02 December 2020



Nyheter

'Det må skje en modernisering av religionen'

– Det må bli slutt på en tankegang, der man alltid synes synd på innvandrere og deres miljøer, sier Jostein Gripsrud. I etterkant av drapet på Samuel Paty understreker forskeren at et samfunn trenger en fri og til dels kraftig religionskritikk.

Onsdag holdes minnemarkeringen etter drapet på den franske læreren Samuel Paty. President Emmanuel Macron leder markeringen, som finner sted på det som franske aviser har omtalt som selve «symbolet på 'les Lumières'», altså opplysningsbevegelsen som med sin kritikk av religiøs og politisk undertrykkelse, drev fram den franske revolusjon og moderne politiske ideer.

– Jeg vet ikke om jeg ville brukt de ordene selv, men valget av Sorbonne sier noe om at ledende krefter i Frankrike betrakter dette som uttrykk for et problem som angår nasjonen i dens grunnvoller, sier Jostein Gripsrud (bildet).

Han er medieviter, har i en årrekke vært professor ved Universitetet i Bergen, og har forsket på forholdet mellom minoriteter og majoriteter i både Norge og Frankrike.

Og han mener reaksjonene på drapet av Samuel Paty viser at myndighetene verdsetter saken på en helt spesiell måte. Under dagens minnemarkering skal også den avdøde læreren tildeles Frankrikes Æreslegion, som er landets høyeste sivile utmerkelse.

– Reaksjonene kan forstås som en nærmest nasjonalistisk måte å fortolke problemet på, og dette er det nok noe riktig i. Men det kan også komme til å lede oppmerksomheten bort fra det som kanskje er et hovedproblem: Den trøstesløse situasjonen i mange av de parisiske forstedene, sier Gripsrud.

LES MER:  – En stor andel ungdommer mener at det skjer en sivilisasjonskrig mellom Vesten og Islam

Dypt klasseskille

Gripsrud har bodd i Frankrike, og beskriver et dypt klasseskille: I mange av forstedene lever fattige mennesker, mange med innvandrerbakgrunn.

– Det er veldig viktig å mobilisere til støtte for ytringsfrihet og demokrati. Men må man også ha et sosialpolitisk perspektiv, og se hvordan mange sitter med fornemmelsen av å være forlatt av det franske samfunn. Det betyr ikke at jeg mener arrogante franskmenn har skylden for det som har skjedd.

– En kollega og venn av meg som har marokkansk bakgrunn, sa en gang at mens immigrantene som kom tidligere ville bli franske, lære språket og ta etter levesettet, så har ikke de som har kommet de siste tiårene hatt samme vilje til å bli del av den stedværende befolkningen. Dette tror jeg det er mye riktig i. Du har fått en reaksjon der innvandrere i visse boligområder i stedet for å ønske å bli franske heller identifiserer seg som tilhengere av en streng, konservativ variant av islam. I sammenheng med dette har en kunne se en framvekst av noe som likner fordømmelsen av Onkel Tom-skikkelsen blant svarte i USA: De som ikke er troende nok, de som bryter med gamle bud og tabuer i islam, utpekes som svikere både av innvandrerfellesskapet og profeten. De er for «hvite», for «franske», eller lignende.

(Artikkelen fortsetter)

Etter drapet på Samuel Paty har franskmenn demonstrert i gatene for ytringsfrihet. Foto: Scanpix

Lei av høflighet

Gripsrud leder forskningsprosjektet Scanpub ved Universitetet i Bergen, som undersøker den skandinaviske innvandringsdebatten siden 1970-tallet og fram til i dag. Han er opptatt av hvilke situasjonsbeskrivelser som er blitt gitt, og hvor grensene går i den offentlige debatten. Han synes blant annet at mange har vært for høflige:

– Jeg husker jeg holdt på å kjøre av veien da jeg hørte på en radiodebatt om karikaturstriden i Danmark. Da sa Jonas Gahr Støre at «vi vil jo ikke støte noen». Jeg mener han kom i skade for å sammenblande høflighetsregler fra Oslos vestkant med grunnlaget for lovgivning i vårt samfunn. En ting er at det er dumt i et nabolag eller på en arbeidsplass bevisst å støte andre. Men i et samfunn, der vi skal leve sammen, må det være lov å drive en fri og til dels kraftig religionskritikk, også i former som ikke er så lure, sier Gripsrud, og legger til:

– Og så må det bli slutt på en tankegang, der man alltid synes synd på innvandrere og deres miljøer. Dette er noe annet enn et nødvendig oppgjør med rasisme. Det jeg mener har preget venstresiden for mye i møte med innvandringen, er noe som nærmer seg en slags omvendt rasisme. Jeg mener vi i demokratiet må snakke sammen som prinsipielt likestilte, alle like ansvarlige for sine meninger. Integrering forutsetter ikke at alle har samme meninger og samme teologi, men det forutsetter at religionen som den enkelte tror på, på en eller annen måte går sammen med liberale, moderne verdier når det gjelder synet på mennesket og forholdet mellom mennesker.

LES OGSÅ: Linda Noor: – Dessverre fyrer drapet også opp muslimfiendtlighet

– Det må skje en modernisering

Gripsrud tar til orde for en tøff religionskritikk:

– Det må skje en modernisering av måten religionen forstås på. Her i Norge har dette over det siste drøyt halve århundret langt på vei skjedd når det gjelder hovedstrømmen i Den norske kirke. Men det skjer også i andre miljøer, også blant mange muslimer. Et humanisert, mindre autoritært gudsbilde er også viktig for å endre en religiøst fundert praksis som griper helt inn i hverdagslivet, og som for eksempel ikke gir kvinner samme mulighet som menn.

Gripsrud synes religionskritikken i karikaturene som Samuel Paty underviste om, var av det gode slaget. Karikaturene ble i sin tid trykket på forsiden av satiremagasinet Charlie Hebdo. Den ene viser en mann med skjegg og i «midtøsten-klær», som kan tenkes å være profeten Muhammed, og som uttaler at «det er tungt å være elsket av rasshøl». Den andre, som ble trykket etter angrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen, sier «alt er tilgitt». En tredje, fra en annen situasjon, sier «100 piskeslag hvis du ikke ler deg i hjel».

– Jeg synes disse forsidene er gode. Tegningene gir et humant bilde av den vi kan anta er profeten. De menneskeliggjør ham, og han blir satt opp som en positiv motsetning til den sterkt autoritære figuren som visse krefter i islamske miljø har dyrket, mener Gripsrud.

LES OGSÅ:

Guri Melby: – Norske lærere står fritt til å vise muhammedkarikaturene

Emmanuel Macron: – Islam er i krise

---

Paty-drapet

  • Læreren Samuel Paty ble halshugget på åpen gate fredag 16. oktober.
  • Attentatmannen var en tsjetsjensk mann, og motivet skal ha vært at Paty hadde viste muhammed-karikaturer i undervisningen.
  • Drapet har fått stor oppmerksomhet internasjonalt.
  • I dag tildeles Paty Æreslegionen av Frankrikes president Emmanuel Macron under en stor seremoni ved Sorbonne-universitetet.
  • Dette er Frankrikes høyeste sivile utmerkelse, og har en historie som går tilbake til 1802.

---

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter