Nyheter

Orket ikke mer debatt: Kongens ed til Gud og tro i Grunnloven seiret i «hurtigfart»

SV ville ha slutt på at kongen skal få be om hjelp fra Gud, men tok ikke debatten. Massivt flertall sikret fortsatt kirke og tro i Grunnloven.

Bilde 1 av 3

Et titalls demonstranter sang Fedrelandssalmen og ropte «bevar Norge som kristent land» utenfor Stortinget. Innenfor – i stortingssalen – var sentrale politikere klare til grunnlovsdebatt. Og det hurtig.

Venstre og SV hadde på hvert sitt vis fremmet forslag for å rense Grunnloven fra de siste bindingene mellom kirke og stat. De ville gjøre den trosnøytral. For SV var det viktig å få slutt på at en ny dronning eller konge i sin edsavleggelse for Stortinget henviser til Guds hjelp med ordene: «Så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!».

Styrte unna splid og angrep – fort gjort på 25 minutter

Men da dagen for debatt og vedtak opprant, så var politikerne innstilt på rask behandling. Samtlige andre partier avviste på forhånd fremstøtene fra de to partiene.

Debatter om grunnlovsendringer har fri taletid og byr gjerne på friske replikkvekslinger. Men sekvensen om paragrafene om konge, stat og kirke var unnagjort på 25 minutter.

«Vår kristne og humanistiske arv» får bestå – flertallet rikket ingenting

Høyres Svein Harberg talte for det massive flertallet – avviste en endring av ordene «vår kristne og humanistiske arv» i Grunnlovens verdiparagraf. En annen sentral paragraf som nå beholdes, presiserer at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».

– Den norske kirke er en folkekirke med svært dype røtter her i landet. Kirken og den kristne kulturarven har preget Norge i mer enn tusen år og er sentral i forståelse av verdigrunnlaget for nasjonen. Derfor bør den fremdeles ha en særskilt forankring i Grunnloven, sa Harberg.

Ap: Ikke slike paragrafer med blanke ark Sp: «Støtt på nasjonal grunn»

Aps Dag Terje Andersen fant ingen grunn til å rydde i paragrafer nå. Politikerne burde være tro mot stat/kirke-forliket og andre vedtak de senere årene.

– Men det er ikke tvil om at om vi begynte med blanke ark, ville ikke paragrafene blitt som de er, poengterte han.

Sps Nils T. Bjørke fastslo at Den norske kirke er «en del av kulturen».

– Land, folk og kirke hører tett sammen, sa Bjørke.

Også bestemmelsen om Kongens bekjennelsesplikt burde bestå.

– Alt dette står støtt på nasjonal grunn, like støtt som steinkirken hjemme på Voss.

SV gikk ikke i klinsj – talsmannen sa: «Jeg er frihetssosialist»

Hverken SVs eller Venstres representanter brukte krefter på å utfordre det massive flertallet. SVs Nicholas Wilkinson nøyde seg med å referere at partiet ville ha bort Kongens ed til Gud.

Og han kjempet SVs kamp i generelle vendinger. Om Kongens bekjennelsesplikt sa Wilkinson:

– Jeg er frihetssosialist og forstår ikke at Stortinget kan eller bør pålegge hva andre skal tro. SV vil ha tankefrihet. Ingen lover i landet bør pålegge folk å tro eller ikke tro.

Venstre ønsket å skrote kongens bekjennelsesplikt og formuleringen om at Den norske kirke skal være landets folkekirke.

– Staten bør hverken diskriminere eller favorisere livssyn, sa Venstres Terje Breivik.

Fremskrittspartiet lanserte nylig livssynspolitikk med prinsipp om at tro anses som «privatsak», men var ikke til stede i debatten.

KrF-Grøvan: «Vi må være på vakt fremover»

Utenfor salen hadde den lille gruppen av demonstranter egentlig vunnet før møtet var satt. Innenfor var KrFs Hans Fredrik Grøvan tifreds med dagens grunnlovsord om tro og verdiarv vil stå der i lang tid fremover.

Men Grøvan minnet om farer og trusler:

– Verdier er under press. Med enkelte partiers ønske om å rense Grunnloven for verdier knyttet til tro og kirke, må vi være på vakt fremover. Vi kjenner de som angriper det som lukter av kristenliv. Det merker folk. Men i dag er det grunn til å være glad og takknemlig for at kristendommen preger våre lover og vår historie, sa han.

LES OGSÅ:

---

ENDRINGSFORSLAG

  • En rekke forsøk på endringer av Grunnlovens koblinger til tro og kirke er nå avvist. Her er forhistorien:
  • I 2016 fremmet SV sitt forslag om å «endelig avskaffelse av statskirkeordningen». Partiet ville endre flere paragrafer koblet til livssyn.
  • Bak forslaget sto SV-profilene Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Snorre Serigstad Valen og Heikki Eidsvoll Holmås.
  • Venstres grunnlovsforslag omhandlet «forholdet mellom stat og kirke». Bak dette sto Trine Skei Grande, Abid Q. Raja og Sveinung Rotevatn.
  • Begge de to sistnevnte er statsråder i dagens regjering. Men når Stortinget gjør grunnlovsendringer, voterer partiene ut fra sitt eget program og uten regjeringsbindinger. Det er sjelden slike forslag vinner det nødvendige to tredjedels flertall.
  • For SV har det vært tradisjon gjennom år å fremme forslag om den daværende statskirken – og å innføre republikk.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter