Tillitsvalgte: Politiet dårligere på lokal beredskap

Politiet fikk kraftig kritikk for sin beredskap etter terrorangrepet 22. juli 2011. Mye er gjort for å forbedre den, men Politiforbundet mener at den såkalte Nær­politireformen har svekket bered­skapen utenfor byer og tettsteder fordi enkelte politistasjoner har fått dårligere bemanning, eller har blitt slått sammen til større stasjoner. Det har gjort beredskapen utenfor sentra dårligere, mener nestleder Unn Alma Skatvold:

– Vi peker på, og forsking viser­ at vi er dårlig på nærpoliti. Vi er bedre sentralt på beredskap, men det har gått utover den ­lokale hverdagsberedskapen utenfor sentrumskjernen, sier hun til Vårt Land.

Politiets beredskap svikter også på et annet plan, mener hun.

– Vi har fått kritikk på at vi ikke er villig til å lære av feilene våre, og det er jeg til dels enig. Vi er ikke gode til å lære av feil, men vi er blitt bedre, sier hun.

Overdreven målstyring

Petter Grytten Almklov mener politiet sliter med at de er for byråkratiske og har overdreven målstyring. Terror- og sikkerhetsforskeren ved NTNU skulle likt å se flere politi arbeide utenfor kontorene.

– De kunne nok brukt ressursene bedre, for nå er det litt lite politi ute i gatene med hensyn til hvor mange som sitter inne med kontorarbeid, sier han.

Politiet vil øke bemanningen i distriktene i 2020 og mesteparten av de 3.000 nye medarbeiderne i politiet jobber i distriktene, skriver beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet i en e-post som svar på kritikken fra Politiforbundet. Til Almklov svarer direktøren at det er viktig for «å sikre riktig balanse og bruk av tilgjengelige ressurser».

Kommet en lang vei siden 22. juli

Beredskapsdirektøren mener forøvrig at politiet har kommet en lang vei i beredskapsarbeidet siden terrorangrepet 22. juli 2011. Hun viser til at det er jobbet mye med ledelse, og Vangen mener at politiet er bedre forberedt på at «det utenke­lige kan skje».

– På hvilken måte er dere bedre­ rustet til å håndtere terror i dag enn dere var i 2011?

– Vi er et sterkere politi i dag med tanke på både ressurser og kompetanse. Politiet har utvik­let sin etterretning og dermed også situasjonsforståelse, forklarer beredskapsdirektøren.

Vangen sier også at samfunnet har høyere forventninger til ­politiets beredskap i dag, enn hva man hadde i 2011, og det gjør ­politiarbeidet krevende.

Større operasjonssentraler

Forsker Petter Grytten Almklov gir politi­direktøren rett i at politiets beredskap gjør dem bedre rustet for terrorangrep i dag, enn i 2011.

– Det ene er at politiet har fått større og mer profesjonelle operasjonssentraler. Det tror jeg vil gi dem bedre evne til å koordinere hendelser enn før. En annen­ ting er PLIVO-trening på pågående livstruende vold med andre etater. Det ser ut som en gjennomgående positiv ting for sånne typer hendelser, forteller Almklov.
PLIVO er en prosedyre for samarbeid mellom politiet, brannvesenet, redningstjenesten og helsevesenet i alvorlige hendelser hvor vold rammer flere personer.

– Mer åpne for å lære

Politiet har kun tilkalt alle forsterkninger én gang siden såkalte PLIVO ble innført i 2015. Det var i 2019 da politiet­ fikk melding om en elev som truet­ med kniv på en skole.

– Er politiet redd for å tilkalle store styrker i frykt for at situasjonen ikke er så ille likevel?

– Vi blir jo anbefalt å se på hvor ofte PLIVO-prosedyrene blir brukt, og å se på terskelen vi har for å bruke de, men man må også ta høyde for at det kan være flere hendelser samtidig, sier beredskapsdirektør Tone Vangen.

Rapporten fra moskéangrepet i Bærum i fjor konklu­derer med at det ikke var politiets aksjonsvilje som var årsaken til at det tok tjue minutter før de kom til moskeen. Å holde sentrale folk i ­politiet oppdatert på trussel­bildet, og mangfold i det operative­ ­arbeidet, blir imidlertid fremhevet som forbedringspunkter i rapporten.

– Jeg tror ikke vi er i mål, for det er en krevende jobb, men jeg ser at politiet er mer åpne for å lære enn hva man har vært tidligere. Vi åpner jo opp i Al-Noor-saken og viser hva vi gjorde feil der, sier Tone Vangen.

Vanskelig å si ifra

Gjørv-kommisjonens rapport etter 2011-­angrepet peker på ledelse og kommunikasjon som svakheter i politiet, og at hendelsen også var en historie om at mange i politiet visste at kritiske system ikke fungerte uten at det ble rapportert om.

– Hvordan er kulturen i politiet for å melde fra om ting som ikke fungerer?

– Jeg tror det har vært vanskelig å si ifra om ting for enkelte i politiet. Min personlige er­faring er at politiansatte i mye større grad sier fra om ting som ikke funker internt nå enn før, forteller Vangen.

Hun opplyser om at politiet har laget et klagesystem rettet mot publikum, men også interne forbedringssystem hvor politiet selv kan melde inn avvik og forbedringsforslag.

Erkjenner vanskeligheter med intern kritikk

Direktøren ­erkjenner at enkelte ansatte kan synes det er vanskelig å ta opp kritiske forhold i politiet.

– Det må vi jobbe med, for det er viktig at medarbeidere sier ifra når det er noe de opplever som ugreit.

Nestleder i politiets felles­forbund, Unn Alma Skatvold, forteller det er lettere å si ifra om ting internt i politiet i dag enn tidligere.

– Jeg vet at systemene våre ­behandler varslinger om uønskede hendelser, og ja, det er ­lettere å si ifra i dag fordi disse systemene er innarbeidet.

LES OGSÅ:

• Minoritetsgrupper får mest hets blant AUF-ere

• Regjeringen pynter på polititall

• Politiet planlegger ingen varige tiltak

---

22. juli-kommisjonen

• 22. juli-kommisjonen, også kalt Gjørv-kommisjonen, er en uavhengig kommisjon som ble oppnevnt etter 22. juli for å kartlegge alle relevante sider ved hendelsesforløpet.
• Dette konkluderte kommisjonen blant annet med:
• – Angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret gjennom iverksettelse av allerede vedtatte tiltak.
• – Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. Gjerningsmannen kunne vært stanset tidligere 22/7.
• – Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde vært iverksatt 22/7.

---