Lukas Hospice beskylder helseminister Høie for feilinformasjon

Denne uken startet forhandlingene om neste års statsbudsjett, mellom mindretallsregjeringen og opposisjonen på Stortinget. Et av stridspunktene som skal avklares handler om Lukas Hospice i Malvik i Trøndelag.

Forrige uke svarte helseminister på spørsmål om hospicet som driver med lindrende behandling for døende.

– Hele premisset for helseministerens svar er feil, sier Tor Inge Skjøtskift, administrerende direktør i Lukas Stiftelsen.

Han mener at Høie ga uriktig informasjon i Stortingets spørretime forrige onsdag. Høie sa blant annet at Lukas Stiftelsen har fått «veldig tydelig beskjed om at dette vil være en søkbar ordning. Det betyr at de også måtte regne med andre søkere.».

Skjøtskift mener det ikke stemmer, ettersom pengene de fikk gikk fra å være øremerket til Lukas Hospice i statsbudsjettet for 2019, til å være en pott alle kunne søke på i statsbudsjettet for 2020.

Han mener at Høie unngår å innrømme at de endret rammebetingelsene underveis.

– Da vi fikk gjennomslag for vår prosjektbeskrivelse i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, var det var aldri et premiss at dette skulle være søkbart. Hvis vi hadde visst det, hadde vi aldri startet opp prosjektet, sier Skjøtskift.

Har mistet mange millioner

Lukas Stiftelsen fikk i statsbudsjettet for 2019 30 millioner i øremerkede midler til et pilotprosjekt for arbeid med døende pasienter, såkalt palliativ behandling. I statsbudsjettet for 2020, og i det foreslåtte statsbudsjettet for 2021, gjorde regjeringen potten søkbar for andre hospicer.

Det førte til at Lukas Hospice mistet ti millioner kroner i finansiering, og at de i år har manglet ti millioner kroner sammenlignet med budsjett.

Derfor måtte de tidligere i høst permittere 23 ansatte, og sende døende pasienter hjem.

Lukas Hospice forventet da de startet at de skulle tildeles 30 millioner årlig over fem år, totalt 150 millioner kroner.

I årets statsbudsjett legges det opp til en åpen post på 60 millioner kroner, Lukas Stiftelsen mener at det fortsatt er for usikre rammebetingelser.

Sp stilte spørsmål i spørretimen

Det var Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Sp, som i spørretimen forrige onsdag stilte spørsmålet til Høie.

I sitt spørsmål til helseministeren sier hun at forutsetningene om at Lukas Hospice skulle være et femårig prosjekt er «vesentlig endret», og lurer på hvorfor regjeringen ikke sikret forutsigbarhet for hospicet i hele prosjektperioden på fem år:

– Forutsetningene er nå vesentlig endret. Ansatte er permittert. Hvorfor har ikke regjeringen sikret forutsigbarhet for Lukas Hospice i prosjektperioden? spurte hun.

Bent Høie svarte at Toppe «er vel kjent med» hvordan tilskudd over statsbudsjettet fungerer og at «Ingen får garantier for hva som kommer i de neste budsjettene.»

– Svaret fra statsråden var veldig lite imøtekommende og forståelsesfullt. Han la alt ansvar og skyld på Lukas Hospice, sier Toppe, Sps helsepolitiske talsperson i etterkant til Vårt Land.

Hun mener det er en selvfølge at KrF burde kunne regne med at en ordning et flertall på Stortinget gikk inn for videreføres.

– Dette er en stor utfordring for KrF. Det er pussig hvis de får mer til utenfor regjering enn innenfor, sier hun.

Slik svarer departementet

Helse- og omsorgsdepartementet ble først tilsendt Kjersti Toppes kritikk. Bent Høie, som svarer via departementets presseavdeling, skriver at har de flere ganger har orientert stiftelsen om at potten ville være søkbar.

Departementet ble senere forelagt den direkte kritikken fra Skjøtstift, som var rettet mot Høies svar i Spørretimen, og hvorvidt helseministeren mener at de hadde informert Lukas Stiftelsen ved starten av prosessen i 2018.

Via departementets presseavdeling svarer statssekretær svarer Frøydis Høyem at Lukas Stiftelsen ikke har «blitt lovet en femårig finansiering fra denne tilskuddsordningen. Det fremgår både av statsbudsjettet og Stortingets innstilling til dette.»

Ikke tilfreds med svar

Skjøtstift i Lukas Stiftelsen mener at statssekretæren slår inn åpne dører, etter som «alle» vet at statsbudsjettet og midler i dette avsettes for ett år om gangen.

– Denne søkbare tilskuddsordningen ble innført med statsbudsjettet for 2020 og var en ompostering av vår øremerking på 30 millioner fra statsbudsjettet 2019, sier Skjøtskift.

Han er frustrert over at de ikke svarer på hvorfor de har endret rammebetingelsene etter ett driftsår av et femårig prosjekt.

– En slik manglende forutsigbarhet umuliggjør utprøving av pilotprosjektets modeller med stabil tverrfaglig bemanning. Taperne blir pasienter og pårørende og en ideell stiftelse som sitter tilbake med udekket regning, sier Skjøtskift.

Les mer om Lukas Hospice-saken:

• Lukas Hospice må sende hjem døende pasienter. De mener regjeringen har glemt dem.

• Mener KrF kan ha holdt Lukas Hospice for narr. Nå vil Frp sikre videre drift.

---

Lukas Hospice

• Lukas Hospice blir drevet av Lukas Stiftelsen i Malvik, i Trøndelag.
• De har inntil 12 plasser for døgnpasienter. Dagtilbudet er for 8 pasienter 1-2 dager i uken.
• Dette mener Lukas Stiftelsen blir konsekvensene av politikernes prioritering og endrede forutsetninger for hospicet:
• Alvorlig syke pasienter skrives nå ut fordi store deler av tilbudet må stanses i påvente av finansiell avklaring.
• Umulig for hospicet å utprøve og utføre samfunnsoppdraget de er gitt.
• Permittering av 23 ansatte gir stor risiko for kompetansemiljøet som er bygget opp.
• Økonomisk tap i millionklassen. Etter ett års drift blir de satt i en krevende økonomisk situasjon fordi premissene for driften er endret.

---