Nyheter

Sliter med å nå utsatte innvandrerbarn

Fordi Norge er nedstengt, får mange sårbare barn og unge ikke får den oppfølgingen de bør ha, viser kartlegging fra Kunnskapsdepartementet.

– Jeg er bekymret for disse elevene, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Minoritetsrådgivere i norske skoler erfarer at det er blitt vanskeligere å nå ut til sårbare barn og unge med innvandrerbakgrunn. De er bekymret for at disse kan bli utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll mens Norge prøver å bekjempe koronapandemien.

– Til vanlig er skolen en viktig arena for å fange opp og hjelpe sårbare ungdommer, sier Melby.

Nå sitter de eldste elevene på grunnskolen og alle på videregående hjemme. Minoritetsrådgiverne som nå ringer rundt forteller om elever som ikke tør å fortelle om sine problemer på telefon i frykt for reaksjoner i familien.

Tilbud redusert

Rapporten fra Kunnskapsdepartementet er skrevet av en koordineringsgruppe som ser på tilbudet til sårbare barn.

Den tar for seg tilbudet til flere grupper barn og unge, blant annet barn med innvandrerbakgrunn. Rapporten slår fast at tilbudet har endret seg vesentlig under korona-utbruddet. Tilbudet er blant annet påvirket av omdisponering av personale, smittevernsrestriksjoner og at barn og familien selv takker nei til tilbud.

Mange flyktninger

Særlig barn og unge som har flyktet til Norge eller bor med familie som har flyktningbakgrunn, ser ut til å være blant de mest sårbare.

Det er i dag omkring 40.000 barn i Norge som har flyktet til landet og rundt 1.000 barn som bor på asylmottak, ifølge rapporten.

Melby sier at situasjonen er alvorlig for denne gruppen, siden symptomer på traumer, konflikter og omsorgssvikt kan følge dem i lang tid fremover.

Regjeringen har etablert et ekstraordinært tilskudd som skal gå til å spre informasjon om Covid-19 til innvandrerbefolkningen.

Et kommunikasjonsproblem

Akhenaon de Leon i Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD), er enig i at situasjonen er alvorlig for mange barn og unge med innvandrerbakgrunn. Han påpeker at det langt fra gjelder alle, men at det er kommunikasjonen med de som har problemer som er vanskelig.

– Mange familier blir engstelige dersom minoritetsrådgivere ringer. De opplever det ofte som statlig overvåking og har en angst for at barnevernet skal kobles inn og ta fra dem deres barn.

de Leon mener at dersom ressurspersoner i minoritetsgrupper får en profesjonell, taushetsbelagt rolle, vil det være lettere å komme i kontakt med sårbare familier i ulike innvandrermiljø. Dette som et supplement til minoritetsrådgivere i skolen.

Vanskelige tider

Majoran Vivekananthan, redaktør i avisa Utrop, forteller at hans inntrykk er at det går bra med de fleste barn med innvandrerbakgrunn.

– De som har kort botid i Norge, ser derimot ut til å ha det vanskeligere nå.

Vivekanthanan påpeker i likhet med rapporten at innvandrere er overrepresentert blant de som har mistet jobben som følge av korona.

– Innvandrere er fra før av overrepresentert blant fattige og blant de som utfører oppdragervold. Med både foreldre, barn og unge stuet sammen på trange leiligheter i hjemmet, er det tilløp til ulike konflikter.

– Alt dette samlet kan gjøre ting verre akkurat nå.

Redaktøren håper myndighetene ikke skjærer alle innvandrere over en kam, ettersom det gjelder et mindretall. Likevel er han tydelig på at barn ikke skal utsettes for vold selv om det er i oppdragelsesøyemed, ettersom det er ulovlig og farlig.

– Myndighetene er allerede i gang med en langsiktig strategi for å motvirke oppdragervold. De som har foreldre som kom før 2005, da oppdragelse ble en del av introduksjonsprogrammet, vil jeg tro er spesielt i faresonen.

LES MER HER:

---

Fakta:

---

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter