Nyheter

Nei til nummerering av kirkebenkene

Bragernes kirke får ikke lov å nummerere kirkebenkene. Kommersialisering, svekking av gudstjenesterommet og inngripen i originalinventaret er begrunnelsen fra biskop, riksantikvar og kirkeråd.

Det begynte i 2016, da søkte Bragernes menighet Tunsberg biskop om lov til å utstyre kirkebenkene med plassnummer – av praktiske årsaker, særlig opp mot konsertarrangementer.

Menigheten har ventet i fire år på en endelig bestemmelse i saken. I år ble ideen ekstra aktuell på grunn av koronapandemien og smitteverntiltakene.

– Vi purret på søknaden i vår, også med henvisning til det nye behovet. Vi fikk nei fra biskopen, og har nå klaget avgjørelsen inn til Barne- og familiedepartementet, sier sokneprest Per Erik K. Brodal.

Brevet er sendt via Tunsbergs biskop til departementet, som fortsatt er forvaltningsorgan for kirkeloven.

Biskop Jan Otto Myrseth viser i avslaget til Riksantikvarens begrunnelse om at nummereringen er inngripende i originalinventaret i kirkerommet – og til Kirkerådets uttalelse, fra seniorrådgiver Ove Morten Berge og seksjonssjef Hans Arne Akerø.

Der heter det at «nummerering av plassene i kirken vekker dårlige assosiasjoner, kan betraktes som en form for kommersialisering», og at «kirken svekkes som gudstjenesterom».

Kommersialisering av kirken

Sokneprest Brodal i Bragernes undres over argumentasjonen om ytterligere kommersialisering.

– Kirken brukes i dag i kommersiell sammenheng – når det betales for billetter. Vi ser ikke at en diskret nummerering i stil med resten av kirkearkitekturen forsterker et kommersielt preg, sier han.

Han tenker seg en diskret, men tydelig merking som gjør det enklere og ryddigere for både publikum og konsertarrangører – om det er kirken selv eller eksterne leietakere.

– Merkingen av plassene må selvfølgelig være estetisk i pakt med resten av innredningen i kirkerommet, og må utformes av fagpersoner. Dette er et behov som går rett inn i kirkens kultursatsing, og vil lette den praktiske gjennomføringen – uten at det svekker kirkerommets primærfunksjoner som gudstjenester og kirkelige handlinger, sier Brodal som håper på positiv respons på klagen til departementet.

– Jeg tviler på at temporære løsninger vil bli likegjennomtenkte og estetisk tilpassete. Jeg ser vernehensynene fra Riksantikvaren, men det bør veies opp mot brukshensynene som melder seg i takt med den økende kulturaktiviteten i kirken, sier han og legger til:

– Koronasituasjonen og smittevernhensynene vil også blitt enklere å forvalte med nummererte plasser. Nå er det akkurat bestemt at kirkene i Drammen skal ha påmelding til julegudstjenestene, da ville nummerering gjort den prosessen enklere.

Menighetsbygging

Leder i Bragernes menighetsråd, Heidi Låker, forteller at et samlet menighetsråd gikk inn for søknaden om nummerering.

– Vernehensynene må tas hensyn til, men en slik merking trenger ikke å bli et inngripende tiltak. Bragernes driver et stort musikalsk arbeid. Det å få folk til kirken er også menighetsbygging, og skaper nærhet til kirken for stadig flere mennesker, sier Låker.

Initiativet om nummerering kom fra kantorene i menigheten.

– Jeg stusser over at en slik merking skal innvirke på gudstjenesteopplevelsen. Jeg har vært på både gudstjenester og konserter i Thomas- og Nikolaikirken i Leipzig, der det er nummererte plasser. Jeg har aldri reflektert over at det er noe som trekker opplevelsen i kirkerommet mot noe kommersielt, sier kantor Jørn Fevang og legger til:

– Ideelt sett kunne vi ønske at alt som foregår i kirken var gratis, men slik er ikke den økonomiske virkeligheten. Nummerering vil skape ryddighet og forenkling både for oss i kirken, og overfor eksterne arrangører.

Konserthus og kirkerom

Biskop Jan Otto Myrseth mener søknaden retter søkelys mot noe prinsipielt som kirken sentralt må tenke nøye gjennom, med sikte på felles retningslinjer.

– Det er ingen kjepphest for meg å nekte nummerering i kirkerommet, men jeg forholder meg nå til klare tilrådinger fra Kirkerådet og Riksantikvaren. Jeg ser også at plassmerking kan styre i retning av at kirkerommet oppfattes mer som konserthus enn et hellig gudstjenesterom. Kirken skal være åpen for alle, og uten at sammenligningen treffer helt, er det ingen ønsker seg tilbake til tider da noen kunne kjøpe seg faste plasser i kirken, sier biskopen.

Myrseth heier på det fantastiske arbeidet som gjøres i Bragernes kirke, på det liturgiske og gudstjenestelige - og ikke minst på det musikalske området, med utstrakt konsertvirksomhet.

– Men som tilsynsmann må jeg også se til at kirken forblir et hellig gudstjenesterom, og ikke et sted for underholdning. I en konsertsammenheng skiller vi mellom scene og publikum, og mottar en fremførelse. En menighet er ikke et publikum, der inviteres medlemmene inn som deltagere i liturgi og hellige handlinger, sier han.

– Før vi åpner opp for en permanent merking av plasser i kirkerommet, må vi tenke nøye over om dette bidrar til en glidning i vår måte å forholde oss til det hellige rommet på. Jeg er svært takknemlig for at kirkerommet også kan være en arena for gode kulturopplevelser, men vil at vi skal ta oss tid til en skikkelig utredning av tematikken, slik at utviklingen blir styrt av grundige, kirkelige overveielser og beslutninger – ikke av kommersielle hensyn, sier Myrseth.

Han mener det er bra at Bragernes løfter tematikken.

– Problemstillingen aktualiseres gjennom kirkens kultursatsing. Å bevare kirkerommets primærfunksjon er viktig, samtidig som vi på en respektfull måte kan finne løsninger på praktiske behov ved bruk av kirkerommet, sier biskopen.

Optimalt med plassmerking

Kirkevergen på Røros, Bjørg Helene Skjærdingstad, mener en merking av hver enkelt plass er den optimale løsningen, særlig for kirker som brukes mye til konserter.

– Vi har nå delt inn kirken i rader, og på Billettservice kan du velge raden du vil sitte på. Det forenkler håndteringen av konserter, men det ville vært enda bedre med full nummerering. Vi har ikke gjort noe vedtak om nummerering, men tematikken er brakt på banen. Vi er i tenkeboksen for å vurdere både det praktiske og vernehensynene, forteller hun.

Skjærdingstad forteller om utleieinntekter på 350.000 kroner i året.

– Det er en viktig inntekt for virksomheten i menigheten, uten de kronene ville fellesrådet sittet med et underskudd, sier hun.

LES MER: Strategisk kunstgrep

LES MER: Mer himmel på jord

LES MER: Kirkerådet inviterer til kulturelt spleiselag

---

Nummerering i kirken

  • Bragernes menighet har søkt biskopen om å nummerere hver enkelt plass i kirkerommet.
  • Søknaden er avslått av biskopen i Tunsberg, Jan Otto Myrseth.
  • Biskopen henviser til Kirkerådet som mener det blir en form for kommersialisering, og svekking av gudstjenesterommet.
  • Riksantikvaren mener det er en for stor inngripen i originalinventaret i kirken.
  • Bragernes menighet har nå anket avslaget inn til Barne- og Familiedepartementet.

---

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter