Stoltenberg ville unngå tøft oppgjør med Frp etter 22. juli-terror

I boken «Arbeiderpartiet og 22. juli» avslører historikeren Hallvard Notaker hvordan daværende Ap-leder Stoltenberg og partisekretær Johansen hadde stikk motsatt syn på debattform etter angrepet på demokratiet og Ap spesielt. Ved to anledninger grep Stoltenberg inn mot budskap fra partisekretæren:

• Kort før Johansen senhøsten skulle tale til Aps landsstyre om hvordan landet og partiet skulle møte hatefulle meninger bak terrorhandlingene, stoppet Stoltenberg spisse utfall.

• Også etter en tale med indirekte adresse til Frp som «holdningsleverandør», fikk Johansen utvetydig beskjed om å la slike utspill ligge.

Statsminister Stoltenberg var fra tidlig stund på vakt mot strid som kunne bidra til at «felles trøst» i nasjonen forsvant. Det kan ifølge historikeren forklare enkelte beslutninger der Stoltenberg ville holde igjen. Men partisekretær Johansen hadde sitt eget prosjekt.

[ Anmeldelse: – 22. juli er fortsatt et uforløst tema i Norge. Denne boka bidrar til innsikt ]

[ Sp splittet om klima-avgifter. Landsmøtet får oppgjør i fanget ]

Ulik «vilje» mellom Aps topper

Johansen ville nemlig dra igang en samfunnsdebatt om hvordan høyreekstremismen bak terroren 22. juli fikk næring – og om populistiske partier og krefter viker unna mulig ansvar.

I boken som presenteres torsdag, har Notaker dykket i nytt materiale og intervjuet en rekke kilder. Historikeren påpeker at forskjellen mellom Johansen og Stoltenberg «lå i viljen til å diskutere forbindelsene fra dem som mest åpenbart kunne kalles høyreekstreme, og videre til høyreradikale og høyrepopulister som tok avstand fra vold og gjorde krav på en plass i det demokratiske fellesskapet».

Fortellinger ble ulike: I månedene etter terroren vektla Jens Stoltenberg 22- juli-terroren som et angrep på hele nasjonen og styresettet. Mens Raymond Johansen betonte sosialdemokratiet – tyngdepunktet i norsk politikk – som mål for terroren.

---

Ti år siden terrordøgnet

• 22. juli i år er det ti år siden massedrapene på Utøya og bombeangrepet mot regjeringskvartalet fra en norsk, høyreekstrem gjerningsmann.
• Historikeren Hallvard Notaker (45) har med nytt kildemateriale skrevet boken om «Arbeiderpartiet og 22. juli». Han bretter ut Aps krisehåndtering rundt Utøya-angrepet, politiske grep etterpå og Aps rolle i beredskapsdebatten som fulgte.
• Notaker er spesialist i USAs nyere politiske historie. Han har utgitt bøker om Høyres nyere historie og amerikansk valgkamp.

---

Først «tell til ti» - så oppgjør

Etter nasjonal sorg over terror som drepte 66 på AUF-leiren på Utøya og åtte i regjeringskvartalet, ble kommunevalgkampen like etterpå forkortet og neddempet. Ap tilstrebet å unngå konfrontasjoner, spesielt med Frp. I et av Johansens manus foran samtaler med valgtropper het det:

«Tell til ti – vi skal aldri gå Frps ærend ved å gå ut i affekt» og «Frp skal ALDRI kobles til 22/7 på noen som helst måte!».

Men da valget var over, ønsket ikke bare Johansen, men også AUF-leder Eskil Pedersen, å løfte frem helt andre følelser enn partilederens budskap og tone.

På et sentralstyremøte i august 2011 ønsket AUF-lederen et oppgjør med Frp om holdningsskaping i innvandringspolitikken. Raseriet som hadde bygget seg opp hos mange i AUF og i Ap gjennom åtte uker med sorg og valgkamp, måtte snart slippes løs.

Slik forberedte Johansen et oppgjør

Notaker kaster grundig lys over hvordan Johansen forberedte en tale til Aps landsstyre etter valget som et startpunkt for å røske opp: Johansen ville vekke opinionen og tale ut om hvordan Norge og Ap selv kunne «møte slike ødeleggende og hatefulle krefter og meninger som det som lå bak terrorhandlingene».

En rekke rådgivere deltok i manusjobbing. Det kom innspill om at Johansen skulle gå rett på sak, om «direkte angrep på både Høyre og Frp», fordi Høyre var garantist for Frps makt foran stortingsvalget to år senere.

Mange i AUF og Ap mente at Frp gjennom tiår hadde bidratt til å styrke det norske nedslaget av holdninger som dem gjerningsmannen utviklet.

– Dette var kjernen i raseriet som Ap hadde demmet opp for helt siden juli, og det var en sentral tanke i både Johansens og AUF-leder Pedersens ønske om et oppgjør, skriver Notaker.

Støre bremset - Stoltenberg advarte

Johansen ville også trekke frem den nederlandske ytre høyre-politikeren Geert Wilders og hans bruk av begrepet «snikislamisering». Planen var ikke å nevne Frp direkte, selv om Siv Jensen brukte betegnelsen «snikislamisering» våren 2009.

Akkurat den koblingen ble for sterk for Jonas Gahr Støre, da Johansen spurte ham til råds. «Pressen vil se den vinklingen», skal han ha advart.

I den endelige talen var det ingenting om Wilders, «snikislamisering» eller «fryktretorikk» eller høyrepopulisters hang til konspirasjonsteorier. I forkant var Johansen blitt oppringt av statsminister Stoltenberg, etter at han hadde lest taleutkastet.

– Partisekretærens tale til Aps landsstyre i Oslo sent i september 2011 ble ikke noe vannskille, fastslår Notaker.

Høstløp for å konfrontere

Senere på høsten brukte Johansen og partikontoret mye krefter på å bygge opp kunnskap for å kunne konfrontere høyreekstremisme og populistisk-politiske miljøer. Det var møter med Stiftelsen Expo i Sverige, ledet av den profilerte sosialdemokraten Mona Sahlin, aktivister bak nettstedet Vepsen og kjente norske akademikere.

Men balansen mellom konsensus og konfrontasjon begrenset partikontoret og Johansen:

– Akademisk ryddige definisjoner kunne ikke sikre at et verbalt angrep på høyreekstremistene og deres tanker ikke samtidig dultet borti høyrepopulister på sidelinjen, skriver Notaker.

Opprivende landing - i Stortinget

I november kom konfrontasjonen mellom Ap og Frp - i et bittert stortingsoppgjør. Frp var i harnisk etter en tale Johansen hadde holdt på en årlig fagforeningskonferanse på Gol. Der hadde Johansen dunket til mot at «holdningsleverandører» ikke bare kunne «kaste rundt seg med utsagn, for deretter å toe sine hender når ordene blir lyttet til».

Dagsrevyen og presse koblet utsagnet til Frp. Det ble forsterket i intervju med AUF-lederen etterpå og forårsaket et opprivende oppgjør mellom Ap og Frp i Stortinget dagen derpå. I boken fremgår det at Stoltenberg den dagen ringte Johansen med «utvetydig beskjed» om å la «fremtidige utspill som det på Gol ligge, med mindre de to selv hadde diskutert det på forhånd».

[ Fredsprisvinner til kamp for jesidisk småbarnsfamilie. – Norge, hva holder dere på med? ]