et ansvar for å ta opp tabubelagte temaer i kirkerommet.

– Det verste kirka kan gjøre er å fortie slikt. Det vet jeg fra Marte og mange andre som har opplevd vold og seksuelle overgrep. Å fortie vil kun forsterke ofrenes opplevelse av skam og skyld – at de har vært med på noe unevnelig, forklarer Smemo.

– Burde flere fortelle sin historie offentlig?

– Jeg tenker ikke at alle skal fortelle sin historie offentlig, men jeg ønsker at ingen skal bære sin historie alene. Jeg tror Martes bok kan bidra til at flere overgrepsutsatte får mot til å sette ord på hva de har opplevd, og til å søke hjelp. Slik at det ikke bare handler om å overleve, men faktisk å leve.

[ Sokneprest er glad for at Bispemøtet sier nei til at mannlige prester kan reservere seg mot samarbeid ]

– Hvem hadde jeg vært?

Øverland har klart å beholde troa si opp gjennom årene.

– Min «lille bibel» ble bildet av fotspor i sanden – at Jesus går ved siden av meg og bærer meg gjennom de vanskeligste tidene. Jeg føler jeg har blitt båret gjennom alt jeg har vært gjennom, sier Øverland, som sier hun også har stilt et viktig spørsmål til seg selv:

– Hvem hadde jeg vært hvis ikke jeg hadde opplevd dette? Jeg har blitt fortalt av min far at jeg var ei livlig jente før overgrepene startet. Da overgrepene tok til ble jeg stille, jeg gjemte meg i meg selv. I voksen alder har jeg reflektert over hvordan den blide jenta ville blitt uten overgrepene.

– Ender tankene på at du mest sannsynlig hadde vært en annen person?

– Av og til så sier man at man ikke ville vært det foruten. Jeg ville veldig gjerne vært foruten overgrepene, men jeg vet jo at motgang gjør deg sterkere, og så handler det om hva du gjør med det du har opplevd. Jeg har bestemt meg for å ikke la bitterheten ta overhånd, sier Øverland.

– Står Gud ved siden av deg?

– Fremdeles. Han bærer meg fremdeles.

I 2017 politianmeldte Marte Hove Øverland overgrepene hun forteller om. Saken ble henlagt fordi «mistenktes eventuelle straffansvar er foreldet». Slektningen var allerede da død. Vårt Land har vært i kontakt med hans gjenlevende familie om saken. De ønsker ikke kommentere Øverlands opplevelser.

---

Jenta som ble stille

• Forfatter: Marte Hove Øverland
• Forlegger: John Terje Ruenes
• Utgiver: Vennesla Bokhandel AS

---