Går til kirken for bønn om forsoning med samene

Søndag 7. februar inviterer Trefoldighetskirken i Oslo til samtale og bønn i forbindelse med Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid. Kommisjonen har i oppgave å granske fornorskningspolitikken og dens virkninger, samt legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samer, kvener og majoritetsbefolkningen

Blant deltakerne i Trefoldighetskirken er leder for kommisjonen Dagfinn Høybråten og Ole Henrik Bjørkmo Lifjell, leder for Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg.

– Samtalen skal rett og slett dreie seg om arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen, og hva som er bakgrunnen for at kommisjonen ble opprettet: Hva er sannheten og hva er hensikten med arbeidet deres, forteller Lifjell.

---

Sannhets- og forsoningskommisjonen

• Norske myndigheter har i perioder frem til slutten av 1900-tallet ført en politikk overfor samene, kvenene og norskfinnene som fikk alvorlige negative konsekvenser for deres kultur, språk, identitet og levekår. Kjent som fornorskingspolitikken.
• Etter pådriv fra Sametinget vedtok Stortinget i 2017 å opprette en offentlig kommisjon som gis i oppgave å granske fornorskingspolitikken og dens virkninger. Kommisjonen skal ferdigstille sitt arbeid innen 1. september 2022 og overlevere sin rapport til Stortingets presidentskap.
• Kommisjonen skal først og fremst kartlegge fornorskingspolitikkens konsekvenser for samers og kveners/norskfinners mulighet for bruk og praktisering av eget språk, egen kultur og tradisjonelle næringsveier, men også undersøke fornorskingspolitikkens konsekvenser i majoritetsbefolkningen i form av diskriminering og utbredelse av fordommer rettet mot samer og kvener/norskfinner.
• Granskingens hovedmålsetting er å etablere en felles forståelse av fornorskingspolitikken og dens konsekvenser, og skal legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samer, kvener/norskfinner og majoritetsbefolkningen.

Kilde: www.uit.no

---

[ Samisk miljøleder: – Først rammes vi av klimaendringene, så av det grønne skiftet ]

Forsoning: – Angår både samene og majoritetsbefolkningen

– Dette er en granskingskommisjon som Stortinget har funnet ut at skal legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samene og majoritetsbefolkningen, som vil si at selv om arbeidet er i gang, er det ikke fullført, sier Høybråten.

I samtale med Lifjell vil kommisjonsleder Høybråten snakke om hva som egentlig skjedde da norske myndigheter tvang gjennom en fornorskingspolitikk, og hvilke konsekvenser det fortsatt har den dag i dag.

Dette er vår felles historie, og ved å få dette arbeidet gjennomført, tror jeg vi står vi sterkere sammen

—  Ole Henrik Bjørkmo Lifjell, leder for Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg

Samiske Lifjell forteller at han enda lever med ettervirkningene av fornorskningspolitikken, og håper kommisjonens arbeid vil belyse de vanskelige situasjonene samene, kvenene og norskfinnene fortsatt står i. Han mener at kommisjonens arbeid for forsoning er viktig for hele den norske befolkningen, og ikke kun for samene.

– Jeg er veldig opptatt av at fornorskningen ikke bare angikk samene, men at nordmenn var også assimilert til å tenke slik. Dette er vår felles historie, og ved å få dette arbeidet gjennomført, tror jeg vi står vi sterkere sammen, sier Lifjell.

[ I år er det 40 år siden en gruppe på 13 samekvinner og en jente på fem år okkuperte statsministerens kontor. ]

Glad for at kirken tar et ansvar

– Arbeidet med forsoning er viktig, men man kan ikke forsone seg før man har sannheten på bordet. Det er derfor kjempeviktig at institusjoner er med på å gjøre det løftet i dag, og er bevisst den uretten som er gjort, sier Lifjell.

Lifjell takker Trefoldighetskirken for deres arbeid med tanke på forsoning, og sier at han synes det er kjempeviktig at institusjoner, som blant annet kirken, som tidligere har gjort det vanskelig å være same er med på å jobbe mot et felles kunnskapsgrunnlag.

– For å kunne forsone seg med vår fortid er det viktig å finne frem til hva forsoning er. Det dreier seg om likeverd – både språklig og kulturelt, et felles kunnskapsgrunnlag om hva som skjedde, og en erkjennelse av at fornorskingspolitikken har fått negative konsekvenser for både enkeltpersoner og minoritetsgrupper, sier kommisjonsleder Høybråten.