Oljeekspert: Liten tro på olje fra iskanten

– Jeg tror det er lite sannsynlig at det gjøres noe som helst i iskantsonen. Vi må huske på at vi om 20 til 30 år skal redusere oljeforbruket med 50 prosent hvis vi skal nå målene i Parisavtalen, sier Thina Margrethe Saltvedt.

Hun er tidligere oljeanalytiker, men jobber nå som sjefsanalytiker for bærekraftig finans i Nordea. Hun tror det vil bli vanskelig å få en god lønnsomhet for eventuelle oljeprosjekt i iskantsonen i fremtiden.

– For det første, har man hatt store problemer med å finne store nok funn til å kunne produsere så langt nord. For det andre, er det ingen infrastruktur som gjør det vanskelig å få oljen og gassen ut til markedet, sier Saltvedt.

Kompromiss i politisk betent sak

Regjeringen vil flytte grensen for oljevirksomhet i Barentshavet til der det i gjennomsnitt finnes havis 15 prosent av dagene i april måned.

– Med en grense ved 15 prosent isfrekvens tar vi bedre vare på miljøet og reduserer risikoen for å skade sårbar natur, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Den politisk betente saken handler i praksis om hvor langt nord det kan åpnes for boring etter olje og gass.

Under en pressekonferanse der regjeringen la fram nye forvaltningsplaner for havområdene, understreket klima- og miljøministeren at i Barentshavet har klimaendringene gitt seg utslag i en langtidstrend med økte havtemperaturer, minkende isdekke og store økologiske endringer, særlig i de nordligste delene.

Han sa videre at klimaendringene gjør at iskantsonen og artene som finnes der, blir mer sårbare for ytre påvirkning som for eksempel oljeutslipp.

Regjeringen går imot miljørådene

Vårt Land snakket med oljeanalytiker Saltvedt før regjeringen la fram sin kompromissløsning.

Regjeringens løsning har da ikke valgt å følge de faglige rådene til Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet, som har anbefalt å sette grensen til 0,5 prosent på grunn av de spesielt sårbare forholdene i dette området.

Oljedirektoratet har anbefalt å beholde dagens grense på 30 prosent, noe som i praksis ville innebære å flytte grensen lenger nord.

– Kan sees som en politisk markering

SVs Audun Lysbakken var klar i sin tale da han fikk høre om kompromissforslaget.

– Det er knapt til å begripe at Venstre, som kaller seg et miljøparti, kan gå med på dette. Vi frykter at regjeringen legger fram en gjennomboret iskant hvor de tillater svært risikofylt oljeboring innenfor noen av de mest sårbare og verdifulle havområdene vi har, sier Lysbakken til NTB.

– Er denne debatten blitt mer en måte for regjeringen å markere seg politisk, Saltvedt?

– Man kan muligens se det sånn. Hvis man ikke har tenkt til å produsere olje der på lenge uansett, ser jeg ikke hastverket i denne debatten i sin helhet. Så håper jeg at politikerne lytter til det miljøfaglige rådet. De har etter min mening det beste grunnlaget for å si hvor grensen for iskanten bør ligge, sier Saltvedt.

Iskantsonen er et «særlig verdifullt og sårbart område»

I forvaltningsplanen for Barentshavet er iskantsonen definert som et «Særlig verdifullt og sårbart område» (SVO).

Verdens naturfond omtaler iskantsonen som «et av de marine områdene i verden som er mest truet av klimaendringer.»

De skriver også at naturmangfoldet i området er spesielt sårbart overfor olje- og gassvirksomhet.

Saltvedt mener dette utgjør et dårlig utgangspunkt for lønnsom oljeproduksjon.

– Oljeforbruket skal ned og skepsisen til å produsere i utsatte områder øker og øker. Konkurransen om å dekke et avtakende oljeforbruk vil bli stor, og vi har ikke den billigste produksjonen i verden, minner Saltvedt om.

Oljenæringen ønsker ikke å drive med oljevirksomhet i iskantsonen

Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass skriver på sine hjemmesider at de ikke ønsker å drive med oljevirksomhet i iskantsonen.

De viser til at området produserer planteplankton, som dyreplankton, fisk, sjøpattedyr og sjølfugl utnytter.

Framtidige store oljeprosjekter vil kunne slite i konkurranse med olje fra Midtøsten

Saltvedt stiller spørsmål ved om fremtidige oljeprosjekter i iskantsonen vil kunne konkurrere med billig olje fra Midtøsten.

– Hvis man ikke skal ha noe aktivitet der de nærmeste 10 årene, så kan det hende denne debatten er helt unødvendig. Om ti til tjue år ser vi kanskje at grunnlaget for å bore etter olje i disse områdene ikke er til stedet, i tillegg tror jeg det blir vanskelig å få prosjektene i disse områdene økonomisk lønnsomme og konkurransedyktige med for eksempel billig olje fra Midtøsten.

– Jeg tror det er andre som kan levere billigere olje som ligger lettere tilgjengelig enn den eventuelle oljen som måtte ligge der om 10-20 år, sier Saltvedt.

LES MER:

* Kampen om iskanten - Dette handler klimastriden om

* ANALYSE: Høyt spill ved iskanten

* Regjeringen vil flytte iskanten sørover

---

Iskanten

• En kartfestet grensen for særlig verdifulle og sårbare områder nord i Barentshavet
• Iskanten setter i praksis grensa for hvor langt nord det åpnes for petroleumsvirksomhet
• I den gjeldende forvaltningsplanen er grensa satt der isen dekker minst 15 prosent av havoverflaten 30 prosent av dagene i april (Basert på satelittobservasjoner fra 1967 til 1989).
• Flere medier erfarer nå at en revidert forvaltningsplan for Barentshavet blir lagt fram denne uken.
• I planen kan det komme justeringer i definisjonen av iskant, som vil føre til at grensa blir flyttet lenger sør eller nord.

---