Regjeringen legger fram revidert nasjonalbudsjett tirsdag. Her er 1 milliard kroner av årets bistandsbudsjett omprioritert for å møte pandemibehov i fattige land i Sør. I tillegg bevilges det 541 nye millioner kroner til særlig helsehjelp i land som rammes av koronaviruset.
Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) er særlig opptatt av unge jenter:
– Erfaringer viser at oss at i tider som dette blir mange jenter sendt hjem fra skolen, og de kommer ikke tilbake når alt er over. Langt flere blir offer for overgrep og tvangsgifting, sier han til Vårt Land.
Mer til sårbare grupper
Ulstein forklarer at eksisterende ulikheter forsterkes når samfunn rammes av en pandemi, og skaper større forskjeller. Grupper som tidligere var under press, lever under sterkere press. Ikke minst rammes de mest sårbare hardest. Blant disse gruppene finner man barn og kvinner.
– Konkret, hva slags tiltak snakker vi om?
– Vi ser i flere land at unge jenter trenger hygienekit, for de er pålagt å holde seg hjemme, og får ikke nødvendige artikler.
Ulstein trekker også fram mangel på testutstyr. Sudan har rapportert at de har bare testutstyr til to uker, og Malawi har kun evnet å teste 600 personer til nå.
Gir til partnerland
Av de 541 nye millionene som utviklingsministeren bevilger, skal 150 millioner kroner gå til såkalt «forsterket innsats» i norske partnerland. Dette er Colombia, Etiopia, Ghana, Indonesia, Malawi, Mosambik, Myanmar, Nepal, Tanzania, Uganda, Afghanistan, Mali, Niger, Palestina, Somalia og Sør-Sudan.
– I tillegg innlemmer vi Kongo, Madagaskar og Sudan i ordningen, forteller Ulstein.
Tett kontakt med utsatte land
KrF-statsråden peker på at det vi opplever som en krise i vårt land, kan bli en katastrofe i utviklingsland. Derfor gjør vi en konkret og forsterket innsats overfor disse landene, forklarer Ulstein.
Han understreker at ulike land har ulike behov. Derfor vil Norges ambassader ta kontakt med lokale myndigheter og sivilt samfunn for sammen vurdere hvordan pengene kan benyttes best. De skal nå frem til de som trenger det mest, først.
– Vi har tett kontakt med både myndigheter og frivillige organisasjoner, sier Ulstein.
La om prosjekt
Da koronapandemialarmen gikk i mars, varslet Ulstein at frivillige organisasjoner som forvalter norske bistandssummer, kunne få lov til å legge om på arbeid, om det var tjenlig.
– Nå ser vi et Digni-prosjekt i Mali lyktes med en slik endring. De fikk midler til et jordbruksprosjekt, men endret til å drive svært viktig helseinformasjonsarbeid i samme distrikt, noe som er uhyre viktig.
Mange døde i Afrika
Ekstrabevilgningen fra regjeringen trengs. 190.000 mennesker i afrikanske land kan dø som følge av koronaviruset i løpet av det første året hvis man ikke klarer å stanse spredningen, advarer Verdens helseorganisasjon (WHO).
– Mens covid-19 mest sannsynlig ikke vil spre seg eksponentielt i Afrika som det har gjort andre steder i verden, vil det sannsynligvis ulme i transportknutepunkter, sier WHOs regiondirektør for Afrika, Matshidiso Moeti, melder BBC.
WHO har også anslått at mellom 29 millioner og 44 millioner afrikanere kan bli smittet i løpet av det første året.
Dyr flyfrakt hindrer vaksinasjon
En rekke land står i fare for å gå tom for vaksiner mot meslinger og andre sykdommer, varsler FNs barnefond Unicef. Årsaken er restriksjonene på flytrafikken – og begrenset tilgang på charterfly. Prisen på flyfrakt ligger nå nesten 200 prosent over det normale.
Unicef sier at en nedgang i antallet rutinemessige vaksinasjoner kan føre til utbrudd av en rekke sykdommer som kan vise seg å være enda mer dødelige enn covid-19.
LES MER:
• Sjømannskirken får 16 millioner ekstra
---
Bistand
- Norsk bistand til fattige land steg med nesten ti prosent i fjor og endte på rekordhøye 37,8 milliarder kroner. Nå setter koronakrisen sitt preg på bistanden.
- I alt utgjorde bistanden 1,02 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) i 2019, viser tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Dermed ble målet om 1 prosent i bistand nådd.
---