Nyheter

Små kommuner mener staten lemper ansvar over på dem for å kartlegge rasfare

BEREDSKAP: Staten sørger ikke for gode nok kart, mener utmarkskommuner. Slik blir kommunene sittende med et stort økonomisk ansvar, ifølge KS.

Hvordan kunne dette skje? Hvem har ansvaret? Spørsmålene har presset seg fram etter det tragiske leirskredet i Gjerdrum kommune.

Regjeringen vil ikke svare, og fagmyndighetene kan ikke, før redningsarbeidet er ferdig og fakta kommer på bordet. Tirsdag kom den tunge nyheten om at det ikke er håp om å finne overlevende lenger etter skredet i romjula.

Men debatten om ansvaret for å sikre at boliger ikke bygges på flom-, skred- og rasfarlige steder, er ikke ny.

Hevder NVEs kart er for unøyaktige

I en artikkel fra i sommer kritiserer Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) staten for å skyve urimelig mye av ansvaret over på kommunene.

Årsaken er at aktsomhetskartene, som Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) lager, er for unøyaktige, hevder USS på sine hjemmesider.

Kartene skal hjelpe kommunene med å se farer som bør undersøkes nærmere. Men i virkeligheten er de ofte «for grove» og snarere «en byrde for kommunene», mener USS, som konkluderer:

Ved å utarbeide grove kart skyver staten i praksis ansvaret for videre kartlegging og kunnskapsinnhenting over på kommunene.

—  utmark.no

USS mener staten må prioritere ressurser til kartlegging og veiledning for kommunene i areal- og byggesaker. NVEs plan for skredkartlegging i årene fremover sier ikke noe konkret om tempo, skriver USS.

Kommuner risikerer erstatningsansvar

USS ønsker ikke å utdype kritikken i Vårt Land før de vet mer om leirskredet i Gjerdrum. Men Helge Eide i kommunesektorens organisasjon (KS) kjenner debatten godt.

Når staten ikke leverer detaljerte nok aktsomhetskart, og kommunene sitter med erstatningsansvaret hvis farene ikke er godt nok belyst i en planprosess, står kommunene overfor stor økonomisk risiko, forklarer områdedirektøren.

Dermed må kommunene etter beste evne skaffe til veie mer detaljert kunnskap selv. Når NVE ikke har muligheter til å levere mer detaljerte faresonekart i det omfang kommunene trenger, skaper det problemer for dem, påpeker han.

De må uansett sørge for at detaljerte risiko- og sårbarhetsanalyser er gjennomført når nye områder bygges ut.

---

Ansvaret til stat og kommune

  • Staten ved NVE skal kartlegge, tilgjengeliggjøre info om utsatte områder og veilede kommunene i planarbeidet.
  • Kommunene skal bruke informasjonen og «sørge for nødvendig detaljkartlegging i forbindelse med kommuneplaner, reguleringsplaner og i byggesaksbehandlingen».
  • Kilder: utmark.no

---

KS mener NVE er underfinansiert

Det trengs såkalte faresonekart for flom og ras fra fjell i flere kommuner. NVE er de første til å peke på det, ifølge Eide.

– Behovet er mye større enn ressursene de får, og kanskje også enn fagkompetansen de og andre har for hånden, sier KS-direktøren.

Også NVEs arbeid med flom- og skredsikring av eksisterende bebyggelse er underfinansiert, ifølge ham.

– NVE har dokumentert at de trenger 3,9 milliarder til de mest umiddelbare behovene. Når ordførere landet rundt er så opptatt av penger til dette, skyldes det at manglende flom- og skredsikring i verste fall kan koste liv, sier Eide.

Omfanget av kvikkleire er derimot godt dokumentert. Og undersøkelser med forslag til avbøtende tiltak mot fare for kvikkleireskred, må typisk utbygger ta regningen for når det bygges ut nye områder, understreker han.

---

Typer kart

  • Aktsomhetskart viser områder som kan være flom- eller skredutsatte.
  • Faresonekart er mer detaljerte kart om kvikkleire, flom og skred i bratt terreng.

Kilder: nve.no, dbik.no

---

Regjeringen: NVE har fått mer penger

Statssekretær Tony C. Tiller (H) i Olje- og energidepartementet skriver til Vårt Land at regjeringen tar forebygging av flom- og skredskader på alvor:

– Kartlegging er viktig og regjeringen har økt bevilgningene til NVE for å styrke dette arbeidet.

Ifølge Tiller lager NVE «stadig flere detaljerte faresonekart for kvikkleire, flom og skred i bratt terreng». NVEs plan for faresonekartlegging dekker områdene med antatt størst risiko, fortsetter han.

– Når det planlegges utbygging av nye områder skal reell flom- eller skredfare utredes mer detaljert i tråd med forskrift. Da er det utbyggers ansvar at krav til sikkerhet og fareutredning er oppfylt, skriver statssekretæren.

Tina Bruu varsler gransking

Olje- og energiminister Tina Bru (H) har varslet en gransking av skredet i Gjerdrum, der regelverket også kan inngå. NVE hadde ikke kapasitet til å kommentere saken nå.

---

Å bo på kvikkleire

  • I mange av de tettest befolkede områdene i Norge kan det være kvikkleireforekomster.
  • Kvikkleireområder med mulig skredfare blir kartlagt på regionalt nivå. Over 2.000 soner er kartlagt.
  • Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire. Den kollapser først hvis den overbelastes.
  • For alle byggetiltak i områder med mulig marin leire, må man undersøke om det er kvikkleire og hva den tåler.
  • Kilder: NTB, NVE

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter