Frode Klevstul er utdannet innen film og data, og var i mange år IT-sjef i Forbrukerrådet. Han ble overrasket da han så hva som skjedde da koronaviruset meldte sin ankomst, og hvor lite folk reagerte.
Byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen (Ap) fortalte at kommunen ville bruke digitale verktøy for å se hvor folk befinner seg. Etter hvert kom appen Smittestopp, som blant annet Amnesty advarte sterkt mot.
«Bahrain, Kuwait og Norge overkjører grovt folks privatliv, med svært inngripende overvåkningsredskaper som går langt utenfor det som er rimelig for å takle covid 19», sa Claudio Guarnieri, leder for Amnesty Internationals sikkerhetslab, da rapporten om ulike smittesporingsapper i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika ble lansert i juni.
Ta rettighetene tilbake
Selv har Klevstul lenge vært opptatt av at du som menneske i møte med det flere kaller en «digital overvåkingsøkonomi», har rettigheter. Store selskaper som lever av at de samler inn store mengder personopplysninger, er nå blant verdens mest lønnsomme selskaper.
Klevstul understreker at frihet, sikkerhet, privatliv og familieliv er sentrale menneskerettigheter. Grunnloven slår fast at «alle har rett til respekt for privatlivet og familielivet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin».
– Det er faktisk en menneskerett det med personvern. Om vi allerede har gitt fra oss mye, skal vi ikke da ta tilbake det vi har mistet? Skal vi ikke prøve å gjøre noe med at det er blitt greit å samle inn så mye? spør han.
– Dette brenner jeg for, sier Frode Klevstul. Foto: Erlend Berge.
Kjøreregler
Før Amnesty kom med sin rapport i juni, konkluderte en norsk ekspertgruppe 20. mai med at sikkerhet og personvern ikke var godt nok ivaretatt i appen Smittestopp. Norge hadde valgt en løsning som var mer inngripende enn løsningene andre europeiske land utviklet. Helseminister Bent Høie (H) svarte at han mener appen ikke bryter menneskerettighetene, fordi den er frivillig å laste ned.
Men 15. juni varslet Datatilsynet et midlertidig forbud, og 7. juli kom vedtaket der Datatilsynet sa at Smittestopp ikke kunne regnes som et forholdsmessig inngrep i brukernes grunnleggende personvernrettigheter, og Folkehelseinstituttet deaktiverte appen. Ifølge NTB ønsker Folkehelseinstituttet å ha en ny sporingsapp klar før jul, og jobber med tre alternative løsninger. Til nå har utviklingen av appen kostet 30 millioner kroner.
– Det er interessant å se at når det er krise, kaster vi menneskerettighetene på havet. Er det ikke nettopp i krisesituasjoner det er viktig å ha noen kjøreregler? spør Frode Klevstul.
Frode Klevstul har tre mobiltelefoner: En ikke-smart Nokia, Googles «spionfon» og en androidtelefon med operativsystemet GrapheneOS, der ingenting er koblet til Google. Foto: Erlend Berge.
Kompromisset
Leonora Onarheim Bergsjø er leder for Norsk råd for digital etikk (NORDE) og forsker ved Universitetet i Oslo. Hun så en mobilisering av frykt og utrygghet da koronaviruset kom.
– Da får typisk mennesket behov for sikkerhet behov for sikkerhet, og kompromisser på noe vi tillater oss i fredstid, som personvern, som er godt fundert i menneskerettigheter og et svært viktig verdigrunnlag, sier hun.
Samtidig mener Bergsjø at smittesporingsappen er et interessant eksempel på utvikling av digitale strukturer som var underlagt demokratiske prosesser. Ofte er det kommersielle selskaper som gjør det på egen kjøl.
– I dette tilfellet kom et offentlig tilsyn og innsamlingen av data ble stoppet. Demokratiet fungerte faktisk, sier Bergsjø.
– At mange godtok at personvernet ble svekket, kan det handle om at vi ikke har opplevd så sterkt negative følger av at selskaper eller stater får mye personinformasjon?
– Ja, vi har så vidt vi vet ikke blitt utsatt for valgmanipulasjon som har foregått andre steder, der noen har brukt personopplysninger og strukturelt jobbet for å la noen vinne og andre ikke, som har store konsekvenser for demokratiet. Vi sitter relativt trygt, men er det ok for det? spør Bergsjø.
– Vi må velge å tenke at vi ikke er fortapt. Vi trenger å få opp bevisstheten, sier Leonora Onarheim Bergsjø, leder for Norsk råd for digital etikk og forsker ved Universitetet i Oslo.
Laget nettkurs
Klevstul startet egen virksomhet i fjor, og laget i vår kurset «Trygg på nett», fordi han ønsker å gjøre det enklere for vanlige nettbrukere å beskytte seg bedre, både mot datainnbrudd og overvåking.
– Det viktigste jeg håper kurset kan bidra med, er at folk blir mer bevisst på hva som skjer, og at de har makt. Og det er ting du kan gjøre som er forholdsvis enkelt, som hindrer masseovervåking og gjør at de store selskapene vet litt mindre om deg, sier han.
Bedre fremtid
Bergsjø i Norsk råd for digital etikk mener at initiativer som Klevstuls kurs er viktige.
– Vi trenger mange av dem, helt ned i skolen og til alle aldersgrupper.
Hun understreker at det er et problem at informasjon om deg og meg blir satt sammen på måter som vi ikke vet. Algoritmer kan forutsi med stor treffsikkerhet hvilke varer du vil velge, eller hvilke interesser som kan få din tilslutning.
– Vi må velge å tenke at vi ikke er fortapt. Vi trenger offentlig debatt om dette, og få opp bevisstheten. Neste steg er ansvarliggjøring av teknologene og alle andre som er involvert.
Samtidig mener Bergsjø at det også krever en mobilisering på gruppenivå, at man sammen velger tjenester som bygger på et annet verdigrunnlag.
– Jeg kan velge en annen mailkonto, men så sender jeg e-posten til en Gmail-konto, og da er vi like langt. Å velge andre tjenester kan ha noen ulemper, men ved å ta noen sånne valg, kan vi bygge en bedre fremtid.
LES MER:
• Stefanusalliansen: Smittesporingsapper blir misbrukt til å forfølge minoriteter
---
Trygg på nett
- Frode Klevstul har utviklet nettkurset «Trygg på nett».
- Kurset forklarer hvordan ulike digitale verktøy fungerer, hvilke alternativer du kan velge mellom hvis du ønsker å beskytte deg bedre mot overvåking fra myndigheter eller selskaper, og hva du kan gjøre for å unngå datainnbrudd eller bli lurt og manipulert med på nett.
---