Nyheter

Fredsprisvinner truer med militæret

Konflikter i Etiopia trappes opp, statsminister Abiy Ahmed har beordret en militær reaksjon på angrepene mot en militærleir i den urolige Tigray-regionen.

– Folkefronten for frigjøring av Tigray (TPLF) har angrepet en militærleir i regionen og forsøkt å stjele militært materiell, skriver Abiy i et innlegg på Facebook og Twitter.

– Den siste grensen er krysset. Makt blir nå brukt som en siste utvei for å redde innbyggerne og dette landet, forkynner statsministeren som fikk Nobels fredspris i 2019.

LES: Pastor i Arizona: – Trist at noen vil jukse for å vinne

Truende stillingskrig

Det er ikke kommer detaljer om det påståtte angrepet i Tigray, melder NTB. Det er heller ikke klart hvilke oppdrag de føderale militærstyrkene har fått, men analytikere og diplomater har advart om at stillingskrigen mellom de føderale styrkene og TPLF kan føre til voldsbruk.

En tre år lang protestbølge førte i 2018 landets statsminister Abiy Ahmed til makten. Da hadde TPLF dominerte politikken i Etiopia i nærmere tre tiår.

Mange folkegrupper

Etiopia er Afrikas nest mest folkerike nasjon med rundt 110 millioner innbyggere. De største folkegruppene er oromo, om lag 35 prosent, amhara 27 prosent og tigray vel 6 prosent.

Amharene og tigrayene fikk tidlig makt som den jordeiende overklassen i Etiopia, og hadde dessuten den politiske kontrollen. Den største folkegruppen, oromoene, lever i de sørøstlige, vestlige og sørlige delene av landet, og er i hovedsak sysselsatt innen jordbruk.

Tidligere statsminister Meles Zenawi, som døde i 2012, kom til makten i 1991 etter at han i spissen for Folkefronten for frigjøring av Tigray (TPLF) var med på å styrte landets daværende leder Mengistu Haile Mariam.

Overgrep i Oromia

Etiopia herjes av flere voldelige etniske konflikter, og tross omfattende demokratiske reformer, har rapportene om overgrep mot menneskerettigheter fortsatt under Abiys styre.

Minst 32 personer ble drept i en massakre i Oromia-regionen i Etiopia søndag, ifølge myndighetene. Overlevende har talt 54 døde personer, ifølge Amnesty.

Døde i massakre

– De offisielle tallene er på 32 sivile, men foreløpige bevis som EHRC har fått tilgang til, tyder på at det er veldig sannsynlig at tallene er høyere, heter det i en uttalelse fra EHRC, Etiopias organ for menneskerettigheter.

Amnesty International sier i en uttalelse at det ifølge overlevende er funnet 54 døde personer.

Flere menneskerettighetsgrupper setter spørsmålstegn ved hvorfor regjeringssoldater skal ha forlatt området bare timer før massakren skjedde.

Mistenker OLA

Massakren fant sted søndag kveld i Guliso-området, hvor bevæpnede menn likviderte sivile, flesteparten av dem fra amhara-befolkningen, ifølge lokale myndigheter.

– Kvinner, barn, eldre og unge ble utsatt for drap, bortføringer og skader, heter det i en uttalelse fra de nevnte myndighetene.

De mistenker at opprørsgruppen Oromo Liberation Army (OLA) står bak massakren. Ingen har foreløpig påtatt seg ansvaret.

Konflikter mellom folkegrupper

Etiopias statsminister og fjorårets fredsprisvinner, Abiy Ahmed, gikk ut og fordømte det «hjerteskjærende» angrepet.

– Etiopias fiender lover å enten styre landet eller ødelegge det, og de gjør alt de kan for å oppnå dette. Blant taktikkene deres er å bevæpne sivile og gjennomføre barbariske angrep basert på identitet, sa han.

Oromo-befolkningen og amhara-befolkningen er i en langvarig konflikt med hverandre, hvorav oromo-befolkningen anklager amhara-befolkningen for å marginalisere dem.

LES MER:

• Gigantvekst i Etiopia, men farer står i kø

• Fredsprisvinner Abiy Ahmed leser både Bibelen og Koranen

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter