Nyheter

Mæland: Umulig å oppgi antall barn som Norge skal hente

Justisministeren sier Norge ikke kan gå alene og hente sårbare barn fra leire i Hellas nå, men vente til minst åtte land har hentet ut barn.

Rett før Stortinget tirsdag startet debatten om SVs forslag om å evakuere sårbare barn fra leirer i Hellas, fikk Vårt Land justisminister Monica Mæland (H) i tale om avtalen Høyre inngikk med regjeringspartnerne Venstre og KrF i 12. time; kort tid før Stortinget ble satt tirsdag.

– Hvorfor må Norge vente til minst åtte land fysisk har hentet barn i Hellas?

– Det vi har sagt i Granavolden-plattformen er at vi ønsker permanente og langsiktige europeiske løsninger. Det må løses av Europa i fellesskap. Erfaringen fra 2016 er jo at det bare var Norge og to andre land som gjennomførte det de lovet og var forpliktet til. Vi kan ikke gå alene her. Vi har som hovedprioritet å få gjennomført kvoteflyktningsarbeidet. Dette er mennesker som også bor i leire under forferdelige forhold, som er avklart, som skal bosettes og få opphold i Norge.

Etter flyktningkrisen i 2015 sa Norge ja til å relokalisere 1.500 asylsøkere fra Italia og Hellas, og gruppen fikk komme til Norge og søke asyl.

– Hvorfor kan du ikke allerede nå gi et tall på hvor mange Norge skal hente?

– Nei, fordi situasjonen er helt uoversiktlig. Ulike land har gitt ulike signaler. Det vi vet faktisk er at Luxembourg har hentet 12 personer, Tyskland har hentet 47 personer, så får vi se hvordan dette blir fremover når grensene åpnes og arbeidet kan gjenopptas på grunn av koronasituasjonen.

– Hvorfor må barna tas av kvoteflyktningskvoten?

– Jo, dette er jo en del av vår utlendingspolitikk. Stortinget har besluttet at vi skal hente 3.000 kvoteflyktninger. Det kommer til å bli vanskelig i år. Derfor sier vi at om vi skal hente noen, så vil de telle med i det arbeidet.

Argumentet du vel kommer til å møte i salen er at dette er en ekstraordinær situasjon, som fordrer noe ekstra?

– Nå er det sånn at vi har millioner av mennesker i flyktningleire i verden. Det har vi hele tiden. Da kan man si at man hele tiden har ekstraordinære situasjoner. Derfor må vi ha en politikk for dette, vi må ha noen prosesser og vi må ha et prinsipp om rettferdighet. Det har vi når vi knytter oss opp mot FNs høykommissær for flyktninger, som har prosedyrer.

---

Fakta:

---

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Mer fra: Nyheter