FASE 1: LANDET STENGTE NED – 12. MARS-20. APRIL.
Torsdag 12. mars: Samme dag som Norge fikk sitt første covid-19-dødsfall, varslet regjeringen de mest inngripende tiltakene i fredstid.
Skoler, barnehager, universiteter og høyskoler ble stengt på dagen. Frisører, hudpleiere, treningssentre og svømmehaller måtte lukke dørene. Alle fritidsreiser ble frarådet. Grensene ble stengt. Statsminister Erna Solberg (H) ba nordmenn ta vare på hverandre ved å holde avstand.
Kjøkkenbordet ble det nye kontoret for mange. Foreldre måtte sjonglere egen jobb med å være lærere og barnehagelærere.
Tirsdag 24. mars kl. 10.30, knappe to uker etter at regjeringen innførte de strengeste tiltakene i Norge i fredstid, sitter en mann i trappen foran Slottet og skuer ut over et nesten folketomt Karl Johan. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Ledighet på 6 prosent
Andre ble kastet ut i permitteringer og økonomisk usikkerhet. I løpet av den første uken med koronatiltak søkte 185.300 Nav om dagpenger. Arbeidsledigheten økte til 6 prosent, det høyeste siden 1930-tallet. Reiselivsbransjen var blant de hardest rammede.
Kong Harald kalte situasjonen uvirkelig, fremmed og skremmende i en TV-sendt tale til folket. Kongeparet måtte i karantene etter et statsbesøk til Jordan.
Panikk preget mange i starten, og mange hamstret varer i butikkene, særlig dopapir, gjær, mel og hermetikk gikk unna. Det samme skjedde i en rekke andre land.
Barneombud Inga Bejer Engh uttrykte særlig bekymring for sårbare og utsatte barn og krevde dagtilbud for disse mens skoler og barnehager var stengt.
Begravelse på nett
Kirkene stengte sine dører for første gang «i manns minne» og åpnet ikke igjen før 10. mai. Vanlige gudstjenester ble avlyst. Kun små grupper fikk delta i bryllup, dåp og gravferd. Flere begravelser ble holdt med direktesending på nett.
Besøksforbud ble innført på sykehus og sykehjem. Likevel kom smitten seg inn på flere institusjoner. På Metodisthjemmet i Bergen ble 24 beboere smittet i april. 18 av dem døde.
Koronatiltakene endret jobbhverdagen. Digitale møter ble den nye normen.
Sosial distansering førte til nye samværsformer som vinchat, digital kaffe, og live-streamede konserter rett fra artistens stuer.
For mange var det forbudet mot å besøke hytta som var tyngst å svelge denne våren. Bildet er fra Hovden i Setesdal, Bykle kommune. Forbudet ble opphevet 20. april. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
Slå ned viruset
24. mars endret regjeringen strategi fra å bremse til å slå ned viruset. Tiltakene ble strengere. Folk måtte holde to meters avstand innendørs og ikke være mer enn fem personer sammen utendørs.
Riksadvokaten fastslo at brudd på hjemmekarantene skal straffes med 20.000 kroner i bot eller fengsel i 15 dager.
Frykten for viruset førte også til harde utfall mot blant annet turgåere, køståere, joggere og hyttefolk i denne perioden og ga oss nyordet koronapolitiet.
Søringkarantene
Det spisset seg til mellom by og land og nord og sør. Flere kommuner i Nord-Norge og enkelte andre steder i landet innførte en omstridt «søringkarantene» for å hindre smitte i egen kommune. Hyttekommuner ba hyttefolket holde seg hjemme. 19. mars forbød regjeringen opphold på hytte utenfor egen hjemkommune fram til 20. april, noe som skapte sterke reaksjoner.
Den økonomiske krisen ble stadig mer alvorlig, med et kraftig oljeprisfall på toppen av koronakrisen. Mot slutten av april hadde rundt 411.200 søkt om dagpenger.
Stortinget vedtok en rekke økonomiske krisepakker og en ny krisefullmaktslov, som ga regjeringen vide fullmakter i en begrenset periode for å håndtere krisen.
LES MER: I dette koret har 45 blitt korona-smittet og to har dødd
Bare barn med foreldre som jobber i helsevesenet eller andre samfunnskritiske oppgaver fikk gå i barnehage og på skolen. Mange var bekymret for de sårbare barna. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FASE 2: FORSIKTIG GJENÅPNING 20. APRIL-15. JULI
I begynnelsen av april smittet hver koronasmittet i snitt 0,7 personer. Det betød at koronaepidemien i Norge er under kontroll, ifølge helseminister Bent Høie. Regjeringen startet dermed en gradvis gjenåpning av landet.
20. april: Barnehagene åpnet igjen
27. april: Skolene åpnet for elever fra 1. til 4. trinn, SFO og yrkesfagelever. Resten av grunnskolen måtte vente til midten av mai.
Frisører og andre tjenester med én-til-én-kontakt som hudpleiere, massasje og kroppspleie, tatovering og piercing fikk åpne igjen. Dermed er det over for «koronasveisen» som preget mange hoder.
6. mai: Alkoholserveringen i Oslo åpnes igjen, men kun der det serveres mat.
Fra 7. mai kunne 50 mennesker samles offentlig og 20 personer kan samles i private lag og fester, så lenge man holdt minst én meter avstand.
Karantenetiden ble kuttet fra 14 til 10 døgn.
Anbefalingen om hjemmekontor ble endret til kun å gjelde bedrifter med trange lokaler og ansatte som er avhengige av kollektivtrafikk.
Historisk krisebudsjett
12. mai: Finansminister Jan Tore Sanner (H) la fram et historisk krisebudsjett i revidert nasjonalbudsjett og foreslo å bruke 420 milliarder kroner fra oljefondet for å demme opp for krisen–174,4 milliarder kroner mer enn i fjor.
15. mai: Besteforeldre kunne igjen møte barnebarn. Myndighetene laget ulike smitteråd for ulike kategorier av «eldre».
17. mai: Barnetog over hele landet ble avlyst.
27. mai: Besøksforbudet på sykehjem og sykehus ble opphevet.
20. april åpnet barnehagene igjen etter å ha vært stengt siden 13. mars. Nina Sørøy tar mot tvillingsøstrene Josephine og Matilda Steele (4år) når faren kommer med dem til Årstad Brannstasjon barnehage i Bergen. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Flere lettelser utover forsommeren:
1. juni: Fornøyelsesparker og serveringssteder også uten matservering fikk åpne. Det samme gjaldt organisert svømming. Det ble åpnet for tilnærmet normal treningsaktivitet for barn og unge opp til 19 år.
15. juni: Regjeringen åpnet for arrangementer med inntil 200 deltakere. Svalbard ble åpnet for turister, og nordmenn fikk reise på ferie til alle land i Norden, unntatt Sverige. Der ble det kun åpnet for turer til Gotland.
16. juni: Seriespill i toppfotballen tillatt.
Men med oppmykningen måtte helseminister Bent Høie (H) minne om å holde på meteren.
– Vi har ingen behandling, vi har ingen vaksine, men vi har denne. Vi har meteren, sa han.
Fase 3: Forsøk på normalisering–15. juli- 1. august
Grensene ble åpnet, men de fleste tok ferien i Norge. Fargene på Europakartet ble stadig endret, det oppstår lokale smitteutbrudd og tallene går feil vei.
15. juli: Nordmenn kunne reise til Europa uten karanteneplikt til grønne land. EØS- og Schengen-borgere får igjen komme til Norge. Utover sommeren ble stadig flere land og regioner røde.
Pleksiglass for å beskytte de ansatte og én meters avstand i køen ble den nye normalen i landets butikker.
Lokale smitteutbrudd
Mot slutten av juli skapte flere lokale smitteutbrudd bekymring.
26. juli: 26 personer fikk påvist smitte i et utbrudd som ble sporet til en bryllupsfeiring i Moss.
30. juli: Et lokalt utbrudd i Sveio og Haugesund rammet 26 personer.
31. juli-3. august: Totalt 71 personer ble smittet på Hurtigrutens ekspedisjonsskip Roald Amundsen. 69 norske kommuner ble berørt. Politiet etterforsket om Hurtigruten har brutt loven, og regjeringen strammet inn på cruisetrafikken.
LES MER: De bodde, jobbet og ba sammen. Nå er 13 døde av korona
Mange var lettet da frisørene fikk lov å åpne igjen 27. april. Kulturminister Abid Raja (V) var tidlig ute med å få profesjonell hjelp med å få styr på koronasveisen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FASE 4: TILBAKESLAGET 1. AUGUST-12. SEPTEMBER
Eskalerende smitteøkning, utsettelse av planlagte lettelser, munnbind-anbefaling, gule land og festbekymring.
6. august: Statsminister Erna Solberg satte alle planlagte grep for gjenåpning på vent etter økte smittetall og flere lokale utbrudd. Landsdekkende forbud mot alkoholservering etter midnatt.
9. august: Indre Østfold kommune forbød alle sosiale sammenkomster grunnet en rekke smittetilfeller.
9.–13. august: Flere fadderarrangementer for nye studenter ble avlyst. Etter studiestart var det smitteutbrudd ved flere universiteter og høyskoler, blant annet i Bergen
Helseministeren advarer: Hvis smitten øker mye, må vi stenge landet igjen.
12. august: Etter en kraftig smitteøkning, ble det gjeninnført karanteneplikt for alle som har vært i kontakt med en smittet person. I uke 31 ble det meldt 357 smittede, mot 199 uka før.
7. mai måtte feires uten barnetog over hele landet. Denne lille gutten fikk stor boltreplass på Oslos paradegate Karl Johan på nasjonaldagen, som vanligvis ville vært tettpakket med folk. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
Munnbind på T-banen
14. august: Anbefaling om munnbind på kollektivreiser i Oslo og Indre Østfold når det er umulig å holde én meters avstand.
Slutt på «grønne land». De ble «gule» for å understreke at alle ikke-nødvendige utenlandsreiser frarådes, selv om gule land ikke har karanteneplikt.
Gjennom hele august vokste listen over røde land.
Slutten av august og starten av september var preget av flere større smitteutbrudd.
* Over 200 personer er koronasmittet og over 2.000 personer ble satt i karantene i Sarpsborg og Fredrikstad etter et større smitteutbrudd. De fleste av tilfellene kunne knyttes til en muslimsk feiring Skjeberg. Sarpsborg kommune har anmeldt arrangøren.
* Hamar kommune stanset all idrett og kulturaktivitet for barn og ungdom. Både Hamar, Stange, Ringsaker og Løten stengte skoler ut uka etter en rekke smittetilfeller knyttet til Ridabu skole.
* Bergen kommune innførte en rekke tiltak etter en kraftig smitteøkning. Norges Handelshøyskole NHH avlyste all fysisk undervisning på grunn av smitteutbrudd blant studentene.
* 7. september: For første gang siden april var koronasmitten per innbygger høyere i Norge enn i Sverige.
– Vi har ingen behandling, vi har ingen vaksine, men vi har denne. Vi har meteren, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i juni, og viste folk hvor langt fra hverandre de må være. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
©NTB
LES MER:
• Klart for korona-ufred i politikken
• Frykt for skrekkscenarioer når korona sprer seg i fattige land
• Rehabiliteringssenter frykter å gå konkurs under koronaperioden