Nyheter

Rapporter: Eritrea brenner nødhjelpsbygninger i Tigray

ETIOPIA: Flyktninghjelpen har rapporter om at eritreiske styrker brenner bygninger i flyktningleire og tar flyktninger fra hjemlandet til fange.

Flere bygninger som har vært brukt til å gi «grunnleggende nødhjelp» til flyktninger i Tigray-regionen i Etiopia er ødelagt, melder Flyktninghjelpen.

I tillegg til organisasjonens bygg, er en skole og en helseklinikk også ødelagt og brent ned til grunnen i flyktningleirene Hitsaats og Shimelba i løpet av de siste ukene. Det viser disse satellittbildene fra området. Nå ber organisasjonen etiopiske myndigheter og giverland om å etterforske ødeleggelsene.

20.000 forsvunnet i alle retninger

Flyktningleirene Hitsaats og Shimelba huset over 25.000 eritreiske flyktninger.

– Hvor har det blitt av disse?

– Ærlig talt, så vet vi ikke. Vi vet at 3.000 av dem har blitt omplassert i sør av Tigray, transportert dit av regjeringen. De fleste, altså rundt 20.000, har trolig dratt videre selv, i ulike retninger. Lederen for FNs flyktningkommissær i området sier at det trolig er til steder som er vanskelig å nå. Dette er et kjempeproblem, sier Jeremy Taylor, rådgiver på Flyktninghjelpens kontor i Nairobi, Kenya.

– Hvem er disse flyktningene?

– Dette er eritreere som har flyktet fra politisk undertrykkelse og tvungen militærtjeneste i hjemlandet. De har søkt asyl i Etiopia og er registrert av UNHCR, så vi vet hvem de er og hvor mange de er.

Brent av eritreiske styrker

– Hva har skjedd med Flyktninghjelpens medarbeidere?

– Vi mistet kontakt med dem tidlig i konflikten, og de fleste har dratt til Tigray-hovedstaden Mekele og til en annen by i regionen. De fleste har dratt fra leirene før de ble brent, og leirene har vært tomme siden desember.

Ifølge Jan Egeland, Flyktninghjelpens generalsekretær, er leirene satt fyr på og plyndret av væpnede menn. Jeremy Taylor har fått ubekreftede meldinger om at dette er eritreiske styrker.

Han bekrefter dermed rapporter som forteller at soldater fra Eritrea har slått seg sammen med Etiopias hær i kampen mot TPLF, Tigray People’s Liberation Front. Både Eritrea og Etiopia benekter at de er i regionen, ifølge Taylor.

To tidligere fiender har slik fått en felles fiende i TPLF i den nye konflikten.

Historier om at eritreisk hær tar eritreiske flyktninger

– Hva skjer når eritreiske styrker møter flyktninger fra Eritrea inne i Etiopia?

– Det er et problem. Noen flyktninger skal være tatt av militære fra hjemlandet. Det hører vi fra folk som har kommet ut av området, sier Jeremy Taylor.

Konflikten i Tigray har nå vart i tre måneder. Når store deler av hæren er flyttet til Tigray, rapporteres det om vold og massakre andre steder i landet – mot både tigrayere og andre etiopere.

– Det er en frykt for at hele Etiopia kan bli ustabilt, lenge. De som feirer seieren mot TPFL feirer kanskje for tidlig, sier Jeremy Taylor.

---

Dette er Tigray-konflikten

Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) kom til makten i Etiopia da den daværende militærjuntaen og diktatoren Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991.

TPLF og tigrayene, som utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.

Abiy, som tilhører oromofolket skiftet ut en rekke sivile og militære ledere.

TPLFs ledere har siden styrt Tigray som en stat i staten, og i september trosset de Abiys forbud mot å holde valg i regionen.

I begynnelsen av november tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele.

Få dager senere beordret Abiy en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen der regjeringsstyrker tok kontroll over regionhovedstaden Mekele i desember.

Nærmere 60.000 sivile flyktet over grensa til nabolandet Sudan, og Tigray-regionen har siden i stor grad vært avsperret.

Kilde: NTB

---

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land. Han har arbeidet i Vårt Land siden 1996 og har tidligere vært deskjournalist, presentasjonssjef og nyhetsleder i avisa. Han skriver blant annet om forfulgte grupper, religiøse minoriteter og menneskerettigheter.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter