Nyheter

Sjokkert jurist: – Lovforslag legger press på voldsofre

VOLDSOFRE: Nytt lovforslag om voldsoffererstatning presser voldsofre til å gå til retten, hevder kritikere: – Et svik mot voldsutsatte barn.

Regjeringens forslag til ny lov om voldsoffererstatning som skal behandles i vår, fratar mange voldsofres mulighet til å søke om erstatning. Det vekker oppsikt hos hjelpeorganisasjoner og krisesentre.

– Vi er sjokkert over at Justisdepartementet nå ønsker å legge voldsoffererstatningsordningen i bunnsjiktet, med de voldsutsatte barna som de desidert største taperne. Dette er en ordning vi mener er viktig og som vi har hatt lyst til å styrke, sier Malin Albrechtsen van der Hagen, jurist i Stine Sofies Stiftelse.

Ett av hovedformålene med lovforslaget har vært å sikre voldsofre raskere erstatning. For å få til dette stilles det krav om at den som har voldt en annen skade, er dømt av retten til å betale erstatning til den voldsutsatte. Ulempen med denne løsningen er derimot at de som ikke har en slik dom, selv må gå til sivilt søksmål for å kunne få voldsoffererstatning.

---

Nytt lovforslag

---

Mangler ressurser for å gå til sivilt søksmål

– Mange av sakene som gjelder vold mot barn, henlegges på bevisets stilling. For barna og familien å gå til sivilt søksmål for å få voldsoffererstatning, synes vi er for mye å forlange av de voldsutsatte barna. Familier som har opplevd at barnet utsettes for vold, har ofte nok vanskeligheter med å komme seg gjennom hverdagen, forteller Albrechtsen van der Hagen.

Når en sak henlegges på bevisets stilling betyr det at selv om politiet mener det er sannsynlig at én person har gjort den kriminelle handlingen, er ikke bevisene nok til å dømme vedkommende i retten.

Slik voldserstatningsloven er i dag, kan man legge inn en søknad uten å vise til en dom, fordi man kan få erstatning på bakgrunn av sannsynlighetsvurdering og annen dokumentasjon.

Prosessene med et sivilt søksmål kan være like krevende som en alminnelig straffesak og kan være svært dyrt for den som saksøker, ifølge Oslo tingrett.

SJOKKERT: Malin Malin Albrechtsen van der Hagen, jurist i Stine Sofies Stiftelse, er sjokkert over det nye lovforslaget: – Det er et svik mot de voldutsatte barna.

– Konsekvens: Svært få barn får voldsoffererstatning

Beviskravet i straffesaker er strengt, og det er det kun en liten prosentandel av sakene som ender med tiltale og dom.

Albrechtsen van der Hagen peker på særlig tre punkter for å begrunne hvorfor stiftelsen motsetter seg lovforslaget: krav om dom, ugunstige søknadsfrister og at etterlatte barn fratas muligheten til å få erstatning hvis søsken blir drept.

– Den overordnede konsekvensen av det nye lovforslaget blir at svært få barn vil motta voldsoffererstatning, sier hun.

Albrechtsen van der Hagen viser til at det høye beviskravet allerede tar fra mange voldsofre retten til erstatning. Det er for eksempel vanskelig å bevise psykisk vold som ligger bak i tid, Mange faller gjennom allerede i dagens ordning, sier hun:

– Vi har derfor jobbet for at ordningen skal styrkes, mens det departementet forslår i dag, frykter vi vil føre til at enda færre for voldsoffererstatning, sier hun.

---

Dette sier tallene

  • 55 prosent av alle anmeldelser av vold i nær relasjon henlegges.
  • Halvparten av anmeldte volds- og seksuallovbrudd mot barn under 16 år er avgjort uten at retten har utpekt en gjerningsperson.
  • Kun én av tre av disse anmeldelsene ender opp med ilagt straff av domstolene.
  • 90 prosent av søknadene om erstatning for henlagte voldtekter blir avslått.
  • 75 prosent av søknadene om erstatning for mishandling i familieforhold blir avslått.

---

Tar ikke høyde for dagens ulemper

Kristina Kjeverud fra Statens sivilrettsforvaltning sier at Stine Sofies Stiftelse og andre som har vært negative til forslaget peker på viktige poeng, men opplever at de ikke tar høyde for den allerede vanskelige situasjonen voldsofre er med dagens lovverk.

– Ventetiden er ofte en ekstra belastning, ikke minst for dem som får avslag. Voldsoffererstatningsordningen kan ikke, og er heller ikke i dag egnet til, å reparere på de som står i en bevismessig vanskelig situasjon, sier hun.

RASKERE: Kristina Kjeverud fra Statens sivilrettsforvaltning kjemper for en raskere ordning for de voldsofrene som etter dom har krav på erstatning.

– Flere av det de som motsetter seg forslaget peker på at istedenfor å levere inn en søknad, må personer som får saken sin henlagt på bevisets stilling gå til sivilt søksmål med den nye ordningen, og frykter det vil gi færre mulighet til å motta erstatning. Er det en problemstilling dere har tatt høyde for?

– Mye avhenger jo her av hvorvidt man er villig til å gå til sivilt søksmål, og det er klart at det kan være en barriere for vedkommende. Men det er viktig å understreke at de som har krav på erstatning bør få det raskt. Lange ventetider er en uønsket situasjon vi vil gjøre noe med, sier Kjeverud.

Les mer om mer disse temaene:

Amalie Vadla

Amalie Vadla

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter