Da andreutkastet til nytt partiprogram nylig passerte partiets landsstyre, sørget et mindretall for at en dissens om å utrede aktiv dødshjelp må behandles av landsmøtet.
Så sent som i Stortinget før jul gikk SV i kompaniskap med Frp i et forsøk på å få vedtatt nettopp dette.
– Debatten pågår i flere land og Norge bør også utrede spørsmålet, sier SVs Eirik Faret Sakariassen til Vårt Land.
Sakariassen er vara til SVs sentralstyre og partiets frontfigur i det rødgrønne styret i Stavanger. I SVs landsstyre bidro han sammen med medlemmer blant annet fra Innlandet, Vestfold og Telemark til programdissensen.
Det opprinnelige forslaget fra programkomiteen sa ingenting om aktiv dødshjelp.
[ Ga Paris-løfte, men DNB fortsetter å låne ut til olje og gass ]
SV-profil: «Verdig avslutning».
Overfor Vårt Land viser Sakariassen til at stadig flere land åpner for ordninger med dødshjelp. Sist fredag sa nasjonalforsamlingen i Portugal med solid flertall ja til å avskaffe forbud mot aktiv dødshjelp.
– Jeg ønsker en utredning av muligheten også fordi jeg mener dette selv: Der smerte og lidelse er stor, vil det gi mulighet for at livet får en verdig avslutning. Men jeg har forståelse for at dette er krevende diskusjoner, sier Sakariassen.
Frem mot landsmøtet vil SV-politikeren jobbe for en debatt i partiet om saken og et vedtak som åpner for utredning av dødshjelp.
Overrasket - SV og Frp på lag
Det vakte oppsikt da SV ved behandlingen av stortingsmeldingen om lindrende behandling like før jul, gikk sammen med Frp:
De to partiene fikk Stortinget til å votere over om det skulle settes ned et utvalg som skulle «se på praksis og lovverk i andre land knyttet til aktiv dødshjelp og smertelindring ved livets slutt». De ville ha vurdert «hvilke konsekvenser et lovverk som gir flere rettigheter i livets siste fase vil gi».
Samtidig sto SV sammen med flertallet i komiteinnstillingen om at «det går en grense ved aktiv dødshjelp».
---
Duket for verdistrid
- SV avvikler årets landsmøte helgen 23-25 april. Som alle partier skal SV også vedta sitt arbeidsprogram for neste stortingsperiode.
- I spørsmålet om å åpne for former for dødshjelp, har flere meningsmålinger vist at politikerne er på kant med en mer liberal folkeopinion.
- Et massivt politisk flertall har hittil motsatt seg liberalisering av regelverk rundt dødshjelp. Men hittil er det bare Sp og KrF som i programutkast formulerer at de sier nei til aktiv dødshjelp.
- Tre EU-land - Belgia, Nederland og Luxemburg - har åpnet for medisinsk assistert dødshjelp. Også i Sveits er dødshjelp tillatt.
---
Fikk pepper fra KrF
Men sammen med Frp skrev SV likefullt at «debatten rundt aktiv dødshjelp i Norge i for stor grad er preget av synsing og påstander» og at alle må få «være sjef i eget liv, hele livet, også de aller siste dagene av livet».
SV og Frps fremstøt ble solid nedstemt. I forkant gikk lederen av Stortingets helse- og omsorgskomité, KrFs Geir Jørgen Bekkevold, hardt ut mot SV i Vårt Land:
– SV bør være klar over at de da bidrar til å åpne noen dører man kan få problemer med å lukke igjen. De kan bidra til at en snøball begynner å rulle, uttalte Bekkevold.
Liberale vinder i partier
Hittill er Frp det eneste partiet som har programfestet en åpning for aktiv dødshjelp. Siden formuleringen kom inn i prinsipprogrammet i 2009, har punktet vært «sovende».
Det er først og fremst i Venstre at krefter har ivret for å få vedtatt formuleringer som åpner for utredning av aktiv dødshjelp. Men da partiet vedtok nytt prinsipprogram i fjor høst, led tilhengerne med blant annet nestleder Sveinung Rotevatn nok en gang nederlag. Rundt to tredjedeler av landsmøtet stemte forslaget ned etter en følelsesladd debatt.
I Miljøpartiet De Grønne (MDG) blåser det også liberale vinder om dødshjelp. Et flertall i MDGs programkomité anbefaler landsmøtet å vedta utredning av å innføre aktiv dødshjelp. Om landsmøtet slutter seg til, vil da bare Frp har et mer liberalt syn om dødshjelp.
[ Senterpartiet har klaget inn partiet Sentrum for navnelikhet ]