Kampen om iskanten: Dette handler klimastriden om

1. Hva er iskanten?

Enkelt forklart er iskanten der isen begynner i Barentshavet nord for Troms og Finnmark.

Hvor isen begynner varierer fra år til år og måned til måned, og kommer an på hvor kaldt det er i vannet, men også hvor kraftig vind det er. Vinden kan blåse isen lenger nord eller sør. Derfor gir det egentlig lite mening å snakke om en iskant, mens det gir mer mening å snakke om en iskantsone.

Det er dessuten ikke selve isen som gjør spørsmålet om iskanten betent, men de som lever der: fisken, sjøfuglen, selen, isbjørnen og hvalen.

Iskantsonen kalles en biologisk «hotspot» og er et viktig matfat for fisk, sjøfugl, sel, isbjørn og hval.

• I denne analysen av politisk journalist Per Anders Hoel kan du lese mer om hvorfor iskanten er blitt en så het potet i det politiske bildet. 

2. Hvor er iskantsonen?

Iskantsonen er overgangen mellom det åpne havet og isen i havet. Avhengig av vindretning og havstrømmer kan den bestå av alt fra små og store løse isflak som driver i et stort område, til en kompakt kant bestående av små isflak som er trykt sammen foran mer solid pakkis. Iskantsonen er svært dynamisk, og endringer kan skje i løpet av timer eller dager.

En regner iskantsonen til å være der mellom 15 og 80 prosent av havet er dekket av is, opplyser Norsk Polarinstitutt til Dagsavisen. 

3. Hvorfor er dette området definert som særlig verdifullt og sårbart?

– At et område får statusen som «Særlig verdifullt og sårbart område», betyr at dette er et spesielt viktig område for naturen og artene som lever der, forklarer seksjonsleder Ellen Øseth ved Norsk Polarinstitutt.

I forvaltningsplanen for Barentshavet er iskantsonen definert som et «Særlig verdifullt og sårbart område» (SVO).

Forvaltningsplanen er rammen for alt som skjer i Barentshavet. Det er en plan for hvor skipstrafikken skal gå, hvor det skal være tillat med oljevirksomhet, og hva som skal vernes.

I den planen som gjelder nå, er den sørlige grensen for iskantsonen tegnet inn på kart der det har vært is i 30 prosent av dagene i april måned, i tidsperioden 1967 til 1989.

Nå jobbes det med en oppdatering av forvaltningsplanen, og i det faglige grunnlaget for denne oppdateringen er det foreslått å bruke klimaperioden 1988 til 2017.

Så er det en faglig uenighet om vi fortsatt skal definere iskantsonens sørlige grense ved 30 prosent som før, eller endre dette til 0,5 prosent.

Med 30 prosent-grensen vil iskanten flyttes nordover, med 0,5-grensen vil den flyttes sørover.

• LES OGSÅ: Det går mot enighet i regjeringen om iskanten denne uken. 

4. Hvem bestemmer hvor iskanten går?

Det bestemmer politikerne. De har fått råd fra en gruppe eksperter kalt Faglig Forum. Her er det folk som representerer ulike interesser. Blant annet Miljødirektoratet, Oljedirektoratet og Polarinstituttet. Ekspertene er som sagt ikke helt enige om hvor iskantsonen skal settes. Grovt oppsummert ønsker de som støtter oljenæringens aktiviteter å beholde regelen om 30 prosent av dagene, mens de som setter miljøhensyn og artsmangfoldet først, ønsker en mer konservativ regel om at det ikke skal være is noen av dagene (0,5 prosent) der det skal være tillatt å lete etter olje, fordi området er så viktig for mange arter.

Klimaminister Sveinung Rotevatn (V) legger mye prestisje i å få en strengere definisjon av hvor iskanten skal gå. 

Miljømyndighetene i Faglig forum ønsker alle å flytte iskanten sørover, mens Oljedirektoratet er det eneste av Faglig forums tolv medlemmer som anbefaler iskantdefinisjonen som flytter iskanten nordover.

5. Hvorfor er det så mye uenighet om iskanten?

Også i Stortinget er det ulike meninger om hvor iskanten bør gå. Mens Venstre, KrF, SV, Rødt og MDG alle vil begrense oljevirksomheten og vil trekke grensen lenger sør, vil ikke Frp flytte iskanten en meter sørover. Men ingen av disse partiene avgjør denne saken.

Derfor er det knyttet stor spenning til hva Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet bestemmer seg for å mene om iskanten. Både i Høyre og Ap pågår det nå en debatt om spørsmålet. Dilemmaet politikerne drøfter, er hvordan de skal veie risikoen for den unike naturen og dyrene som er i iskantsonen opp mot oljenæringens interesser.

Når det faglige grunnlaget nå er levert, skal regjeringen legge fram en stortingsmelding. Den er forventet i denne uken. Deretter er det Stortinget som til slutt vedtar forvaltningsplanen der grensen for iskantsonen avgjøres.

6. Hva er konsekvensene av å flytte iskantsonen lenger sør?

Dette avhenger av hvor langt sør den flyttes.

– Hvis en flytter iskanten til det sørligste alternativet som er foreslått, vil åtte allerede tildelte leteliseneser ligge innenfor iskantsonen, sier Øseth.

Aker BP er et av selskapene som har fått lisens av myndighetene til å lete etter olje og gass i den delen av Barentshavet som kan bli stengt for olje- og gassvirksomhet hvis Stortinget vedtar å flytte iskanten lenger sør, opplyser pressetalsmann i Aker BP, Ole Johan Faret.

– I lisensen vi fikk tildelt av myndighetene i 2016 er det inkludert en forpliktelse om å gjennomføre en leteboring. Den planlegger vi å gjøre før sommeren. Hvis Stortinget vedtar et totalforbud, kan vi ikke det, sier Faret.

– Oljedirektoratet mener at store deler av oljen og gassen på norsk sokkel som ikke er funnet, befinner seg i Barentshavet. Det ligger enorme verdier under havbunnen der. Det tror myndighetene, og det tror industrien.

Goliat er foreløpig det eneste oljefeltet som er i drift i den norske delen av Barentshavet.

8. Hvor mye olje er funnet i Barentshavet?

Det er 40 år siden den sørlige delen av Barentshavet ble åpnet for petroleumsvirksomhet. Det er delt ut mange utvinningstillatelser, og det er boret 157 letebrønner i den åpne delen av Barentshavet, opplyser Oljedirektoratet.

Akkurat nå er kun to felt i drift: Goliat og Snøhvit. Det er gjort mange mindre funn, men ingen store.

Mer presist så er det funnet ca. 550 millioner standard kubikkmeter olje og gass i Barentshavet. Til sammenlikning er gigantfeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen i underkant av 410 millioner standard kubikkmeter.

Oljedirektoratet kartlegger også uoppdagede ressurser i alle havområder. Her er tallene usikre. I den sørlige delen av Barentshavet, som er åpen for petroleumsvirksomhet, anslår direktoratet at det kan være rundt 1.130 millioner standard kubikkmeter olje og gass som enda ikke er funnet.

9. Hva er konsekvensene av å flytte iskanten lenger nord?

Dersom revidert forvaltningsplan har det samme rammeverket for petroleumsvirksomhet knyttet til iskantsonen som i dag, vil dette åpne for petroleumsvirksomhet lenger nord enn i dag – og dét i et økosystem som er sårbart for et oljeutslipp, spesielt i gitte tider på året, forklarer Øseth.

– I et verst tenkelig, men lite sannsynlig, tilfelle kan hele artsbestander gå tapt om uhellet først er ute. Her handler det om hvor stor risiko politikerne er villig til å ta, sier seksjonslederen ved Norsk Polarinstitutt.

Iskanten er blitt en viktig symbolsak for klimabevegelsen. 

10. Hvordan virker dette økosystemet?

Iskantsonen kalles en biologisk «hotspot» og er et viktig matfat for fisk, sjøfugl, sel, isbjørn og hval. Grunnen til det er at sola kommer bedre til der isen sprekker, og bidrar til at algene rett under isen blomstrer skikkelig opp. De trives også i det ferske vannlaget rett under isen. Algene blir spist av krepsdyr, som igjen er god mat for arter lenger opp i økosystemet. Noen hvaltyper spiser krepsdyr, noen seler spiser også bunndyr som skjell, og selen er god mat for isbjørnen. Alle disse dyrene kommer til iskanten for å spise og mange føder barna sine der.

– Noe av den helt nye kunnskapen vi har nå, er at vi vet mer om hvilke dyr som trives best i ulike deler av iskantsonen, forklarer Øseth.

Isbjørnen, for eksempel, trives best der det er 40-80 prosent is. En annen art som er eksepsjonelt sterkt knyttet til isen, er ismåken.