Nyheter

Moskétopp før rettssaken mot Manshaus: – Hvorfor oss?

Vonde minner vekkes til live i Al-Noor-moskeen før rettssaken mot Philip Manshaus. – Han er blant dem som kan ha radikalisert seg selv, sier forfatter.

– Det er viktig for oss å få svar på hvorfor vi ble valgt som mål, sier Waheed Ahmed.

Han er informasjonsansvarlig for Al-Noor, moskeen som ble terrormål for Philip Manshaus 10. august i fjor.

– Barn har vært redde for å komme tilbake til moskeen

Torsdag begynner rettssaken mot terror- og drapstiltalte Manshaus i Asker og Bærum tingrett.

22-åringen har sittet varetektsfengslet siden han skjøt og drepte sin stesøster på Eiksmarka i Bærum og deretter angrep Al-Noor-moskeen.

Han har erkjent handlingene, men nekter straffskyld og har påberopt seg nødrett. I moskéen er det flere som gruer seg til rettssaken.

– Minnene vekkes til live nå. Terroristen skal selv forklare hvorfor han gjorde det. Det vil vekke reaksjoner og følelser hos våre medlemmer. Dette har preget oss. Barn har vært redde for å komme tilbake til moskeen, sier Ahmed.

Han forteller at de har forsøkt å forberede medlemmene på rettssaken. I samarbeid med Bærum kommune er det etablert kriseteam og telefonvakter man kan ringe for å snakke med.

Åpner moskeen for resten av samfunnet

– Vi har fått vite noe gjennom mediene og informasjon fra politiet. Agendaen hans var å skape frykt og ta flest mulig muslimske liv, sier Ahmed.

Han vender flere ganger tilbake til hvordan Al-Noor moskeen har blitt enda mer åpne overfor resten av samfunnet etter terroren.

– Vi har hatt skoler og andre på besøk. Vi skal kunne fortelle om islam og folk skal få stille oss spørsmål. Målet er å finne det vi har felles fremfor det som skiller oss, for å overvinne konspirasjoner og terror, sier han.

Men slik var Al-Noor også før terrorangrepet, ifølge Ahmed. Og da gjenstår spørsmålet: Hvorfor oss?

– De tror rasekrig er uunngåelig

– Det har blitt tydeligere at Philip Manshaus er en «akselerasjonist». Det er en ideologi som har spredd seg blant de nyere nynazistene på nettet, sier Lasse Josephsen.

Han er journalist og har dypdykket i den delen av internett der såkalte «incels» – en subkultur av folk i ufrivillig sølibat, oftest unge menn – og nynazister diskuterer. Josephsen arbeider med en bok om incels og har tidligere publisert flere artikler om bevegelsen, blant annet hos Minerva og Fri Tanke.

Josephsen oppsummerer akselerasjonistenes ideologi slik: Vestlige samfunn kan ikke reddes med politikk, derfor må alle destruktive tendenser i samfunnet akselereres til det kollapser og noe nytt kan bygges opp.

Manshaus skal ha gitt uttrykk for en slik tenkning i et rettsmøte kort etter terrorangrepet, ifølge forfatteren: Terror brukes for å utløse represalier fra myndighetene mot høyreekstreme, som så radikaliseres igjen.

– Det blir en selvforsterkende spiral fram til noe kollapser og det kommer en rasekrig. De tror rasekrig er uunngåelig. Derfor vil de fremskynde den mens hvite er i flertall og kan vinne krigen, sier Josephsen.

Fra «mislykket terrorist» til «saint»

Under rettssaken vil nettopp høyreekstremisme stå sentralt, i tillegg til spørsmålet om tilregnelighet.

– Man trenger ikke være utilregnelig for å begå slik terror, mener Josephsen.

Han forteller at Manshaus status har endret seg blant akselerasjonister på nettet, etter at han ble stanset. Fra å være en «mislykket» terrorist som knapt drepte noen, omtales han nå som en «saint» av en del.

Dette er en betegnelse som brukes om noen av vår tids verste terrorister, slik som Anders Behring Breivik og Christchurch-terroristen Brenton Tarrant.

– Det skyldes nok uttalelser han har kommet med og at han i rettsmøtene har vist seg i striglet dress med streng mine mens han «heilet». Det ser bra ut i propagandaøyemed, sier Josephsen.

Han mener Manshaus slik knytter seg til et internasjonalt terrornettverk, bestående av mange små nettverk av folk som «egentlig har radikalisert seg selv».

Et lappeteppe av ideologier

Forfatteren spør seg hvor dypt ideologien stikker.

– Det kan vise seg at Manshaus selv har funnet et lappeteppe av ideologier i høyreekstreme nettfora, sier Josephsen.

– Gitt denne tankegangen: Hvilken rolle spiller oppmerksomheten en rettssak og en artikkel som denne gir?

– Det er vrient, men jeg tror man må skrive om det. De som er inne i den tankegangen, ville funnet fram til den uansett, sier han.

– Et angrep på hele Norge

Waheed Ahmed fra Al-Noor-moskeen har vært på en del seminarer om slik tematikk etter at terroren rammet dem.

– Det er politiets oppgave å overvåke og straffe straffbare forhold eller ytringer på nett, sier han.

Som med 22. juli, var terroren 10. august også et angrep på hele Norge, mener han.

– Samfunnet fikk et sjokk. Men i ettertid står vi sterkere sammen enn noen gang før, sier Ahmed.

LES OGSÅ:

Tviler på Manshaus-radikalisering

Europeisk etterretning frykter med høyreekstrem terror

Linda Noor: – Vi må skape en tilhørighetsfølelse

---

Ordliste

  • Nødrett: En rettighet man kan ha til å utføre en straffbar handling uten å bli straffet for det, når det foreligger en nødsituasjon.
  • Incel: Medlem av mannlig internettsubkultur kjennetegnet av hat mot kvinner og såkalte «alfa-menn», samt voldsforhergelse og konspirasjonsteorier grunnet i at biologisk attraktivitet avgjør samfunnsposisjon. Forkortelse for «involuntary celibate» (ufrivillig seksuelt avholdende).
  • Kilder: Wikipedia, Jusleksikon.no

---

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter