Nyheter

Norsk misjonær samlet bevis på folkemordet

FOLKEMORD: Misjonæren Bodil Biørns unike dokumentasjon bidrar til at forskere nå kan slå fast at armenerne ble utsatt for et folkemord.

Bodil Biørn var en kristen misjonær, sykepleier og jordmor blant kristne armenere i det gamle osmanske riket. Hun kom fra en rik rederfamilie og hennes opprinnelige plan var å bli sangerinne. Men rundt 25-årsalderen opplevde hun et religiøst kall og bestemte seg for å utdanne seg til sykepleier.

Misjonær

Biørn jobbet først som sykepleier blant kristne armenere i det osmanske riket. Etterhvert utvidet hun en poliklinikk til et hospital og hun startet et barnehjem. På reisen sin tok hun med seg et kamera og dokumenterte det hun så. Den dokumentasjonen brukes nå til forskning, og defineres som viktige bevis på folkemordet.

– Arkivmaterialet vitner om folkemord

– Dokumentasjon som er samlet fra ulike arkiver fra mange steder i verden, viser at drapene på armenere i 1915–1916 var et nøye planlagt og gjennomført folkemord som hadde som mål å fjerne et helt folk og deres kultur fra deres hjemland, sier doktorgradsstipendiat ved Oslomet, Natalia Bermúdez Qvortrup til Vårt Land.

Bermúdez Qvortrup har studert menneskerettigheter og bibliotekvitenskap, og nå tar hun en doktorgrad som ser på tilgangen til menneskerettighetsdokumenter i ulike arkiver. Slik fant hun dokumentene og bildene til misjonæren Bodil Biørn fra hennes veldedighetsarbeid fra 1905 til 1925 i det som i dag er en del av Tyrkia.

– Ikke bare ble armenerne som et folk forfulgt og nesten utryddet gjennom massemord og den massive tilegnelsen av deres eiendommer og rikdom, men også nesten all deres kulturhistorie, inkludert biblioteker, arkiver, og registre ble ødelagt, sier Bermúdez Qvortrup.

Natalia Bermudez Qvortrup

Kan bevise flere brudd på menneskerettigheter

– Biørns dokumenter er et eksempel på at det finnes dokumentasjon om det armenske folkemordet i arkiver rundt om i verden. Disse bidrar til den stadig utvidede kunnskapen om hendelsene i 1915, sier Bermúdez Qvortrup.

Fotografiene til Biørn skildrer utryddelsen av mennesker gjennom sult og deprivasjon, men også ofrene i deres daglige rutiner. På baksiden står navnene deres og ofte en kort beskrivelse av hvem de var.

– I Biørns bilder kan etterkommerne identifisere ofrene. De kommer til live gjennom Biørns dokumenter og korrespondanse. Det kan være spennende å se om det finnes andre misjonærarkiver i Norge som kan bevise menneskerettighetsbrudd i andre land, sier Bermúdez Qvortrup.

Bodil Biørn sammen med barna fra barnehjemmet hun startet

---

Bodil Biørn

  • Misjonær Bodil Biørn (1871–1960) virket­ som ­misjonær og helsearbeider i Armenia fra 1905 til 1934.
  • Biørn var velstående og hadde dermed råd til et kamera som hun kunne dokumentere med.
  • Biørn er sammen med Fridtjof Nansen hedret­ på folkemordmuseet i den armenske hovedstaden ­Jerevan

---

Manglende erkjennelse fra Norge

På grunn av den store mengden av bevismateriale fra arkivene er det ikke lenger tvil blant forskere og historikere om at det var et folkemord som ble begått, fastslår Bermúdez Qvortrup.

– Nesten hele befolkningens nedtegnete historie ble ødelagt. Dette er et relevant poeng for å forstå hvorfor arkiver, spesielt arkiver utenfor Armenia, har blitt så avgjørende for å samle bevis om folkemordet og hjelpe armeniere med å gjenopprette sin historie, legger Bermúdez Qvortrup til.

Til tross for at EU, Sverige, FN og flere Nato-land som Belgia og USA har erkjent at drapene på armenere i 1915–1916 var et folkemord, har Norge ennå ikke kommet til samme konklusjon.

– Nesten hele befolkningens nedtegnete historie ble ødelagt. Dette er et relevant poeng for å forstå hvorfor arkiver, spesielt arkiver utenfor Armenia, har blitt så avgjørende for å samle bevis om folkemordet

—  Natalia Bermúdez Qvortrup
Armenske flyktninger i flyktningleir i Aleppo Foto: Bodill Biørn/Riksarkivet

Vanskelig tema i Tyrkia

NRKs Midtøsten korrespondent, Sidsel Wold, forteller til Vårt Land at Tyrkia offisielt ikke kaller de mange drapene for et folkemord. Den tyrkiske versjonen er at de kristne armenerne ikke var til å stole på under første verdenskrig.

– Armenere meldte seg til tjeneste i den russiske hæren, altså landet det Osmanske riket var i krig med, dermed var ikke armenerne til å stole på, ifølge osmanerne, sier Sidsel Wold.

Tyrkia erkjenner ikke folkemordet, og mener at så mange armenere døde fordi det var krig og kaos.

– Dessuten vil tyrkere hevde at republikken Tyrkia ikke har skyld i hendelser som fant sted i det Osmanske riket som kollapset i 1922. Tyrkia vil heller ikke bli satt i samme bås som Nazi-Tyskland og holocaust, legger Wold til.

Bodil Biørn

Da dokumentene til Bodil Biørn ble oppdaget, innlemmet Vilhelm Lange, som jobbet i Riksarkivet, dem i en utstilling i 2005. Der brukte han betegnelsen «folkemord». Mange ble interessert i dokumentene til Biørn, blant annet armenske myndigheter. I dag er dokumentene utstilt på Folkemordmuseet i Jerevan i Armenia.

– Det å dele dokumentene fra norske misjonsarbeidere viser et sterkt moralsk kompass fra Riksarkivet. Det gjør at armenerne kan få bevis og erkjennelse for deres historie, avslutter Bermúdez Qvortrup.

---

Folkemordet på armenerne

  • Et folkemord har hensikten om å helt eller delvis utrydde en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe.
  • Startdatoen for folkemordet på armenerne er offisielt den 24. april 1915, da rundt 250 armenske intellektuelle og ledere ble arrestert og deportert av det osmanske lederskapet.
  • Antall drepte armenere sies å være mellom 500.000 og 1.500 000 mennesker.
  • Under første verdenskrig kjempet det Osmanske riket og Russland mot hverandre. Tyrkerne fryktet at de kristne armenerne skulle slå seg sammen med de kristne russerne, og kjempet mot det Osmanske riket.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter