Boken «Arbeiderpartiet og 22. juli» fra historiker Hallvard Notaker lanseres torsdag og avdekker at de to partitoppene var på kollisjonskurs om hvor hardt partiet Frp skulle utfordres månedene etter terrorangrepet.
Blant annet stoppet Stoltenberg deler av et kraftig oppgjør som Johansen i en landsstyretale skulle ta med populistiske partiers ansvar er hjemme.
Johansen uttaler dette om Ap-toppenes ulike veivalg:
– Jeg var partisekretær og hadde behov for å formidle de enormt sterke følelsene som boblet under overflaten hos AUF-ere og i partiorganisasjonen vår. Jeg opplevde at Jens og jeg hadde likt mål, altså å ta et oppgjør med hatet og ekstremismen, men ulike veier for å komme dit. De viste seg å være vanskelige å forene, men jeg opplevde det aldri som en direkte konflikt.
[ Anmeldelse: – 22. juli er fortsatt et uforløst tema i Norge. Denne boka bidrar til innsikt ]
Skjønner at det først var samling
Vårt Land har bedt ham kommentere uenigheten. Johansen, som nå er byrådsleder i Oslo, gir sin versjon skriftlig. Han poengterer at tiden etter 22. juli var preget av «sorg, sinne og frustrasjon blant de som hadde mistet sine kjære» og at nettopp Ap og AUF var «det uttalte målet» for det politiske attentatet.
Stoltenbergs vei var i følge Johansen å bringe hele nasjonen inn på samme side i kampen mot hatet.
– Kanskje var det ikke noe annet valg de første dagene og ukene enn å stå ved den strategien, erkjenner han.
Responsen burde blitt «korrigert»
Men senere burde Ap ha justert kursen - og tatt verdioppgjøret med krefter på høyresiden mer direkte:
– I ettertid kan man kanskje si at vi ikke benyttet anledningen for ti år siden til å få løftet viktige politiske spørsmål om verdier og veivalg. Det er likevel stor forskjell på den umiddelbare responsen, som helt sikkert var riktig, og det faktum at den samme responsen ble så bindende for all påfølgende håndtering, uttaler Johansen og poengterer:
– Her ligger det nasjonale traumet. Vi burde ha korrigert mer underveis.
---
Ti år siden terrordøgnet
- 22. juli i år er det ti år siden massedrapene på Utøya og bombeangrepet mot regjeringskvartalet fra en norsk, høyreekstrem gjerningsmann.
- Historikeren Hallvard Notaker (45) har med nytt kildemateriale skrevet boken om «Arbeiderpartiet og 22. juli».
- Notaker bretter ut Aps krisehåndtering rundt Utøya-angrepet, politiske grep etterpå og Aps rolle i beredskapsdebatten som fulgte.
---
Det var et raseri i rekkene
Den ferske boken beskrives det hvordan daværende statsminister Stoltenberg fra tidlig stund var på vakt mot strid som kunne bidra til at «felles trøst» for hele nasjonen forsvant. Han betonte terrorangrepet som et angrep på styresettet.
Johansen måtte derimot håndtere et raseri i partiorganisasjonen. Mange mente Frp i innvandringsdebatten årene forut hadde bidratt til å styrke holdninger som gjerningsmannen hadde utviklet. Som partisekretær ville Johansen konfrontere kreftene - og utfordre Frp.
[ Stoltenberg ville unngå tøft oppgjør med Frp etter 22. juli-terroren ]
Tonen er fremdeles «skummel»
Men det var likefullt det nasjonale bildet av terroren som dominerte halvåret etterpå.
– I Arbeiderpartiet var det bare halve bildet, konstaterer Johansen.
Aps tidligere partisekretær løfter frem at det i tiåret etter terrorangrepet jevnlig har vært eksempler på at AUF og Ap utsettes for hat og alvorlige trusler.
– Fremdeles har vi en tone i den offentlige debatten som til tider er skummel, og vi har sett utslag av dette helt opp på regjeringsnivå, påpeker han.
Vårt Land har også kontaktet tidligere Ap-leder Jens Stoltenbergs stab for reaksjon på boken, men forespørselen er ubesvart.
[ Sp splittet om klima-avgifter. Landsmøtet får oppgjør i fanget ]