Nyheter

Fra krigens Syria til eksplosivt Libanon

Rundt 1,5 millioner syriske flyktninger i Libanon frykter en beintøff vinter. Mohammad Bakri flyktet fra krigens Syria til Libanon, der han 4. august ble rammet av eksplosjonen i Beirut, samme dag som kona fødte en datter.

Libanon er inne i sitt «annus horribilis»: Et uvirkelig år med eskalerende økonomisk og politisk krise, opptøyer og koronapandemi, samt den gigantiske eksplosjonen som for en måned siden la den travle havnen og store nabolag i Beirut i ruiner.

For den syriske flyktningen Mohammad Bakri ble 3. august en dag med ekstreme motsetninger. Samme dag som et lager med 2.750 tonn ammoniumnitrat eksploderte i hovedstaden, med rundt 180 dødsofre, fødte kona en liten datter.

Opplevde et nytt mareritt

– Mange kom og fortalte oss at denne bygningen er ubeboelig. De kom for å hjelpe til, og dekket vinduet med nylon. Jeg kan ikke tro at vi slapp unna krigen i Syria, bare for å måtte oppleve dette her igjen, sier en fortvilet Mohammad Bakri til Flyktninghjelpens hjelpearbeidere i Beirut.

Det lille landet nord for Israel og sørvest for Syria, huser flere flyktninger per innbygger enn noe annet land i verden. Rundt 1,5 millioner flyktninger er kommet fra nabolandet Syria siden krigen der brøt ut for over 9 år siden. Det tilsvarer en fjerdedel av Libanons befolkning.

– Situasjonen har lenge vært svært vanskelig for syriske flyktninger i Libanon, men er blitt enda verre etter eksplosjonen. Vi er veldig bekymret for det som kan bli en ekstremt krevende vinter, ikke minst for titusenvis av hjemløse, sier Flyktninghjelpens talsperson Elena Dikomitis på telefon fra Beirut.

Økte motsetninger skaper frykt

Noe av det mest skremmende, er at underliggende spenninger mellom den libanesiske befolkningen og flyktninger og gjestearbeidere, er blitt tydelig forverret siden eksplosjonen.

– I en undersøkelse vi har foretatt blant 280 husholdninger i det hardt rammede nabolaget Karantina i Beirut, oppgir 48 familier at de har vært var utsatt for en eller annen form for vold eller trakassering etter eksplosjonen. Flesteparten av disse er syriske familier, sier Dikomitis.

Flyktninghjelpen har dessuten fått rapporter fra syriske menn som sier de ikke lenger tør å oppsøke utlevering av matvarehjelp, fordi de har opplevd å bli slått av libanesiske naboer i køen. Det meldes også om tilfeller der libanesere med ansvar for utdeling av hjelp i sine lokalsamfunn, bare deler ut til de med samme etniske og politiske tilhørighet.

Såprbare, papirløse flyktninger

Libanon har som erklært politikk å ikke opprette flyktningleirer, og bare 20 prosent av de syriske flyktningene har formell oppholdstillatelse. Det gjør dem ekstra sårbare for å bli utnyttet, både på leie- og arbeidsmarkedet, særlig ettersom også en økende del av den nasjonale befolkningen nå lever i fattigdom.

– Tidligere kunne mange papirløse syriske menn få lavt betalt arbeid i uformell sektor, jobber som var lite attraktive for libanesere, blant annet i havnen i Beirut. Men nå konkurrerer et økende antall arbeidsløse libanesere om disse jobbene, sier Elena Dikomitis.

Dermed mister mange syriske flyktninger den lille inntekten de hadde. Det skjer samtidig som prisen på mat og andre basisvarer er nær fordoblet det siste året. Færre enn én av ti syriske flyktningfamilier antas å ha full matvaresikkerhet.

Mangelfull bistand etter eksplosjonen

Eksplosjonen for en måned siden koster rundt 180 menneskeliv, hvorav rundt en fjerdedel var syriske menn som jobbet i havnen. Rundt 200.000 hjem ble ødelagt, og 300.000 ble hjemløse. Bare de neste tre månedene anslår FN at arbeidet for å gi tilstrekkelig husly vil koste over 750 millioner kroner. Så langt er bare 2,3 prosent av denne appellen dekket inn.

– Vi vet med sikkerhet at titusenvis av hjem ikke kan repareres i tide før vinteren, med mindre det veldig raskt kommer ekstra finansiering fra det internasjonale samfunnet. Vi løper om kapp med tiden for å prøve å bistå alle berørte, sier Flyktninghjelpens landdirektør i Libanon, Carlo Gherardi.

Nesten seks av ti syriske barn i Libanon har ikke formell skolegang. I tillegg har skolene i realiteten vært stengt siden februar, på grunn av koronapandemien, som har rammet hardt i Libanon.

Økt kamp om skoleplasser

– Før kommende skoleår er usikkerheten stor. Tradisjonelt sender mange libanesiske familier barna på privatskole. Nå fører den økonomiske krisen til at mange i stedet overfører barna til den offentlige skolen. Dermed blir det enda verre enn vanlig for syriske skolebarn å få plass, sier Elena Dikomitis.

Et økende antall syriske familier sliter nå med å betale husleie til utleiere, fordi inntektene svikter og leveutgiftene øker. Dermed risikerer de utkastelse, som for mange betyr å møte vinteren i primitive telt av presenninger og treplater. Familier er også presset til å sende barna ut for å skaffe inntekter, i stedet for skolegang som koster penger.

Advarer mot retur nå

Det har lenge vært direkte og indirekte press fra syriske myndigheter for å få syriske flyktninger til å returnere hjem, men det er usikre tall på hvor mange som har forlatt Libanon.

– Flere syriske flyktninger vurderer nå hva som er verst: Elendige levekår i Libanon, eller retur til et fortsatt voldsherjet og krigsødelagt Syria. Vi mener det ennå er for utrygt til å anbefale retur, sier Elena Dikomitis i Flyktninghjelpen.

LES MER:

---

Libanon

  • Det politiske systemet i Libanon bygger på en maktfordeling mellom landets ulike religiøse grupper.
  • Libanons president skal være kristen, statsministeren sunnimuslim og lederen for nasjonalforsamlingen skal være sjiamuslim.
  • Systemet gjenspeiler styrkeforholdet mellom de forskjellige gruppene ved selvstendigheten i 1943, og er basert på folketellingen fra 1932.
  • Libanon sliter i dag med stor gjeld og stort budsjettunderskudd, høy arbeidsledighet og omfattende korrupsjon.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter