Nyheter

Han så flere faresignaler i USA. Nå skal han granske det norske demokratiet

DEMOKRATI: Sterke institusjoner og lang historie kan ha reddet det amerikanske demokratiet da avtroppende president Donald Trump ikke ville godta valgresultatet. I andre land går det ikke like bra. Og nå skal også det norske demokratiet undersøkes for svakheter.

På årets sjette dag stormet en mobb kongressbygningen i Washington i USA, i et forsøk på å stoppe innsettelsen av en valgt president. Hendelsen, i det som regnes som et av verdens eldste demokratier, bar bud om at demokrati som styreform ikke kan tas for gitt, heller ikke der tradisjonen er godt forankret. Nå skal også utfordringer og effekter av det norske demokratiet undersøkes.

I pressemeldingen fra kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup heter det at «Påvirkning på valg, spredning av desinformasjon gjennom sosiale medier, hatytringer, trusler mot politikere og vedtak som ikke følger normale regler på grunn av koronapandemien, er eksempler på nye utfordringer som kan påvirke demokratiet vårt».

Lett å se at Nord-Korea er et diktatur

Men hva er det man ser etter?

– Det er jo det vi skal finne ut, sier Carl Henrik Knutsen, professor og forfatter av boka «Demokrati og diktatur» som kommer i disse dager.

– I land med mindre utviklet demokrati er det lett å se at det å avskaffe valg for eksempel vil begrense folks medbestemmelse. Det er lett å se at Saudi Arabia eller Nord Korea er diktatur. Det er likevel vanskeligere å skille klart mellom land med relativt høy grad av demokrati. Norge ligger på topp ti i de fleste demokratiindekser, så vi kan være trygge på at Norge er svært demokratisk. Likevel trenger vi kanskje noen andre typer indikatorer for å finne ut hvor Norge gjør det tilnærmet perfekt og hvor det er forbedringspotensial. Eksempler på slike indikatorer kan være forskjeller i hvem som deltar og engasjerer seg i politiske prosesser.

Carl Henrik Knutsen

Store datasett gir svar

Til daglig sitter Knutsen ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og det er derfra han vil lede gruppa som skal undersøke det norske demokratiet. Men hva gjør en demokratiforsker egentlig?

– Vi ser både på hva som kjennetegner demokratier, og hvordan vi måler det. Klassifiseringen brukes til å beskrive demokratisk utvikling, men og til å studere årsakene til og effektene av demokrati. Det er et veldig bredt fagfelt, sier Knutsen.

Mens historikere og statsvitere tidligere ofte har tatt for seg demokratiutvikling i enkeltland, ser Knudsen altså på datasett. Ut ifra flere sett indikatorer.

Det lønner seg på sikt å ha et demokratisk styresett, på kort sikt kan diktatur drive veksten opp.

—  Carl Henrik Knutsen

Ved bruk av disse kan forskerne se mønstre, de kan se når land blir mer demokratiske, og de kan se tilbakeslagene. De ser også sammenhengen mellom demokrati og økonomisk utvikling.

In this undated image from video distributed on Tuesday, Jan. 1, 2019, by North Korean broadcaster KRT, North Korean leader Kim Jong Un delivers a speech in North Korea. Kim says he hopes to extend his high-stakes nuclear summitry with President Donald Trump into 2019, but also warns Washington not to test North Koreans' patience with sanctions and pressure. Kim also during his New Year's speech said the United States should continue to halt its joint military exercises with ally South Korea. Nuclear talks between the countries have stalled.(KRT via AP)

– Det lønner seg på sikt å ha et demokratisk styresett, på kort sikt kan diktatur drive veksten opp, men det kan også raskt gå andre veien, sier Knutsen.

Tilbakegang de siste årene

I boka «demokrati og diktatur» gir Knutsen også en innføring i demokratiets historie siden den franske revolusjon i 1789. Demokratiforskere har registrert hvordan folkestyre synes å komme i bølger, hvorav den tredje for alvor slo inn over verden på 1990-tallet. Men nærmere vår egen tid har vi sett en reversering i mange land. Den klassiske forståelsen av demokrati som en styreform der det avholdes jevnlige valg er ikke nok når man skal beskrive det som skjer i mange land i dag.

– Vi ser en økning av det vi kaller valgdiktaturer, altså land der ledere blir valgt gang på gang i flerpartivalg der det er liten grad av reell konkurranse. Vi ser at ledere som er valgt, har mange måter å manipulere valg på. De rigger valg i forkant. Dette er en utfordring for oss som skal måle graden av demokrati. Det er en forskjell på Saudi Arabia og Uganda, men det betyr ikke at sistnevnte er et fullt demokrati, sier Knutsen. I sistnevnte land ble det nylig avholdt valg, den sittende presidenten Yoweri Museveni har nå startet sin sjette presidentperiode.

Faretegnene

Historien om hvordan valgte ledere manipulerer valg, bringer oss selvsagt til USA og de siste måneders hendelser. For demokratiforskere kom kanskje ikke stormingen av Kongressbygningen i Washington som en like stor overraskelse som for oss andre. Knutsen mener demokratiforskerne så faresignalene tidlig.

Det er dette vi har sett de siste tiårene, at valgte ledere er de som oftest står bak demokratiske sammenbrudd.

—  Carl Henrik Knutsen, professor

– Det er jo dette vi har sett de siste tiårene, at valgte ledere oftest er de som står bak demokratiske sammenbrudd. Der er ikke lenger militærkupp som er demokratiets største trussel. I stedet er det presidenten eller statsministeren selv som går inn for å underminere valg og andre demokratiske institusjoner. Vi så at Trump benyttet seg av en retorikk og forsøkte seg på strategier som kunne sette demokratiet i fare. Hadde dette skjedd i et mye svakere demokrati, er sannsynligheten for at systemet ikke hadde tålt det, vært stor.

U.S. President Donald Trump, left, and Russian President Vladimir Putin shake hands at the beginning of a meeting at the Presidential Palace in Helsinki, Finland, on July 16, 2018. (AP Photo/Pablo Martinez Monsivais)

Reddet av tradisjonene

Kombinasjonen lang demokratisk historie og sterke institusjoner reddet altså amerikanerne, men Knutsen er ikke i tvil om at den avgåtte presidenten faktisk forsøkte å underminere systemet.

Trump tok i bruk flere grep som fikk alarmen til å kime hos kollegene, med retorikk angrep han institusjoner, akademikere, medier og domstoler. Å manipulere domstolene, eller forsøke på det, er et klart faresignal for demokratiforskerne, i Europa har det skjedd i Polen og Ungarn. Et annet faresignal er retoriske angrep på medier.

– Mediene spiller en kritisk rolle i å få valg til å fungere godt. Uten kritisk presse fungerer ikke konkurransen mellom partier, siden velgerne ikke er informert om alternativene. I mange systemer kan det og være at en tilsynelatende fri presse ikke fungerer godt på grunn av selvsensur. Det er spesielt problematisk om denne selvsensuren skyldes aktiv manipulering, sier Carl Henrik Knutsen.

---

Demokrati og diktatur

  • Denne uka slippes boka Demokrati og diktatur av demokratiforsker Carl Henrik Knutsen, til daglig professor ved Universitetet i Oslo. Boka gir en innføring i demokratiforskningen.
  • Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup har gitt en gruppe forskere oppgave å se på det norske demokratiet. Arbeidet ledes av Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og vil levere sin rapport innen utgangen av 2022.
Fagbokforlaget

---

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Mer fra: Nyheter