Enorme masser raste ut i innsjøen Botnen da kvikkleire løsnet i Rissa, Trøndelag, i 1978. Dette er et av de største kvikkleireskredene i landet. En person omkom.
Det største kvikkleireraset som er dokumentert, skjedde i Verdal i 1893. Da omkom 116 mennesker.
Menneskelig aktivitet
Mellom 50 og 60 prosent av kvikkleireskred de siste 50 årene er utløst på grunn av menneskelig aktivitet, skriver forskning.no. Som regel er det ulike former for bygg- og anleggsvirksomhet som da foregår, ifølge seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt til forskning.no.
Mange av skredene skjer i landbruksområder, og derfor går vanligvis få menneskeliv tapt i skred.
– På 1970-tallet gikk det 52 ras, stort sett på grunn av tomteutvidelser, forteller professor i geoteknikk ved NTNU, Lars Grande, til forskningsmagasinet gemini.no.
Vel å merke er ikke alle disse kvikkleireras.
Den viktigste årsaken til skred er at belastningen på en skråning økes. Enten ved at det fylles masse på toppen, eller ved at masse fjernes ved foten, ifølge Grande.
«Manglende forståelse»
I en veileder som Norges Geotekniske Institutt (NGI) utarbeidet i 2005, skriver de at «I områder hvor det kan være fare for kvikkleireskred, vil ekstra aktsomhet være en nødvendig forutsetning ved alle menneskelige inngrep. Erfaring viser at forståelsen for faren for skred har vært mangelfull i store deler av det byggfaglige miljøet. Således er de aller fleste større kvikkleireskred i de siste 20 – 30 årene utløst av menneskelig aktiviteter.»
Erfaringen forteller at selv relativt små inngrep kan resultere i store skred, ifølge NGI som blant annet viser til Rissa-raset.
Retningslinjer brytes
NVE har retningslinjer som krever undersøkelser og sikringstiltak når det skal bygges i kvikkleireområder. Det skal sikre tilstrekkelig stabilitet.
– Når skred utløses av menneskelig aktivitet, skyldes det nesten alltid at man ikke har fulgt disse retningslinjene, sier Anders Solheim til forskning.no.
Kvikkleire setter seg ikke i bevegelse uten videre. Hvis ikke massene beveges på grunn av menneskelig aktivitet, er det ofte erosjon som utløser raset. Det skjer ofte ved flom, men det kan også foregå over lengre tid uten at det merkes.
Fra før kan salt fra leiren ha blitt gradvis vasket ut. Kvikkleire er gammel havbunn. Utvasking kan skje over flere tusen år.
Rissa: Masser dumpet
I bygda Fissa i Rissa holdt en bonde på å bygge ut en driftsbygning 29. april 1978. Masser ble fraktet fra eiendommen og dumpet i vannkanten til innsjøen Botnen. De dumpede massene utløste først et lokalt skred ved vannet. Siden løsnet mer og mer.
I løpet av tre kvarter var enorme masser sklidd ut i innsjøen. Skredkanten var til slutt 1,5 kilometer lang. Den tre meter høye bølgen som ble utløst av raset, skylte inn over bygda Leira på motsatt side av Botnen.
Verdier til rundt 10 millioner kroner gikk tapt: 15 gårdsbruk, to boligeiendommer, én hytte og ett grendehus.
Se den unike amatørfilmen fra Rissa-raset her:
Menneske-utløste skred
- Sist gang et kvikkleireskred tok liv i Norge var i 2016 da tre litauere omkom i Sørum, Akershus. De drev skogsarbeid i området da et massivt skred tok dem. Dette skredet ble utløst av en utfylling ifølge Anders Solheim.
- I 2010 gikk et skred i Lyngen kommune i Troms som ble utløst av utfylling i strandkanten, i forbindelse med at det skulle bygges en molo.
- I 2009 gikk det et kvikkleireskred i Kattmarka, i Nord-Trøndelag. Et titall hus og hytter gikk på sjøen. Sprengningsarbeid for bygging av ny vei utløste skredet.
- I 1996 gikk et skred i Finneidfjord i Nordland hvor fire mennesker omkom. Raset ble utløst av arbeid i forbindelse med bygging av ny E6.
Stadige skred i Norge
Det skjer stadig større og mindre skred i Norge, ifølge Håkon Heyerdahl. Om menneskeliv går med i rasene, er tilfeldig, sier seniorspesialisten ved NGI til NRK.
– Det handler også om hvorvidt husene forsvinner ned i skredet eller ikke, sier han.
«Et nesten ubegripelig hell» mente Heyerdahl og to andre kolleger det var at at ikke menneskeliv hadde gått tapt i fem kvikkleirskred fra 2009 til 2014 der utbygging var en fellesnevner. Heyerdal skrev det i en kronikk i 2015, publisert på forskning.no:
«Blant folk som arbeider med skred og geoteknikk, er det en reell frykt for ‘the big one’: Et stort skred i tett befolket område, på ugunstig tidspunkt og uten heldige omstendigheter, kan få alvorligere konsekvenser», skrev de i kronikken:
«Flaks varer ikke evig.»
Slutt på flaksen
Dette ble skrevet av geoteknikere for fem år siden.
30. desember var det slutt på flaksen. Flere mennesker ble tatt av kvikkleireskredet i Gjerdrum Sju er bekreftet omkommet. Tre er ennå ikke funnet, men politiet regner ikke med at de kan bli funnet i live.
Det er uklart hva som utløste skredet.
---
Kvikkleire
- Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det er marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster.
- I Norge har marin leire størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet.
- Kvikkleireområder med potensiell skredfare blir kartlagt på regionalt nivå, og det fins det over 2.000 kartlagde kvikkleiresoner.
- Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire, det er først når kvikkleira overbelastes at den kollapser.
(Kilder: Norges vassdrags- og energidirektorat, Faresonekart)
---
