– Før var den eneste sjansen du hadde når politiet kom, å stikke av

Det er formiddag på Tøyen, og ved lunsjtilbudet Fyrlyset til Frelsesarmeen i Urtegata, møter Vårt Land Øyvind Pettersen. Han går på metadon i dag, men har mange år bak seg som rusbruker. Han vet godt hva som er i gjære og har fått med seg hva forslaget til rusreform innebærer.

– Jeg har fått med meg at du skal kunne «ha på deg» uten å få bot eller fengselsstraff for det. Det skal de rett og slett godta.

– Hva tenker du om det?

– Jeg tror det kommer til å ta litt tid før det blir gjennomført på ordentlig. Jeg tror snuten henger litt igjen, men jeg tror det kommer til å bli bedre forhold for mange.

Regjeringens rusreform

Fredag la regjeringen frem forslaget til ny rusrefrom. Besittelse og bruk av mindre mengder narkotika skal ikke straffeforfølges, men folk som blir tatt med ulovlige rusmidler pliktes heller til å møte opp for en kommunal rådgivende enhet.

– Rusavhengige skal ikke lenger straffes, nå skal de få hjelp, sa kunnskapsminister Guri Melby under pressekonferansen.

Rusreformen bygger på en utredningen til Rusreformutvalget, som har foreslått at Norge avkriminaliserer bruk, kjøp, besittelse og oppbevaring av mindre mengder narkotika – og erstatter straff med obligatorisk oppfølging.

I forslaget til regjeringen vil det fortsatt være ulovlig med bruk og besittelse av narkotika, men mindre mengder til eget bruk skal altså ikke lenger straffes.

Regjeringen har i tillegg valgt å legge terskelverdiene for hvor mye man kan være i besittelse av betydelig lavere enn hva utvalget foreslo. Årsaken er at de vil ta høyde for at rusmisbrukerne kan ha høyere doser til eget bruk enn de terskelverdiene tilsier.

Innhogg i økonomien

Pettersen selv har mange ganger i sitt liv som rusavhengig fått bøter for å bære med seg brukerdoser. Dette er en av endringene som er foreslått nå. Brukerdoser på inntil 2 gram til eget bruk for de mest vanlige – heroin, kokain og amfetamin blir straffefritt. For cannabis og sopp er straffri terskelverdi inntil henholdvis 10 gram og 20 gram.

– Å få en bot på 8-10.000 kroner når du går på minstesats på trygd, river godt. Jeg får 15.000 utbetalt i måneden og det skal rekke til alt.

– Kan du si litt om hvilke bøter du har fått?

– For drugs, oppbevaring og besittelse.

– Hva tenker du om at dette blir det slutt på?

– Det blir digg. Du slipper å løpe, liksom. Når du så politiet, var det å stikke av den eneste sjansen du hadde, hvis ikke fikk du 10.000 kroner i bot. Nå har jeg protese, så jeg kan ikke løpe lenger.

– Har du et budskap til politikere som skal bestemme dette?

– Jeg håper bare dette går igjennom.

Kritisk til forslaget – bekymret for ungdommen

Flere organisasjoner som jobber med rusavhengige er kristiske til regjerings forlag om ny rusreform. De mener det er viktig at tilgjengeligheten av rusmidler holdes nede i samfunnet, fordi økt tilgjengelighet vil føre til økt bruk.

– Hele problemstillingen snus på hodet: Problemet er ikke alltid konsekvensene av å bli tatt med rusmidler – for det kan også få mennesker til å komme på rett kjøl. Utfordringene og problemstillingene er hvor skadelig selve rusmiddelet er. Dette forslaget virker veldig tilfeldig, lite gjennomtenkt og alt for eksperimentelt, sier Marte Yri Evensen, daglig leder i Stiftelsen KRAFT (Kristent RehabiliteringsArbeid og Forebyggende Tiltak).

Organisasjonene frykter forslaget blant annet kan føre til at flere unge vil komme til å prøve ut narkotiske stoffer fordi det vil bli for tilfeldig oppfølging og ikke tydelige nok konsekvenser.

– Reformen fjerner noen av tersklene for ungdom å si nei til å bruke narkotika, og det er vi bekymret for. Vi ser at de som jobber tettest med unge med begynnende rusproblemer mener at det å møte bare én gang hos en ruskonsulent er altfor lite for å få til motivasjon for endring, sier Pernille Huseby, general sekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.

Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleieforbund, er redd reformen vil ramme skeivt i tillegg.

– Regjeringens foreslåtte reform vil fungere best for de som kommer fra ressurssterke familier, mens vi trolig vil få færre muligheter til å hjelpe de som sliter og har vanskelige familieforhold. Det er dem som trenger oss mest, sier Swang.

Dette forslaget virker veldig tilfeldig, lite gjennomtenkt og alt for eksperimentelt.

—  Marte Yri Evensen, daglig leder i Stiftelsen KRAFT

Bedre behandling først

– For at en rusreform skal fungere må det også legges til rette for en bedre tilbud for rusavhengige. Mange rapporterer til oss at får de tilbud om LAR (legemiddelassistert rehabilitering), når de ønsker å bli rusfrie og vil ha behandling i en døgninstitusjon. Flere har rapportert at de opplever seg presset inni LAR til tross for at de vil ha hjelp til å bli rusfri, sier Evensen.

LAR er en behandling for rusavhengighet hvor vanedannende legemidler i en bestemt dose inngår.

Poenget til Evensen er at reformen går for langt i å være liberal fordi den åpner opp for et «frislipp» av rusmidler, og fjerner straffen for store mengder rusmidler for andre. Hun mener dagens lovverk bedre kan hjelpe rusmisbrukere og straffe de som driver ulovlig gjennom påtaledirektiv og alternative straffesanksjoner, som behandling.

Evensen forteller at flere av brukere KRAFT har vært i kontakt med har sagt at det var nettopp mulighet for behandling på institusjon fremfor fengsel som reddet de, og som gjorde at de kom på rett kurs i livet.

– Vi er redd at denne reformen kommer til å øke bruk og skade mer enn den vil hjelpe – på alle nivåer. Det må være god hjelp for de tyngste rusavhengige, og konsekvenser for de som selger og oppbevarer rus, sier Evensen.