– Moderne slaveri er dramatisk og særlig barn blir utnytta innen sektorer som landbruk og gruvedrift. Pandemien har bare forverra denne situasjonen, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein.
I Granavolden-plattformen var det en viktig seier for KrF at innsatsen mot moderne slaveri skulle trappes opp. Nå gjøres det systematisk gjennom et fireårig bistandsprogram.
Økt behov for et slikt program
Utviklingsministeren sier det er flere bistandsprosjekter som ikke lar seg gjennomføre på grunn av covid-19.
– Dette programmet har vært planlagt i over ett år. Vi vet at omfanget av moderne slaveri allerede har økt som følge av pandemien, derfor har det ikke vært aktuelt å stoppe dette programmet.
Ministeren vektlegger at selv om pandemien i seg selv er en helsekrise, så er de sosioøkonomiske konsekvensene også enorme i de aller fattigste landene.
– Effekten av covid-19 er for eksempel at over 300 millioner arbeidsplasser i Afrika kan forsvinne. Når så mange flere havner i ekstrem fattigdom og uten matsikkerhet, så vet en at enda flere blir utnytta.
– Dette er noe vi jobber mye med å kartlegge og det vil få følger i neste års bistandsbudsjett.
Naturlig oppfølging av eksisterende prosjekt
–Hvorfor er moderne slaveri en prioritert innsats i det norske utviklingsarbeidet?
–Dette henger nøye sammen med at vi allerede jobber med store program for jobbskaping og menneskerettigheter. Vi vet at det er mange som er utsatt for moderne slaveri i jordbrukssektoren i Afrika, for eksempel. Når vi jobber med landbruksprosjekt der, så er det en naturlig oppfølging at vi også jobber mot moderne slaveri der.
Ulstein forteller også at myndighetene i flere land har etterspurt bistand i dette arbeidet.
Ønsker å nå de mest sårbare
– Det er naturlig at de vi har samarbeid med, og partnerland, vil bli prioritert når vi skal bevilge midler. Vi ønsker med dette å jobbe mer helhetlig med de mest sårbare menneskene, i de landene vi allerede er i.
– I en tidligere artikkel i Vårt Land ble norsk bistand kritisert for ikke å være tematisk konsentrert og at politikere lanserte nye program om for eksempel moderne slaveri for å havne i avisa, hva svarer du på den kritikken?
– Det er en kritikk jeg tar med ro. Vi har prosjekter for jobbskaping, og da er det en viktig del å sikre arbeiderne mot å bli utnytta og at de havner i menneskehandel og slaveri.
Langsiktig arbeid
– Hvordan er programmet utforma?
– Bistandsprogrammet er todelt. På den ene siden skal sivilsamfunnsorganisasjoner kunne søke om midler fra de 190 millionene fordelt over fire år.
Ifølge ministeren er dette for kapasitetsbygging for de som allerede jobber med dette.
– Disse midlene vil bli lyst ut i løpet av denne uka.
På den andre siden skal det settes inn store midler og kompetanse som skal fordeles til myndigheter og næringsliv. Det er en del av hovedprogrammet, som blir lansert over sommeren.
I 2019 gjennomførte Norad en kartlegging, som viste at det i tillegg til finansielle ressurser, er behov for bedre samarbeid og koordinering av den internasjonale innsatsen. En del av strategien i hovedprogrammet vil derfor handle om en bedre koordinering og internasjonalt samarbeid på feltet.
LES MER OM MODERNE SLAVERI HER:
• Sterk kritikk av bistandsstrategi
• Pinsemenighet startet arbeid for å bekjempe moderne slaveri.
• Mindre penger å sende hjem til familiene
---
Fakta:
- Moderne slaveri er en paraplybetegnelse. Den viser til ulike situasjoner hvor personer utsettes for grov utnyttelse og tvang, som tvangsarbeid, menneskehandel, barnearbeid og tvangsekteskap.
- Mer enn 40 millioner mennesker i ulike former for moderne slaveri. ILO og FNs spesielrapportør på menneskehandel anslår at enda flere kan ledes inn i det som følge av covid-pandemien.
- Kilde: Global Slavery Index
---