Norges Kristne Råd krever at norsk næringsliv åpner opp om arbeidsforhold i utlandet
30 medlemmer og observatører i Norges Kristne Råd krever at næringslivet må åpne opp om hvordan de produserer varene sine. Dette for å unngå at de bidrar til moderne slaveri.

«Det haster med å få på plass lovverk som tydelig rammer inn krav om anstendighet og respekt for menneskerettigheter i enhver sammenheng hvor norskregistrert virksomhet er i bildet.»
Det skriver Norges Kristne Råd (NKR) i et opprop som ble overlevert til statsråd Kjell Ingolf Ropstad (KrF) på mandag.
Oppropet er avslutningen på NKRs Global uke mot slaveri.
Erhard Hermansen, generalsekretær i NKR, forteller at de har brukt uken til å sette søkelys på at 40 millioner mennesker lever under forhold som de mener kan betegnes som moderne slaveri.
Moderne slaveri i Norge
Moderne slaveri er slaveri eller slavelignende arbeid som foregår i dag. I en Norad-rapport beskrives det som grov utnyttelse av personer som ikke kan forlate situasjonen de er i, fordi de blir holdt fanget av maktmisbruk, trusler og vold.
Eksempler er tvangsarbeid, menneskehandel, de verste former for barnearbeid, og tvangsekteskap.
– Bare i Norge lever 9.000 under forhold som vi mener kan betegnes som moderne slaveri, mener Hermansen.
Han forteller at de gjennom Global uke mobiliserer til solidaritet med ofrene.
Uverdige arbeidsforhold i vaskehaller eller blant jordbærplukkere, er blant de norske eksemplene Hermansen nevner.
Naturlig for kirkene
Hermansen mener det er helt naturlig at kirkene engasjerer seg i det.
– Fordi en av kirkens kjerneoppgaver er å kjempe for sosial rettferdighet. Vi skal stå opp for de sårbare i samfunnet, sier Hermansen.
– Hvorfor går oppropet til Ropstad, er ikke næringsminister Nybø mer naturlig?
– Fordi Ropstad også er forbruksminister. Det er allerede gjort mye bra, nå må vi sørge for at dette føres fram til en god og sterk lov, sier han.
Ropstad kommer NKR i møte
Ropstad mener at den viktigste oppfølgingen av oppropet er en ny etikkinformasjonslov, og er dermed enig med Hermansen.
– Å få til et lovverk som sørger for at de som produserer varene våre får anstendig lønn og arbeidsforhold er veldig viktig, sier Ropstad.
Loven skal sikre forbrukere tilgang til informasjon om produktene de kjøper.
– Bedriftene må vise hvem som har produsert varene og hvordan de er produsert. Det sørger for kontroll nedover i produksjonskjeden.
Det hevdes av NKR at 9.000 lever under moderne slaveri i Norge. I etikkinformasjonsloven er det ikke tiltak direkte rettet mot dette, men om at håndhevingen av gjeldende lovgivning skal strammes til.
– I Norge har vi krevd at hvert politidistrikt skal ha eksperter på moderne slaveri, og vi tror at økt kompetanse leder til at flere saker avdekkes, sier Ropstad.
Ser konsekvensene daglig
Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, forteller at de ser viktigheten av en ny lov som pålegger norsk næringsliv mer åpenhet.
Det kan hjelpe til å sette en ny standard blant flere bedrifter, håper Høybråten.
– I vårt arbeid ute i verden ser vi hver eneste dag hvordan mennesker blir fanget av ulike varianter av menneskehandel. Vi ser at det øker fordi fattigdommen øker. Flere rammes av sult og tvinges til å selge seg selv, mener han.
Høybråten forventer at norske bedrifter tar ansvar for sin internasjonale virksomhet, og at det krav til norske bedrifter adresseres i lovforslaget fra regjeringen.
– Det viktigste er et krav til åpenhet og etisk standard for norske bedrifter, som gjør at vi feier for egen dør, sier han.
Les mer om moderne slaveri: