Saken ble opprinnelig publisert i forbindelse med 52-årsdagen for attentatet mot Robert Kennedy, og er hentet opp igjen i forbindelse med valgkampen i 2024.
For 52 år siden i dag døde Robert Kennedy etter å ha blitt skutt dagen før på et valgkampmøte i California.
Med en plattform som fokuserte på styrkede borgerrettigheter for svarte amerikanere, hadde Kennedy akkurat vunnet primærvalgene i både California og Sør-Dakota. Etter å ha talt til sine supportere på Hotell Ambassador i Los Angeles rett over midnatt 5. juni i 1968, forlot han hotellet gjennom kjøkkenet. Idet han håndhilste på ryddegutten Juan Romero, begynte palestineren Sirhan Sirhan å skyte inne på kjøkkenet.
Kennedy ble skutt tre ganger og fem andre ble også truffet.
Mens Kennedy lå på gulvet, skal han ha spurt ryddegutten om alle var ok.
«Ja, alle er ok», svarte Romero.
Så la Kennedy ned hodet og sa: «Alt kommer til å bli ok».
Alt ble ikke ok
Etter Kennedys død, vant republikaneren Richard Nixon en soleklar seier i presidentvalget i 1968. Kennedys død blir ofte sett på som en viktig grunn til at demokratene tapte valget.
I etterkant av Nixons periode som president, har et intervju med hans innenriksminister John Erlichman vakt stor oppsikt. Han skal ha sagt at Nixons famøse kampanje «Krig mot narkotika» var et verktøy for å undertrykke svarte amerikanere og motstandere av Vietnam-krigen:
– Vi kunne ikke gjøre det ulovlig å være imot Vietnam-krigen eller å være svart. Men ved å få folket til å assosiere hippiene med marihuana og svarte med heroin, og deretter kriminalisere begge deler, kunne vi forstyrre de to gruppene. Vi kunne arrestere lederne deres, raide hjemmene deres, bryte opp møtene deres, og fremstille dem som skurker kveld etter kveld på kveldsnyhetene. Visste vi at vi løy om narkotikaen? Selvsagt, gjorde vi det, sa Erlichman i intervjuet med Harper Magazines skribent Dan Braum.
CNN skriver at Erlichmans kommentarer skiller seg betraktelig fra Nixons egne forklaringer. De fremhever imidlertid at Nixons fokus på hvite velgere ved å snakke mye om "Den stille majoritet", et uttrykk Donald Trump også bruker, er velkjent. Det samme er Nixons hån av minoriteter, som kan høres fra lydopptakene fra Det hvite hus.
Attentatet på Robert Kennedy var det siste av fire store attentater
Attentatet på Kennedy, som rett før sin død hadde fikset et forsprang i kampen om å bli den demokratiske presidentkandidaten, ble det siste av fire rystende attentater på 60-tallet.
– Attentatene var hjerteskjærende fordi du opplever framgang, støttet av sterke profiler, og så forsvinner de, sier Lisa Cooper, tidligere styreleder i Democrats Abroad Norway.
Cooper fremhever spesielt tapet av Martin Luther King Jr.
– Med han så begynte vi å få håp om endring, men så forsvant han uten en erstatter.
Cooper er svart amerikaner, bosatt i Norge. Hun ble født i Queens i New York i 1962. Det vil si at hun var ett år da John F. Kennedy (1963) ble drept, to da borgerrettighetsloven ble undertegnet (1964), tre år da Malcolm X (1965) ble drept, og seks år da Martin Luther King Jr. og Robert Kennedy ble drept (1968).
Selv husker hun ingenting fra hendelsene. Men sporene fra 60-tallet og fram til dagens opptøyer, er synlige, ifølge Cooper.
– De hvite så oss som en trussel da, og gjør det fortsatt
– Hvilke likheter ser du mellom 60-tallet og det som foregår i dag?
– Den korte versjon er at den hvite befolkningen den gang så framgangen til svarte amerikanere som en trussel, og fortsatt ser det som en trussel, sier Cooper.
– Forskjeller?
– I dag er støtten større. Du ser ikke kun svarte som marsjerer. Nå ser vi en global oppmerksomhet og mobilisering.
Hun kaller borgerrettighetsbevegelsen på 60-tallet «en fantastisk oppreisning for svarte amerikanere».
– Du hadde Malcolm X som ble stor for svarte muslimer, og King Jr. som klarte å samle så mange, også hvite. Folk begynte å tro at vi igjen kunne bli likestilt.
LES OGSÅ: – USA er preget av systematisk rasisme
Den svarte amerikaners kamp og demokratene
Robert og John F. Kennedy var ikke ledere av borgerrettsbevegelsen, men de var representanter for et politisk parti som i 60-årene markerte seg som borgerrettighetspartiet.
Øyeblikket da dette ble særlig tydelig, kom i juni 1963. Da den nyvalgte demokratiske guvernøren George Wallace nektet å slippe inn to svarte studenter i Universitetet i Alabama, sendte president Kennedy inn nasjonalgarden for å håndheve loven.
VÅRT LAND: Alle politikere i USA og Europa bør med større alvor diskutere hva de kan gjøre for å motvirke uroen
Noen dager senere, i en tale til nasjonen, kunngjorde Kennedy at en stor borgerrettighetslovgivning ville bli sendt til kongressen for å sikre lik tilgang til offentlige institusjoner, stanse segregasjonen i utdanningssystemet, og å gi føderal beskyttelse til stemmeretten.
Talen er regnet som et viktig vendepunkt for borgerrettsbevegelsen.
Inntil da hadde president Kennedy, som ved valget i 1960 fikk over 70 prosent av stemmene til de svarte amerikanerne, forholdt seg rolig til borgerrettsbevegelsens krav. Med kun et knapt flertall i kongressen, hadde Kennedy fryktet at han ville miste stemmer fra sørstatene i viktige spørsmål hvis han kjempet gjennom en borgerrettighetslov, ifølge JFKs presidentbibliotek.
Curt Rice: – Kennedyene ga endring som var ønsket
– Jeg tror man kan stille spørsmål ved om Kennedy-brødrene virkelig trodde på saken eller om de innså at de måtte, sier Cooper, som er en registrert demokrat.
Curt Rice, rektor ved Oslomet – storbyuniversitetet, ble slik som Cooper, født i USA i 1962. På spørsmålet om overbevisningene til Kennedy-brødrene, svarer han følgende:
– Et spørsmål er «Hadde en av Kennedy-brødrene kunne giftet seg med en svart amerikaner?» Det ser man ikke enkelt for seg. Samtidig kan man spørre om det spiller noen rolle. Hvis det man ønsker fra en politiker er endringer, og hvis de får det til, er det så viktig hva de egentlig tror, sier Rice.
Kun måneder etter JFKs tale blir han drept. Lyndon B. Johnson klarer likevel å få gjennom reformen
Den 22. november i 1963 blir John F. Kennedy skutt og drept i Dallas av Lee Harvey Oswald. Hendelsen blir et nasjonalt traume, og vil i ettertiden vise seg å være starten på en serie attentater som skjer på 60-tallet.
Det faller på Kennedys arvtager, president Lyndon B. Johnson å få borgerrettighetsloven stemt gjennom i Kongressen, noe Johnson klarer i 1964. Loven stanser offentlig segregasjon. I 1965 følger Stemmerettsloven, som forbyr rasistiske stemmesystemer, og i 1968 kommer loven om borgerrettigheter, som gjør ende på diskriminering på boligmarkedet.
Underveis i prosessen, rådfører Johnson seg med Luther King Jr. ved flere anledninger, ofte gjennom å få baptistpastoren til å besøke Det hvite hus, ifølge Amerikas nasjonale historiearkiver.
Attentatenes betydning for dagens demonstrasjoner
– Hva har attentatene på Kennedy-brødrene betydd for USA i ettertid?
– Tiden etter attentatene husker jeg godt. Mange amerikanere har sagt at hvis Robert Kennedy bare hadde fått lov til å bli president i 1968, så hadde vi ikke hatt disse problemene som vi har nå. Han fikk et hypotetisk ettermæle som fremdeles står sterkt, svarer Rice.
Cooper argumenter for at grunnen til at Black Lives Matter i dag ikke har klare ledertyper, har å gjøre med at man vil unngå slike hypotetiske ettermæler.
– Sårene har ikke grodd etter alle disse attentatene. Svarte amerikanere har aldri helt fått erstattet Malcolm X og Luther King Jr. Men så er jo også mantraet til Black Lives Matter i dag at de vil ha flere sterke mennesker bak saken sin, sier hun.
– Kan attentatene ha ført til dette mantraet på noen måte?
– Det kan godt hende at det er derfor. Jeg har truffet en av lederne til Black Lives Matter. Han ville ikke at en sterk person skulle sette agendaen nasjonalt, og ville heller se fløyene i Los Angeles og Washington D.C. spre makten. Det er jo klart at hvis man har hatt én sterk leder, så kan bevegelsen forsvinne hvis lederen plutselig forsvinner, svarer Cooper.
– Det synes i dag og. Du hadde aldri fått Trump hvis ikke vi hadde hatt Obama. Det er et eksempel på framgang som møter en reaksjon, sier Cooper.
Rice: Luther King Jr. har inspirert dagens demonstrasjoner
Selv om Black Lives Matter ikke har like utpregede ledere i dag som borgerrettsbevegelsen hadde på 60-tallet, er Luther King Jr. en inspirasjon for dagens demonstranter, mener Rice.
– Demonstrantene i dag er veldig inspirert av 60-tallets kamp, tror jeg. Både Luther King Jr. og Malcolm X ledet protesttogene den gang. Særlig Luther King Jr. har en helt unik posisjon i USA, spesielt blant svarte amerikanerne. Mange av demonstrantene i dag har foreldre som har snakket mye om Luther King Jr. Jeg mener de nå fortsetter tradisjonen han startet, sier Rice.
---
Borgerrettsbevegelsen og demokratene
- På 1920-tallet migrerte mange svarte fra de segregerte Sørstatene, hvor de ikke fikk lov til å stemme, og til andre stater der de ble mottatt som en ettertraktet velgergruppe.
- Under Franklin D. Roosevelt (D) ble de inkludert i enkelte av velferdsprogrammene i New Deal. Dette resulterte i at deres støtte til Abraham Lincolns parti – Det republikanske partiet – begynte å avta.
- Parallelt med denne utviklingen ble det klart at Det demokratiske partiet ville være avhengig av svarte velgere for å vinne presidentvalg i årene fremover.
- I 1954 vant bevegelsen en viktig seier da Høyesterett avgjorde i Brown v. Board of Education at «adskilt men likeverdig» stred mot grunnloven.
- Den berømte bussboikotten i Montgomery, Alabama som ble utløst av Rosa Parks' en-kvinnes-aksjon i 1955, kom til å definere borgerrettighetsbevegelsen fram til midten av sekstitallet.
- I løpet av 1956 pekte Martin Luther King jr. seg ut som en leder for bevegelsen. Han advokerer ikke-voldelige protester. En annen lederskikkelse kommer i form av Malcolm X, som støtter en mer militant form for protestering.
- 1964, etter attentatet på John F. Kennedy, klarer president Lyndon B. Johnson (D) å sikre flertall for Loven om borgerrettigheter, og i 1965 kom Loven om stemmerettigheter.
- 21. februar 1965 blir Malcolm X skutt og drept. Tre av medlemmene til Nation of Islam, en organisasjon Malcolm X hadde vært talsperson for og som han hadde brutt med, ble dømt for drapet.
- Tre år etter, den 4. april 1968, lider Luther King Jr. den samme skjebnen. Han blir skutt og drept på en balkong i Memphis i Tennessee.
- 5. juni i 1968 blir Robert Kennedy drept av palestineren Shiran Shiran på Hotell Ambassador i Los Angeles.
- Attentatene på de fire, spesielt John F. Kennedy og Martin Luther King Kr. blir ofte stemt frem som noen av de mest traumatiske hendelsene i USAs historie.
- Kilde: AmerikanskPolitikk.no
---
