Nyheter

Lovende utsikter, sier ekspert: Ser ut til at vaksine også tar virusmutasjoner

KORONA: Mye tyder på at vaksinene også virker på nye varianter av koronaviruset, sier vaksineforsker Even Fossum. Begrenses spredningen, begrenses antall mutasjoner.

Even Fossum er vaksineforsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Rikshospitalet og en av bidragsyterne på vaksinebloggen.no. Vi spør ham ut om nye virusmutasjoner, vaksiner og smittetiltak.

– Noen snakker om SARS-CoV-2 og andre om covid-19? Hva er forskjellen?

– SARS-CoV-2 er navnet på viruset som ender på 2 for å skille det fra det forrige SARS-viruset fra 2003. Covid-19 er selve sykdommen. Når det er snakk om muteringer, er det mer riktig å snakke om SARS-CoV-2.

Mest sannsynlig er situasjonen bedre når vi ser noen måneder fram i tid.

—  Even Fossum, vaksineforsker

– At det finnes flere tusen varianter av SARS-CoV2 nå, er det noe som er dokumentert i praksis, eller noe man vet av teori og erfaring?

– Vi vet at virus muterer hele tiden. Jo mer viruset sprer seg, jo flere varianter vil oppstå. Noen er dårligere til å smitte og vil forsvinne. Andre er bedre til å smitte, og det er de vi ser tar over. Grunnen til at vi kan si at det er mange varianter, er at det blir gjort undersøkelser av arvestoffet i viruset. Det gjøres jevnlig og har blitt gjort siden starten av pandemien. Da kan vi følge hvordan nye varianter oppstår og sprer seg over tid.

– Virker vaksinen på den britiske varianten av viruset?

– Vi har noe informasjon om dette, men ikke mye. Studier har sett på serum, altså blod, fra personer som er vaksinert med Pfizer-vaksinen. Det ser ut i disse studiene som vaksinen kan nøytralisere den britiske varianten, og at forskjellen ikke er stor i forhold til gamle varianter. Det ser lovende ut.

... men kanskje ikke på den sørafrikanske?

– For den sørafrikanske varianten har man sett noe redusert evne til å nøytralisere viruset. Det er viktig å være klar over at det å analysere serum ikke sier alt. Man ser i laboratoriet på om antistoffene fra vaksinerte kan blokkere viruset fra å smitte. For å vite om vaksinen beskytter mot sykdom, trengs større studier i befolkningen. Antistoffene som blokkerer, er én del av immunforsvaret. Antistoffer som binder viruset uten å blokkere og T-dreperceller kan også spille en viktig rolle. Det kan være at de er nok til å gi deg beskyttelse. Det er derfor de som jobber med vaksiner, er hakket mindre bekymret selv om viruset endrer seg noe.

– Hvis vaksinene ikke skulle virke på nye varianter, hvor lang tid tar det å oppdatere vaksinen med en oppskrift som er tilpasset nye mutasjoner?

– Pfizer hevder å kunne oppdatere oppskriften i løpet av rundt 6 uker.

– Må vaksinene da gjennom en ny godkjenningsrunde på flere måneder?

– Det tror jeg ikke. Det som er mest sannsynlig er at man tar noen initielle tester, men ikke alt, fordi da det er mindre endring av vaksinen.

– Kunne vi forhindret at viruset muterte hvis vi hadde holdt hardere på tiltakene og i sommer latt være å slippe opp på reiserestriksjoner?

– Jo mer virus som er i omløp, jo flere mutasjoner får du. Når viruset sprer seg globalt, vil vi få flere varianter. Hadde man klart å hindre spredning, ville man ha minimert sannsynligheten for nye varianter. Teoretisk er det mulig. Hvor sannsynlig det er at vi skulle klare å slå det ned globalt, er et annet spørsmål.

– Hvor sannsynlig er det at den britiske varianten har vært i Norge lenge?

– Man har ikke oppdaget det før nå. Hvis det hadde vært i sirkulasjon i lang tid og i større grad spredt seg, ville det blitt plukket opp. At FHI nå finner relativt få prøver, er lovende.

– Er tiltakene med én meter og munnbind nok, eller må vi innstille oss på å holde tre-fire meters avstand?

– Vi må se hvor omfattende utbruddet i Follo er og om det har spredt seg videre. Det har ikke vært mye smitteøkning de siste ukene. Det lover bra.

– Noen lurer på om det har vært noen vits å være nøye med tiltak og nedstengning når viruset nå får nytt grep i mange europeiske land. Hva vil du si?

– Vi har vært flinke til å holde viruset nede i Norge. Tross alt har vi kommet ganske greit ut av situasjonen så langt med lavere tall for smitte og antall døde. Det er tydelig at tiltak har en effekt. Jeg skjønner at folk begynner å bli leie. Det gjør vi alle. Vi får håpe at den nye varianten ikke får feste og at vi kan begynne å se lysere tider nå som vaksinen rulles ut. Mest sannsynlig er situasjonen bedre når vi ser noen måneder fram i tid. De neste månedene vil avgjøre hvordan situasjonen blir da.

Konsekvensene av at viruset er her, vil avta sterkt med vaksinene. Da er det ikke lenger så farlig at vi har noe i omløp.

—  Even Fossum, vaksineforsker

– Må vi leve med dette viruset i mange år framover, eller vil det dabbe av og forsvinne?

– Konsekvensene av at viruset er her, vil avta sterkt med vaksinene. Da er det ikke lenger så farlig at vi har noe i omløp. Vi får beskyttet de som er sårbare og ligger an til å bli spesielt syke, og det er ikke sikkert vi vil merke så mye til det. Men det er langt fra sikkert at vi klarer å utrydde det. At viruset vil være i sirkulasjon i Norge eller i verden i flere år framover, er nok høyst sannsynlig. Det er mulig at dette viruset på sikt blir mindre farlig og ender opp som vanlig forkjølelsesvirus som dukker opp i vinterhalvåret. Det vet vi ikke ennå. Det gjenstår å se.

---

Koronaviruset

  • Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange av dem forårsaker lette forkjølelser. Andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller død.
  • Koronaviruset SARS-CoV-2 ble oppdaget i januar 2020. Det har visse genetiske likheter med SARS-viruset (Severe Acute Respiratory Syndrome) som også tilhører koronavirusfamilien. Viruset som forårsaker MERS (Middle East Respiratory Syndrome) er et annet koronavirus.
  • Koronavirus finnes også hos dyr. I sjeldne tilfeller kan koronavirus utvikle seg og smitte fra dyr til menneske, og mellom mennesker, slik man så under SARS-epidemien i 2002. Da kom smitten trolig fra flaggermus via sivettkatter og andre dyr. Dromedarer og kameler er smittekilder for sykdommen MERS som ble oppdaget i 2012. SARS-CoV-2 kommer trolig fra flaggermus og smittet til mennesker i slutten av 2019, enten direkte eller via et annet dyr.

Kilde: Folkehelseinstituttet

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist på nyhetsavdelingen i Vårt Land og jobber særlig med klima, bærekraft og politikk.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter