Kirkehistoriker: – De åndelige sidene ved kirketukten er blitt nedtonet

I Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har kirketukt fått fornyet aktualitet. Også i Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken) er kirketukt på dagsorden i disse dager, skrev Vårt Land torsdag. Men det åndelige alvoret som tidligere hvilte over begrepet, er blitt nedtonet, mener Vidar L. Haanes, professor i kirkehistorie og rektor på MF vitenskapelig høyskole.

– Jeg vil gjette at i de fleste frimenigheter, både i Pinsebevegelsen og opplagt i Frikirken, så knyttes kirketukten nå mer opp mot medlemskap og praktiske konsekvenser ved organisasjonstilknytning, som å kunne bli fratatt stemmeretten, sier Haanes.

Men går man tilbake til grunnlaget for kirketukten i Det nye testamentet, har den dypt alvorlige, åndelige konsekvenser.

– I Det nye testamentet finner vi en veldig konkret forestilling av at den som utestenges fra nattverden og de helliges samfunn, settes utenfor Guds rike både her og i evigheten. Da må du gjøre bot for å innlemmes i fellesskapet igjen. Ble man værende utenfor det kristne fellesskapet her på jord, ville man ikke slippe inn i himmelen.

I dag vil de fleste tenke annerledes.

– Kastes man ut av en menighet i dag, finner man seg bare en ny og mer liberal menighet.

LES OGSÅ: NLM åpner for å frata medlemskap til de som «lever i strid med Guds ord»

Krav til kristen livsstil

Rektoren synes det er spesielt interessant at Frikirken ser ut til å ha fått et mer praktisk perspektiv på kirketukten. Frikirken, og andre frimenigheter som oppsto eller kom til Norge på 1870-tallet, ble langt på vei etablert som en protest mot at kirketukten ikke fungerte i statskirken. Der kunne hvem som helst gå til nattverd og få syndstilgivelse uten at de hadde bekjent sine synder.

– Man ønsket rene menigheter, og da måtte kirketukten være i funksjon for å sikre syndsbekjennelse og bot for syndene, sier han.

Etableringene av frikirkene var også et oppgjør mot at staten styrte kirken. Frikirken skulle ledes og bestå av sant troende. Dermed ble krav til medlemskap knyttet mye sterkere opp til kristen livsstil i frikirkene enn i statskirken.

Todelt medlemskap

Mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet var det innad i Den norske kirke en stor diskusjon om hvem som skulle kunne velges til verv i kirken. Man ville opprette menighetsråd, men hvem skulle ha stemmerett og hvem var valgbare? I Den norske kirke har man endt opp med ikke å stille andre krav enn at man er døpt og medlem av kirken.

Men også i frikirkene som oppstod for mer enn hundre år siden, hvor medlemskap gjerne bygget på omvendelse og personlig bekjennelse, ble man hentet inn av utviklingen, forteller Haanes.

– Man snakker gjerne om Guds barnebarn, senere generasjoner i familier tilknyttet frikirkene, som ønsker en sosial tilhørighet, men som ikke nødvendigvis har den samme aktive tro eller de synlige kjennetegn på omvendelse eller åndsdåp. Løsningen har for mange menigheter vært å innføre dobbelt medlemskap, der man må ha fullt medlemskap for å få stemmerett eller være valgbar til eldsteråd. I dag knyttes fullt medlemskap oftere til aktivitetsnivået og engasjement i menigheten enn til bekjennelse.

Frarådet utelukkelse fra nattverden

I Den norske kirke finnes i prinsippet kirketukten fortsatt, ifølge Haanes. Han viser til at spørsmålet ble behandlet av biskopene i 1994 etter at en prest nektet en abortutførende lege nattverd.

– Utelukkelse fra nattverden kalles ofte «det lille bann», men biskopene frarådet bruken av dette, og anbefalte å ta opp vanskelige saker i sjelesorgens rom. En prest må uansett forelegge saken for biskopen før noen utelukkes fra nattverden, sier han.

Vil kalle mennesker tilbake til fellesskapet

Synodeformann Jarle Skullerud i Den Evangelisk Lutherske Frikirke sier at Haanes påpeker noe viktig når han mener at det åndelige alvoret ved kirketukt er nedtonet.

- Det er jo ansvaret for menneskenes frelse som ligger til grunn for hele kirketuktstenkningen. Men jeg tror han har rett i at de fleste tenker mer praktisk i forhold til dette i dag. Frikirken vil nok likevel fastholde at grunnlaget for tenkningen handler om å kalle mennesker til omvendelse og tilbake til fellesskapet.

LES MER:

• Atle Sommerfeldt: «Jeg har ikke bannlyst Alv Magnus»

• Biskoper: Nei til kirketukt ved dåp

• Ungdom i Oppdrag risikerer refusjonsnekt på grunn av homofilisyn. Det gjør ikke Normisjon

---

Kirketukt

• Kirketukt er hel eller delvis utelukkelse fra det kirkelige fellesskap og fra bruken av sakramentene (følge Matteusevangeliet, kapittel 18), versene 15-17 og 1. Korinterbrev, kapittel 5) for brudd mot Guds bud og kirkens moralregler.
• Kirketukten ble siden oldkirken utledet av binde- og løsemakten som Jesus gav apostlene ifølge Matteusevangeliet kapittel 16 og 18. Både i middelalderen og etter reformasjonen ble verdslige straffer brukt i kirketukt.
• Reformatorene avviste enhver sammenblanding av kirkelig og verdslig straff. Dette er nå alminnelig anerkjent, idet man ser kirketukt som et middel i kirkens sjelesorgtjeneste.
• I Den norske kirke kan personer som fører et åpenbart forargelig liv nektes adgang til nattverden. Det kan også stilles krav til de som skal være faddere. I praksis gjennomføres imidlertid ikke kirketukt i folkekirken.
• Kilde: Store norske leksikon

---