MDG vil verne samenes hellige fjell

– Dette er et viktig forslag for hele Norge for å hindre at vindkraft, gruvedrift og andre næringer skal svekke tradisjonelle praksiser knyttet til naturen, sier Per Espen Stoknes til Vårt Land.

Han er vararepresentant for MDG på Stortinget. Tidligere denne måneden la Stoknes, som frem et representantforslag som gikk ut på å sette i gang en verneprosess for samiske hellige fjell og natursteder.

Hellige fjell har en lang tradisjon i samisk kultur og religion før samene ble kristnet på 1700-tallet. Ifølge samisk kultur finnes det guder, ånder og makter overalt i naturen, også blant flere fjell over hele Norge.

– Det er viktig å forstå at hellige fjell har hatt samme funksjon for urbefolkningen som kirkebygg har hatt for norske kristne. Vi ville jo ikke revet en historisk kirke, som Nidarosdomen, for å bygge en vei akkurat, sier Stoknes.

Juridiske forpliktelser og moralske verdier

Ifølge Stoknes handler dette både om juridiske forpliktelser og moralske verdier.

Både grunnlovsparagraf 108 og ILO-konvensjonen pålegger myndighetene å legge til rette for den samiske folkegruppe, slik at de kan dyrke sin egen religion og kultur, sier Stoknes.

Han mener dette handler om at miljøspørsmålet og kulturspørsmålet går hånd i hånd i denne saken.

– Naturen og økosystemene er sentralt i samisk kultur og tradisjoner. For eksempel har stiene der reinen tradisjonelt vandrer kulturell betydning, i tillegg til at vern av fjell, vann og offersteder også verner om beite til ryper og rein.

Forslaget er jobbet fram sammen med politikere på Sametinget, og har stort flertall i der.

– Denne saken kan også legge til rette for en grønnere næringsliv, men det må gjøres i tråd med urbefolkningens ønsker. For eksempel har vi sett flere steder i verden at det er muligheter for reise- og turistnæringen å arrangere guidete turer, sier Stoknes.

Positivt for reindriften i Finnmark

Leder for Norske reindriftssamers landsforening, Ellinor Jåma, synes forslaget til MDG er interessant. Hun forteller hvordan gruvedrift har store negative konsekvenser for samer som lever av reindrift.

I tillegg mener Jåma at næringen allerede er hardt presset fra flere kanter, og gruvedrift skapet store ødeleggelser for beitearealet.

– I de områdene man ønsker gruvedrift er det også allerede ønsker og planer om hyttebebyggelse og vindkraftsbebyggelser, dermed kommer gruvedrift på toppen av et allerede stort press.

Selv om gruvedrift kan være med på å gi arbeidsplasser, mener Jåma at det ikke er snakk om lokale arbeidsplasser, men billig arbeidskraft hentet utenfra.

– Det er sjeldent at gruvedrift er bra for næringslivet lokalt. De vil hente billig arbeidskraft utenfra samtidig som de skader den lokale næringen og ødelegger for våre arbeidsplasser, avslutter hun.