Det koker i rosenes leir. Den enstemmige innstillingen av Trond Giske som leder i Trøndelag Ap har skapt voldsom uro og mange utmeldelser. En rekke sentrale Ap-kvinner har stått fram med appell til Trøndelag om å finne en annen leder. Torsdag formiddag ble det kjent at 92 Ap-politikere har skrevet opprop til fylkespartiet. De skriver at «valget smerter og skader oss alle».
Utbredt ukultur
Samtidig blir det stadig større sprekker i det som framsto som enigheten blant trønderske sosialdemokrater. I en kronikk på Trønderdebatt går tidligere AUF-leder i fylket, Ellen Reitan, ut mot det hun beskriver som en omfattende ukultur i fylkespartiet.
LES OGSÅ: Marianne Marthinsen: «Jeg skulle ønske Trond Giske hadde satt partiet først»
Hennes beskrivelser er rystende: «Først ba vi AUFerne om å unngå konkrete mannlige tillitsvalgte i baren, etterpå ba vi dem om å velge de samme mannfolka til ledende verv i partiet. (...) En slik dynamikk høres sikkert vanvittig ut for utenforstående. Men for oss var det helt naturlig. Fordi det var sånn kulturen var. Og det er sånn partiet nå aktivt velger at kulturen skal være.»
En slik ukultur har det vært visket om i mange år, men ingen har tørt å snakke offentlig før nå. Selv skriver Reitan at hun burde varslet. Både da hun var 17 år, da hun var 20 år og da hun var 23 år. Den tidligere fylkeslederen i AUF antyder altså at hun har vært vitne til eller utsatt for minst tre svært ubehagelige opplevelser i partiet.
Opprydding
Nå ønsker flere i Ap en grundig opprydding i ukulturen. De mener at Giske ikke er mannen som kan gjøre denne ryddejobben. Ikke bare har partiledelsen konkludert med at Giske har brutt partiets egne regler for seksuell trakassering. I oppropet fra de 92 Ap-politikerne skriver de at det ikke har skjedd noe som gjør at tilliten til Giske er tilbake. Noen av dem viser til at han allerede få måneder etter at Jonas Gahr Støre hadde avsatt ham som nestleder, søkte posisjoner i Trøndelag. Selv om han hadde gitt en beklagelse for enkeltsaker, opplevde de ikke at han ikke tok varslingssakene på alvor.
Et trønder-anliggende?
Etter at Giske ble innstilt, er flere overrasket over at fylkespartiets valgkomité var enstemmig. Men kanskje er det ikke så rart, dersom vi skal tro Ellen Reitans fortellinger om kulturen innad i Trøndelag Ap.
For Giske har ikke vært alene. Reitan skriver at hennes varsko handler om den brede støtten han har. En støtte fra en organisasjon der hun mener ukulturen fortsatt lever: «For dette handler ikke bare om Trond Giske. En del trønderske sosialdemokrater skal være ganske glade for at én tok støyten for alle da metoo-kampanjen rullet. Dette handler om en kultur som har dominert lenge, men som nå blir legitimert ved akklamasjon på årsmøtet til helgen.»
Mye tyder på at ukulturen er omfattende og sitter i veggene, slik ukulturer ofte gjør. Finnes en slik ukultur er det ikke alltid at de som har makten er i stand til å endre den.
Partiledelsens rolle
Noen mener Ap-leder Jonas Gahr Støre burde satt foten ned for Giske. Andre mener Trøndelag må få velge sine egne ledere, slik praksis er i et demokratisk parti.
De som har fulgt godt med i norsk politikk, vet at det sjelden blir tatt godt imot når en partileder forsøker å instruere fylkespartier. I de fleste tilfeller går fylkespartiet i vranglås. Ofte er dette et demokratisk sunnhetstegn ved norsk politikk.
Men med den ukulturen som flere nå mener lever i Trøndelag, bør Aps ledelse revurdere sin egen rolle i saken. Riktignok har partiledelsen fått på plass et nytt regelverk for seksuell trakassering. De har også jobbet aktivt i partiorganisasjonen.
Men i Trøndelag synes det ikke nok. For til tross for et eget trønderopprop fra 20 kvinner, ble innstillingen enstemmig. Det indikerer en kultur der spillerommet internt er trangt. En kultur som ikke gir rom for å innstille to alternative kandidater til vervet, men som heller er toppstyrt og legger sterke føringer. Ved en delt innstilling kunne valgkomiteen derimot gitt fylkespartiet mulighet til å velge mellom Giske og en av partiets mange dyktige kvinner. Men denne muligheten ville ikke valgkomiteen gi årsmøtet.
Signal fra Støre
Støre kunne valgt å be årsmøtet på lørdag om å droppe Giske. Trolig ville det ikke hatt betydning for utfallet.
Men for resten av partiet, og særlig for Aps likestillingsprofil, ville et slikt signal betydd mye. Det ville blant annet vært et signal om at Giske ikke sitter i regjeringen Støre om få måneder. Og det ville vært et signal om at Støre ønsker å rydde opp i Trøndelag Ap.
Selv om Støres råd hadde falt på steingrunn, ville han fremstått som en tydelig leder. Dessuten ville Ap framstått som et parti som tar både varslere, ukultur og likestilling på det dypeste alvor.
LES OGSÅ:
[ Hilde Charlotte Solheim: Størst av alt er Trond Giske ]
[ Berit Aalborg: Den som skal varsle må være totalt forberedt på å tape ]
