Nyheter

Koronaviruset reddet ringreven Netanyahu

Samtidig som sjakaler har gjenerobret parkene i Tel Aviv, har selveste ringreven i israelsk politikk bitt seg fast i statsministerstolen i ytterligere 18 måneder.

Begge deler henger nøye sammen med den globale koronapandemien. Sjakalenes uling i byparkene i Tel Aviv ble mulig etter at befolkningen i forrige måned forlot storbyrommet, for å isolere seg mot smitte i sine hus og leiligheter.

For fungerende statsminister Benjamin Netanyahu innebar virusspredningen både en helsemessig og politisk unntakstilstand. Den åpnet en mulighet som han kløktig utnyttet som resolutt leder i en krisetid, til å manøvrere seg ut av den politiske lammelsen som har preget Israel gjennom tre uavklarte valg på mindre enn et år.

Skal rotere ledelsen av kriseregjering

Mandag kunne en triumferende Netanyahu og hans konservative parti Likud underskrive en avtale med opposisjonsleder Benny Gantz og hans sentrumsorienterte Blått og hvitt-allianse, om å danne en «kriseregjering». Den skal i utgangspunktet styre de neste tre årene, med mulighet for forlengelse.

Der skal Netanyahu sitte som statsminister de første 18 månedene, mens Gantz blir visestatsminister og forsvarsminister. Deretter overtar Gantz som statsminister i andre halvdel av den spesielle regjeringsperioden.

For den tidligere forsvarssjefen Gantz blir det altså om halvannet år en forfremmelse til landets viktigste jobb, mens Netanyahu kan forlenge sin rekord som landets etter hvert desidert lengst sittende statsminister.

 

Korrupsjonstiltale fortsatt en verkebyll

Netanyahu øyner nå mulighetene til å forhale rettsbehandlingen av de tiltalene om bestikkelser, svindel og tillitsbrudd han har hengende over seg, men her er mye juridisk upløyd mark. Ifølge regjeringsavtalen skal Netanyahu kunne bli sittende som statsminister og senere visestatsminister under den pågående rettsprosessen, og han har sikret seg vetorett når det skal utpekes ny riksadvokat.

At Gantz skulle sikre den rettsforfulgte Netanyahu fortsatt statsministermakt, framstår for mange som et politisk tillitsbrudd, all den tid hans fremste løfte i de tre valgene det siste året har vært det stikk motsatte. Men koronaviruset forandret alt, og Gantz begrunner sitt omstridte valg med at epidemien krever at han samarbeider med Netanyahu.

Tilnærmingen til Netanyahu har ført til en kraftig avskalling i Gantz sin Blått og hvitt-allianse. Derimot synes den israelske befolkningen å være godt fornøyd. En meningsmåling viser at seks av ti velgere støtter samlingsregjeringen, mens bare to av ti er mot. Selv blant Blått og hvitt-velgerne støtter 57 prosent denne kriseløsningen.

Velgerne ønsker stabilitet

Dette avspeiler en sterk følelse blant israelere flest av at den politiske lammelsen nå har vart lenge nok, samtidig som ønsket om stabilitet er blitt forsterket av den pågående koronakrisen. Tilliten til statsministeren er imidlertid begrenset, ifølge målingen: Fire av ti israelere tror ikke at Netanyahu kommer til å overholde avtalen om å overlate statsministerjobben til Gantz om 18 måneder.

Netanyahu var resolutt og innførte raskt strenge restriksjoner mot smittespredning, og han økte sin popularitet i første fase av epidemien. Siden har tilliten sunket, også fordi smitten fikk spre seg ukontrollert blant ultraortodokse jøder, som blant annet har vært representert med helseministeren i regjeringen.

Totalt har Israel registrert under 200 døde av koronaviruset, altså svært lavt ut fra innbyggertallet på 8,6 millioner.

36 statsråder i rekordstor regjering

Både Likud og Blått og hvitt skal kunne ta med seg andre partier inn i regjeringen, som for øvrig vil få hele 36 statsråder og 16 visestatsråder.

Selv om det blir en noe mer sentrumsorientert regjering enn den avtroppende, er det langt fra noen liberal regjeringskabal som nå legges. Det åpnes for at annektering av store deler av den israelskokkuperte Vestbredden kan begynne allerede 1. juli, dersom det er greit for USAs president Donald Trump.

Planene er møtt med kraftige protester fra verdenssamfunnet, ettersom palestinske områder vil bli omgjort til et lappeteppe ispedd israelske bosetninger, som i henhold til folkeretten er ulovlige. «Etableringen av en israelsk annekteringsregjering betyr slutten på tostatsløsningen, og oppløsningen av rettighetene til Palestinas folk», skriver den palestinske statsministeren Mohammad Shtayyeh på Twitter.

Må bli enige på krevende områder

Handlekraften til den nye regjeringen vil trolig bli begrenset av indre stridigheter når de to blokkene må bli enige om viktig politikk. Samtidig er det et demokratisk problem at «kriseregjeringen» får mandater som vil kunne svekke nasjonalforsamlingen Knessets status som lovgivende myndighet og «kontrollorgan» overfor regjeringen.

Regjeringens oppgave med å lose landet ut av koronakrisen blir uansett formidabel. Så sent som i februar hadde Israel rekordlave 3,4 prosent arbeidsledige. En måned senere var ledigheten steget til over 25 prosent, og analytikere frykter at opp mot 20–30 prosent av disse ikke vil ha noen jobb å gå tilbake til etter krisen.

Israel er ikke alene om å stå foran krevende gjenreising av en midlertidig kollapset økonomi. Problemene forsterkes imidlertid av at landet allerede i utgangspunktet er et av de i verden med høyest økonomisk ulikhet, og med relativt lave ytelser til de som står uten arbeid.

LES MER OM SITUASJONEN I ISRAEL:

---

Ny regjering

  • Israels statsminister Benjamin Netanyahu og hans fremste rival Benny Gantz ble mandag enige om å danne en «kriseregjering» for de neste tre årene.
  • Ifølge avtalen skal Netanyahu og Gantz bytte på å være statsminister, med 18 måneder hver ved roret. Netanyahu starter som statsminister, mens Gantz blir forsvarsminister inntil han overtar statsministerjobben om halvannet år.
  • Kriseregjeringen kommer på plass etter et års tid med politisk stillstand. Statsminister Netanyahu skrev i desember 2018 ut nyvalg, etter at forsvarsminister Avigdor Lieberman og hans parti Yisrael Beiteinu forlot regjeringskoalisjonen.
  • Netanyahus høyreparti Likud og Gantz sin Blått og hvitt-allianse fikk ved valget 9. april i fjor begge 35 av de 120 plassene i Knesset. Ingen av dem greide å samle nok støtte fra andre partier til å kunne danne en styringsdyktig regjering.
  • Det samme gjentok seg etter nok et valg 17. september. Gantz avslo også en invitasjon om å danne samlingsregjering.
  • Et tredje nyvalg ble holdt 2. mars, men heller ikke det gav flertall til noen av de to blokkene i Knesset, før det nå er klart for en samlingsregjering.

---

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter