Det er særlig to temaer Norske Samers Riksforbund (NSR) peker på som bekymringsverdig så langt i prosessen.
– Det som fra starten har vært en bekymring hos oss er sørsamisk representasjon og hvorvidt historiene til samer som ble tvangsflyttet fordi de drev grenseoverskridende reindrift, blir hørt, sier NSR-leder Runar Myrnes Balto til Vårt Land.
Sannhets- og forsoningskommisjonen ble etablert av Stortinget i 2017 etter pådriv fra Sametinget. De fikk i oppgave å granske fornorskningspolitikken og dens virkninger, samt legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samer, kvener og majoritetsbefolkningen. Kommisjonen skal ferdigstille sitt arbeid innen 1. september 2022.
---
Dette er saken:
- I 2017 opprettet Stortinget en kommisjon for å granske fornorskningspolitikken og dens virkninger på det samiske folket.
- Norske Samers Riksforbund (NSR) frykter at ikke alle samer får god nok representasjon i sluttrapporten nå som kommisjonens arbeid nærmer seg mål.
- Det er særlig sørsamer og samer som ble tvangsflyttet til andre land NSR frykter at ikke har fått nok fokus i kommisjonens arbeid.
- Kommisjonsleder Dagfinn Høybråten sier han tar bekymringen fra NSR på høyeste alvor.
---
– Sørsamene er dårligere juridisk stilt
NSRs forventninger til sannhet og forsoningskommisjonen ble tatt opp på partiets ekstraordinære landsmøte forrige helg. I saksdokumentet uttrykker de bekymring for at «de enda virksomme fornorskningsmekanismene ikke vil bli gitt tilstrekkelig oppmerksomhet i kommisjonsrapporten, gitt kommisjonens mandat».
– Det vi ønsker å si noe konkret om er at det må legges sterkt nok fokus på de sørsamiske ettersom det var denne gruppen som var nærmest maktsentrum da myndighetene førte fornorskningspolitikken, sier Balto.
Slik navnet antyder er sørsamene bosatt lenger sør i landet enn andre samer i Norge og Sverige. Sørsamene utgjør en liten andel av den samiske folkegruppen og har blitt beskrevet som «en minoritet i minoriteten».
– De har også blant annet blitt utsatt for forfalsket forskning som sier at de ikke hører hjemme der de opprinnelig var bosatt. Det betyr at sørsamene er dårligere juridisk stilt på grunn av gammel forfalsket forskning, forteller Balto.
Rammet samer i andre land
En del av fornorskningspolitikken har gått utover samer i andre land enn Norge. Dette mener NSR-lederen må komme tydelig frem i kommisjonsrapporten.
– Vi har tilhørighet til fire land og er et grenseoverskridende folk. Fornorskingspolitikken satte begrensninger for hvordan samer kan leve, og det ble iverksatt flere tiltak som gjorde at reindrift i praksis ble sperret eller tvangsflyttet. Dette er kjempeviktige elementer, fordi det finnes samer i andre land som også berøres av fornorskningspolitikken, sier Balto.
Han etterlyser et sterkere samarbeid med lignende kommisjoner i de andre landene slik at bredden av konsekvensene fornorskningen har hatt kommer godt nok frem.
Kommisjonsleder: – Forstår bekymringen
Kommisjonsleder Dagfinn Høybråten sier han tar bekymringen fra NSR på høyeste alvor.
– Jeg forstår det, og vi har jo møtt NSR, Sametinget og andre organisasjoner, og vi vet godt om deres anliggende. I dag har vi et samarbeid med tilsvarende kommisjoner i Sverige og Finland nettopp for å se på de problemstillingene, det som går på tvers av riksgrensen, sier han.
Høybråten sier takhøyden er stor for å fortelle sine historier.
– I arbeidet har vi blant annet intervjuet enkeltpersoner og grupper, og vi tar med alle som har noe å fortelle som kan belyse urett som ble begått mot dem eller mot minoritetsgrupper. Vi har fått inn flere hundre slike historier, både fra sørsamer og andre. Vi mener at den måten vi arbeider på skal få frem hele bredden i tematikken, sier han.
