Sprikende lag i avspark for valgkamp – her er startguiden om en lang maktkamp

NRKs partilederdebatt fra Arendal i kveld omtales som starten på den lange valgkampen. Avsparket går også for temaet som tradisjonelt stjeler pressens oppmerksomhet:

Hvem kan samarbeide om å danne regjering? Mellom hvem er det bråk og strid?

Avstandene er store – både blant røde og blå

Alt nå spriker lagene: Sp vil ikke svare noe som helst om SV er velkomne i et rødgrønt regjeringsapparat. Og Frp har fått nok av Venstre og KrF.

I de to sistnevnte partiene snakker strategene helst ikke om et mulig drama etter valget: Hva slags samarbeidskurs velger Venstre og KrF dersom velgerne stemmer Solberg-regjeringen ut?

Før avspark: Slik er styrkeforholdet i politikken nå

Gjennomsnittet av meningsmålingene ville i lang tid gitt Solberg-styret avskjed om det var valg nå. Ap, Sp og SV får ofte flertall sammen, men noen ganger trengs også MDG eller Rødt for å gi flertall.

Men Erna Solberg er ikke sjanseløs. Håpet i blå leir er dette:

• Skulle Venstre og KrF begge vippe over sperregrensen, kan blå side vinne over ti utjevningsmandater.

• Og vokser både Høyre og ikke minst Frp monnelig før valget, kan de fire borgerlige puste rødgrønne i nakken. Dermed kan det bli jevnt i kampen om de 85 mandatene som skaper stortingsflertall.

Dette er posisjonene – parti for parti

Men akkurat nå vet ingen hva slags mulig ny rødgrønn regjering man får. Her er oversikten over hvor partiene befinner seg om samarbeid:

• Ap: For partileder Jonas Gahr Støre er det ikke «alle skal med». Han lover landet «en Ap-ledet regjering med flertall bak seg». Trioen av Ap, Sp og SV – som styrte Norge fra 2005 til 2013 – løftes frem. Men før sommerferien gjentok han: Ikke med Rødt eller Miljøpartiet De Grønne (MDG) ved regjeringsbordet.

Flere profiler i eget parti – blant annet Oslo-byrådsleder Raymond Johansen – taler mot å utelukke MDG. Fra utsiden angriper også MDG Støre for steilhet.

Partistrateger frykter at viktige tradisjonsvelgere med angst for MDGs industripolitikk kan glippe. Dessuten kan for mye bindinger til Rødt sette Ap under ild fra Frp og Solberg-partnerne.

• SV: Partileder Audun Lysbakken melder derimot: Alle kan bli med. Røde og grønne mot Solberg bør før valget ha en felles plattform bak seg.

Men før sommerferien utelukket Lysbakken ikke at nettopp SV selv kan ende opp på utsiden av en regjering. Dersom politiske krav – blant annet om å rigge om hele skattesystemet - ikke faller på plass.

• Sp: Partiet som er avgjørende for rødgrønn makt er motsatsen til SV: Om hvilken regjeringstype en stemme på Sp gir, nekter partileder Trygve Slagsvold Vedum nemlig svare mer utfyllende enn «en Sp/Ap-basert regjering».

Rødt og MDG er derimot forlengst avskrevet. Men når pressefolk borrer i om SV skal med, svarer ikke Vedum på det, fordi han vil snakke om politikk og ikke spill.

Frp-profiler fridde i vår til Sp – og inviterte partiet til samarbeid med dem og Høyre. Det er noe Sps topper fnyser av.

• MDG: Senest på NRKs gallup onsdag var MDG på vippen og nødvendig for en regjering med Ap, Sp og SV. Partiet kaller seg «blokkuavhengig», men har en uttalt grense: «Uaktuelt» å støtte en regjering der Frp deltar.

At MDG røk under sperregrensen i 2017, ble også internt i partiet forklart med at velgerne var for usikre om hva slags regjering partiet ønsket. Samme mekanisme har tidvis gitt Venstre og KrF trøbbel. MDG er uansett imot dagens regjering, fordi plattformen som er fremforhandlet med Frp fortsatt gjelder.

• Rødt: Partileder Bjørnar Moxnes sier Rødt er «krystallklare» på at den borgerlige regjeringen skal kastes. Han vil inn i varmen med andre rødgrønne og sikter mot avgjørende vippeposisjon i Stortinget. Moxnes lover Ap-leder Støre at han da «ikke kommer utenom» politisk innflytelse fra Rødt.

• Frp: Både Siv Jensen – og spesielt Sylvi Listhaug – har lovet å «holde Støre utenfor regjeringskontorene». Men i Klassekampen i juni avskrev Frp-leder Jensen i praksis nytt regjeringssamarbeid med Venstre og KrF.

Bare den opprinnelige Solberg-modellen – Høyre/Frp – er liflig musikk for partifolk. Et rungende adjø til Venstre og KrF kan komme i høst, under det utsatte landsmøtet.

• Høyre: Erna Solbergs plan er at separerte borgerlige partier fortsatt kan ha et samliv i styringen av landet etter valget. På sommerpressekonferansen håpet hun at «de fire partiene skal sitte i regjering sammen». Hvis ikke, er modellen «regjeringsarbeid for mest mulig borgerlig politikk».

Kan Sp innta laget? For Solberg er det Sp som selv har valgt de borgerlige bort. Dessuten er utfordringen at Sp «ikke forandrer for å bevare, men bevarer for å bevare».

• KrF: KrF sitter nå i «drømmeregjeringen» som samler partiet. De kan gå til valg på den neste år, selv om det i regjeringsvedtaket står «i denne stortingsperioden». Sentrale partifolk er lettet over at de slipper en ny regjeringsdebatt.

Men dersom Solberg-partnerne taper i september neste år, får partiet trolig et nytt valg i fanget. Hva nå? Hvordan få innflytelse, med hvem? Røde også? Partiet kan møte spørsmålene fra pressen også i den lange valgkampen.

• Venstre: Også i et Venstre splittet av fløyer er nettopp regjeringsposten nå samlende. Sentrale aktører er like lettet som i KrF over at strid om regjeringskurs ikke herjer på toppen av andre problemer.

Om partiet berger seg over sperregrensen, utfordres også Venstre av nye samarbeidsrunder om Solberg-regjeringen ryker.

LES OGSÅ:

• Vårens idyll om korona-tiltak er borte – nå kan partier velge stridsøksa i smitte-hverdagen

• Sp anklager Frp for å bruke korona som påskudd for søndagsåpne butikker

• Slik var Vårt Lands siste gallup – året før valgkampen bryter løs

---

LANG VALGKAMP

• Neste stortingsvalg blir avviklet 13. september neste år.
• I to perioder har Erna Solberg nå vært statsminister. Hun etterfulgte Jens Stoltenberg som også fikk ny tillit av velgerne og satt to perioder fra 2005 til 2013.
• Fra slutten av januar i år har Solberg-regjeringen vært en mindretallsregjering, etter at Frp sa takk for seg.
• Vedtak av vårens statsbudsjett regnes som prøvestein på om borgerlig samarbeid fortsatt er bærekraftig.

---